Slik gjøres aksjehandel i praksis

AKSJESKOLEN 4: Hvordan går man frem for å kjøpe seg aksjer?

En aksjemegler kjøper og selger aksjer på vegne av sine kunder, men mer og mer av meglerjobben gjøres nå av datamaskiner. Det kan spare deg for penger.
En aksjemegler kjøper og selger aksjer på vegne av sine kunder, men mer og mer av meglerjobben gjøres nå av datamaskiner. Det kan spare deg for penger.

I Aksjeskolens tre første deler har vi gått gjennom generell grunnkunnskap om aksjehandel. Del fire er mer praktisk orientert - om hvordan man kjøper seg aksjer.

Aksje-NM starter tirsdag 15. juni og frem til det vil E24 skrive om hvordan aksjemarkedet fungerer gjennom artikkelserien "Aksjeskolen".

Gikk du glipp av de første tre delene av Aksjeskolen? Les dem her:

Netthandel eller megler?

De siste årene har det blitt stadig vanligere å handle aksjer selv via internett, i stedet for å ha en egen megler.

Fordelen med internetthandel er at prisene er langt lavere enn å bruke en ordinær aksjemegler, fordi man gjør mer av jobben selv.

Hos flere meglere får kundene også tilbud om analyser av enkeltaksjer og ukentlige aksjetips fra egne eksperter, så også som internettkunde kan man få tips til hva man bør investere i.

Å følge med på slike analyser gjør det langt enklere å vurdere hvilke aksjer det er smart å eie, men husk at også ekspertene ofte tar feil.

Les også: Nettmeglerne spiser markedsandeler

"Kurt"

Det nytter ikke å troppe opp personlig hos Oslo Børs om man vil kjøpe aksjer, man må gå gjennom et meglerhus som har en avtale med Oslo Børs om at de kan kjøpe og selge aksjer.

For å kjøpe aksjer må du derfor betale et meglerhus for å kjøpe aksjene for deg. Et slikt meglerhonorar kalles kurtasje, eller "kurt", som proffene ofte sier.

Kurtasjen for internetthandel er mye lavere enn vanlige meglertjenester.

DnB Nor Markets og Nordnet, to av de største meglerhusene i Norge, tar begge 0,05 prosent av handelssummen i kurtasje for internetthandel fra sine småkunder. De har imidlertid en minimumskurtasje per handel på 95 kroner.

Det betyr at handler du aksjer for 100.000 kroner må du ut med 95 kroner i kurtasje, selv om 0,05 prosent av kjøpesummen egentlig er 50 kroner.

Hos Netfonds er minimumskurtasjen 49 kroner, mens Skandiabanken tar 69 kroner i kurtasje uansett størrelse på aksjehandelen.

Handler du aksjer hos en megler blir det langt dyrere.

Her tar DnB Nor 0,5 prosent i kurtasje, ti ganger så mye som internettkurtasjen. Minimumskurtasjen deres er da 500 kroner, fem ganger mer enn minimumskurtasjen for netthandel.

Disse prisene er imidlertid bare veiledende, og større kunder som handler aksjer for flere millioner kroner får gjerne forhandlet ned kurtasjen dramatisk - noen ganger så lavt som 0,1 prosent.

Å eie aksjer er gratis, så kostnadene er bare knyttet til kjøp og salg av aksjer.

Aksjehandel i praksis

For å komme i gang med aksjehandel må man opprette et kundeforhold med et meglerhus. Det fins egne internettmeglerhus, som Nordnet og Netfonds, i tillegg til at mange av de store bankene også tilbyr internetthandel til sine kunder.

- Det er enklere å kjøpe aksjer på internett enn å betale en regning i nettbanken, sier daglig leder i Nordnet Anders Skar til E24.

Etter å ha opprettet en aksjehandelskonto hos en av disse meglerne må man overføre penger fra bankkontoen sin til aksjehandelskontoen, og når det er gjort er man klar til å begynne å kjøpe aksjer.

Det er to ting man må bestemme seg for før man legger inn en bestilling: antall aksjer man vil kjøpe og hvor mye man vil betale per aksje.

Med mindre man har tenkt til å gjøre svært kortsiktig profitt kan man trygt bruke aksjekursen man finner på for eksempel E24 Børs. Disse kursene er 15 minutter forsinket. Proffene er gjerne opptatt av å time kjøpet perfekt for å spare en tiøring eller to, men for langsiktige investorer har neppe slike summer all verdens å si.

I tillegg er man på Oslo Børs sikret den beste kursen, så selv om man legger inn et bud som er for høyt vil man få kjøpt aksjen til den rimeligste tilgjengelige prisen.

Hvor mange aksjer man vil kjøpe avhenger naturlig nok at hvor mye penger man vil investere i aksjen. Om man deler det beløpet man vil investere på den aktuelle aksjekursen får man det antallet aksjer man bør legge inn bud på.

Når man har lagt inn en aksjekurs og et antall aksjer man bil kjøpe eller selge tar det bare brøkdeler av et sekund før den er gjennomført. Vel å merke hvis det finnes noen som er villig til å selge aksjene til den kursen du er villig til å by.

Les om kampen for millisekundene i Oslo Børs' serversystem: Meglerhusene kjemper om serverplass

Skatteregler

Mange lurer på om det er mange skjemaer å fylle ut hos Skatteetaten om man kjøper og selger aksjer.

Det er et par ekstra ting å passe på, men det er ingen stor jobb å holde oversikt over det man må passe på.

Ifølge Lise Halvorsen, informasjonsdirektør i Skatteetaten, skal aksjonærer normalt motta en ferdigutfylt oppgave over hvilke aksjer en eier i de selskapene som er notert på Oslo Børs, og så lenge skjemaet er korrekt utfylt trenger man ikke å foreta seg noe.

Eventuelt utbytte og formuesverdien av aksjene skal være ferdigutfylt i selvangivelsen, mens man må selv overføre gevinst eller tap ved salg av aksjer til selvangivelsen.

Fortjeneste på kjøp og salg av aksjer beskattes med 28 prosent, og om man taper penger på aksjeinvesteringene kan man trekke fra 28 prosent av tapet på skatten man må betale det året.

Skatten betales først når fortjenesten realiseres, altså det året aksjene faktisk selges.

Les mer om aksjer og skatteregler hos Skatteetaten: Alt om aksjer (ekstern lenke)

Del 5 i Aksjeskolen handler om man bør spare i aksjefond eller investere i aksjer på egen hånd.

Tirsdag 15. juni starter E24 opp Aksje-NM. Da kan du konkurrere med andre investorer om premien på 50.000 kroner

Meld deg på konkurransen fra på aksjeNM.no.

Hold deg oppdatert på børsutviklingen på E24.no

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå