Alt vi har er ikke nok

"Vi har alt, og det er alt vi har."

Det har artisten og forfatteren Ole Paus sagt. Det kan være langt mellom lykken og de fulle handleposene.

Fra 1999 til i fjor steg det private forbruket i Norge med 40 prosent. Spørsmålet er om lykken steg like mye? Og klarer vi i det hele tatt å måle om vi er blitt 40 prosent lykkeligere siden 1999?

Både økonomer, andre faggrupper, internasjonale organisasjoner og politikere jakter stadig hardere på lykken og velværet. Da trengs det mer enn statistikkens harde tall for samlet verdiskaping pr. innbygger (bruttonasjonalprodukt-BNP).

Vil måle

29. oktober la Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) frem et "veikart" for det videre arbeidet med å måle velferden på en bedre måte. Her hjemme har høstens nasjonalbudsjett for 2010 syv sider om livskvalitet.

Professor Ottar Hellevik ved Universitetet i Oslo ga i fjor ut den vitenskapelige boken "Jakten på den norske lykken". Hellevik prøver med tall å måle endringer i lykken fra 1985 til 2007.

–All statistikk viser at tilgangen på materielle goder har økt kraftig de siste 20 årene. Til tross for dette er lykkefølelsen folk forteller om, ganske stabil. Materiell velstand og lykkenivå beveger seg ikke oppover i takt. Det er andre forhold som i stor grad nuller ut effekten av høyere materiell velstand, sier han.

Spør om lykke

Grunnlaget for Helleviks bok er de store spørreundersøkelsene fra Norsk Monitor. Disse har Synovate (tidligere MMI) gjennomført annethvert år siden 1985. Folk blir spurt om lykken de føler og en rekke forhold som kan tenkes å påvirke den. Antall spurte har økt fra 2200 i 1985 til 4000 i de siste undersøkelsene.

Hellevik skiller mellom hvordan vi har det materielt og hvordan vi tar det.

–Høyere velstand er en enkeltfaktor som klart bidrar til å øke lykkefølelsen. Men spørreundersøkelsene viser at i lange perioder stiger vår egen oppfatning av hva vi trenger enda mer. Da synker lykkefølelsen, sier han.

Svarene i årene 1985–2007 viser:

* Andelen "meget lykkelig" varierer mellom 20 og 23 prosent.

* Andelen som svarer "ganske lykkelig" ligger mellom 65 og 70 prosent

* Andelen som svarer "ikke spesielt lykkelig" eller "slett ikke lykkelig" svinger mellom 9 og 12 prosent.

Hellevik bruker differansen mellom andelen "meget lykkelig" og de to andelene i bunnen som et mål på lykkenivået.

–Dette målet viser at lykkenivået var helt stabilt fra 1985 til 2001. Deretter har lykkefølelsen steget til et litt høyere nivå. En viktig forklaring er at "nok er nok".

Våre krav stiger ikke lenger i takt med velstandsveksten. Verdiene har endret seg i retning av mindre materialisme. Dermed blir vi mer tilfredse med vår materielle situasjon, i motsetning til situasjonen på 1990-tallet, sier Hellevik.

Presidenten spør

I Frankrike spør selveste presidenten om måling av velferden og fremgangen. Nicholas Sarkozy opprettet derfor i februar i fjor en stor kommisjon for å drøfte om dagens statistikk gir gode svar.

Professor og nobelprisvinner Joseph Stiglitz har ledet arbeidet.

Tidligere i høst fikk Sarkozy svar i form av en tykk rapport med en rekke forslag om bedre målemetoder. BNP pr. innbygger blir for snevert.

Det er dette arbeidet OECD skal ta videre gjennom "veikartet" som ble vedtatt for noen uker siden.

Mer lykke

Så hva skal til for å øke lykken i Norge?

Etter å ha analysert det store datamaterialet fra Synovate på kryss og tvers, prøver Hellevik seg.

–Tiltak som kan få småbarnsforeldre ut av tidsklemma, er viktig. Ordninger som gjør at en kan disponere mer av livsinntekten mens barna er små, vil også være gunstig. Nå er det motsatt: Inntektene er lavest når behovene er størst, sier han.

Trivsel i lokalmiljøet, tiltak som fremmer god helse og tiltak for mindre stress på jobben kan også øke lykken.

–Det er viktig å motvirke det kommersielle presset. Lykke handler i stor grad om å være fornøyd med alle de tingene vi tross alt har, sier Hellevik.

Hans eget lykketips til førjulstiden er å skjære ned på julehandelen. Sparte penger kan folk gi til gode formål, og spart tid kan brukes på hyggelig samvær.

Les flere nyheter på E24.no