
Betongens venner
Sementproduksjonen står for 5 prosent av klodens CO2-utslipp. I fremtiden kan sement bli et redskap i å fjerne drivhusgassen.
Sivilisasjonene er bygget på betong. Betong er det geniale stoffet som oppstår når man blander sement, sand, stein og noen tilsetningsstoffer.
Betong gjør at vi kan bygge nesten hva vi vil
Betong gjør at vi kan bygge nesten hva vi vil, materialet er både sterkt, formbart og lett å produsere. Dessverre står produksjonen av sement for 5 prosent av klodens samlede CO2-utslipp.
I den tradisjonelle prosessen der sement lages ved å brenne oppmalt kalkstein slippes det ut (i snitt) omlag 0,8 tonn CO2 per tonn produsert sement.
Sement har den egenskapen at det absorberer CO2 og i løpet av sitt kretsløp tar det opp i seg omlag 0,4 tonn CO2. I Norge kan sement produseres ved hjelp av elektristet fra vannkraft og derfor kan produksjonsprosessen gi mindre CO2-utslipp enn i mange andre land, men fortsatt blir fortsatt nettobidraget på rundt 0,3 tonn CO2 per tonn sement.
Nå skjer det imidlertid mange interessante ting innen det materialteknologiske feltet. For det første er det alternativer allerede i markedet som ikke har så store utslipp av CO2, for det andre så er forskningen i feltet lovende.
"Sement kan gå fra være en signifikant utslipper til å bli en signifikant absorberer" sier Nikolaos Vlasopoulos, forskningsleder i det britiske selskapet Novacem til The Guardian. Novacems teknologi benytter ikke kalkstein, men magnesium silikater.
I produksjonsprosessen slippes det ut mindre CO2 enn når Portlandsement lages, ca. 0,5 tonn per produsert tonn sement. Det store her er imidlertid egenskapene i bruk, da absorberer denne nye sementen faktisk 1,1 tonn CO2 per tonn sement. Det betyr at ett tonn av denne sementen fjerner 0,6 tonn CO2.
Et annet og mer mystisk foretagende, omgitt av en haug av patenter og mye hemmelighold, er Calera. Dette selskapet hevder at de ved å simulere naturens prosesser med å bygge koraller klarer å fremstille ett nytt byggemateriale med de samme egenskapene som betong.
Ideen er å pumpe CO2 gjennom sjøvann, da vil CO2 reagerere med magnesium og kalsium, og slik danne kalsiumkarbonater. Det høres ut som sci-fi, men heldigvis er det ikke det. Selskapet er seriøst og har nettopp gjestet Norge og hatt samtaler med Norcem.
IPCCs siste rapporter om klimaet er ikke hyggelesning, og derfor er det desto mer gledelig å lese om slike materialteknologiske fremskritt. Det er åpenbart at det eneste som gjør at denne typen teknologi kan vinne frem, er høye kostnader ved CO2-utslipp.
Det må rett og slett bli lønnsomt å utvikle ny teknologi, slik Novacem og Calera er eksempeler på. Det hadde jo vært strålende om alle de nye byggene som popper opp, bidro til å senke CO2-innholdet i atmosfæren, og ikke som i dag, der de har den motsatte effekten.
Det er på tide å være teknologioptimist.

Bernhard L. Mohr
Bernhard L. Mohr
Even Landre












Kjell-Magne Rystad
Statlig eierskap er problematisk