Bil

E24 tester Aston Martin Rapide: Så vakker - så eksklusiv Les mer

MUSKELBIL: SYNS I TERRENGET: Chevrolet Camaro er en bil som blir lagt merke til. (Foto: Morten Abrahamsen)

SYNS I TERRENGET: Chevrolet Camaro er en bil som blir lagt merke til. Foto: Morten Abrahamsen

Chevrolet Camaro: Trynefaktor

Blir du ikke barsk i en Camaro, blir du det aldri.

Bil

Morten Abrahamsen

Publisert: 29.05.10 12:28, Oppdatert: 29.05.10 18:08

AGGRO: Får du denne i bakspeilet, flytter du deg. (Foto: Morten Abrahamsen)

Fakta: Chevrolet Camaro 2SS RS

Pris: ca 1.100.000

Hestekrefter: 426

Sylindre: V8

Volum 6162 ccm

Dreiemoment: 420 Nm ved 4600 o/min

Toppfart: over 250 km/t

0-100: 4,7 sekunder

Forbruk: 1,4 l/mil (by), 1,17 l/mil (landevei)

Vekt: 1746 kilo

Hvorfor

Maksimum barsk

Muskelbil tradisjon

Ur-amerikansk

Hvorfor ikke

Kjøreegenskapene er ikke all verden

Kvalitetsfølelsen så midt på treet

Bildeserie Chevrolet Camaro 2SS RS

Se bildene her! bildeserie

Annonse

Regnskapstall og nøkkelpersoner

Midt i sin verste krise kom General Motors med denne bilen, en Chevrolet Camaro, basert på en idé som er like gammel som Barack Obama. En muskelbil med aner til 60-tallet, da alle amerikanske bilprodusenter, og det var mange flere enn det er i dag, til enhver til hadde slike biler i sortimentet.

Steintøff

Dette var biler som ikke var spesielt sofistikerte, basert på en eksisterende familiebil, men med et steintøft ytre og til tider absurde motoriseringer. Første generasjon Chevrolet Camaro, som ble laget fra 1966 til 1969, kunne man få med en sjuliters V8 på 430 hestekrefter. Dette var biler som ikke var spesielt dyre, men voldsomt sterke. Perfekte for å vinne lyskryss eller cruise på lange, rette veier.

Australsk

Den nye Camaroen er retro i tanken, men den likner ikke særlig mye på stamfaren. Uten at det gjør den mindre barsk.

Dagens bil er femte generasjon. Den ble først vist som en konseptbil i 2006, og ble lansert i fjor, som en 2010 modell, det var da syv år siden modellen sist hadde vært på markedet.

GM på veien igjen

Bilen følger det klassiske oppsettet med to dører, fire seter og bakhjulstrekk. Noe som faktisk ikke følger tradisjonen er at bilen har uhavhengige fjæringer på alle fire hjul, den er samtidig basert på GMs Zeta-plattform, noe som gjorde at det var den australske enheten til GM, Holden, som gjorde det tekniske arbeidet på bilen.

Aggro

Bilen er skikkelig rett-i-trynet. Fronten er herlig aggro, og i denne fargen er det ingen fare for at noen skulle overse bilen. Den er og relativt stor, rundt 480 centimeter lang og over 190 centimeter bred. Hvis noen av en eller annen grunn ikke har fått med seg bilen, blir det en slutt på det når man vrir om nøkkelen. V8-eren høres ut som en motor skal, i en bil som dette.

Mer bilstoff på E24BIL

6,2 liters motoren på 420 hester har alle de elementer man skal ha i en bil som dette. Lyden, trøkket og rett og slett det riktige i at det er nettopp en slik motor under panseret. Man kan få den med en V6 motor på 304 hester, men skal man først ha en slik bil, så blir det litt feil og ikke ha en V8.

Nygammel

Designmessig er bilen gjennomført, utvendig er det rene, aggressive linjer og inni er det en litt merkelig, men kul, nygammel stil. Med mengder av klokker og et passe enkelt nivå av sofistikering. Det er plast og atter plast. Helt greit, for i biltypens ånd, skal det ikke være kostbart og fancy.

På veien merkes det at bilen er ganske stor, dette er ikke en nett og spenstig sportsbil, det er en tungt motorisert amerikaner, på 1746 kilo.

Brunst

På rett vei går det fort, om man vil. Lydbildet under akselerasjon er brunstig. Det dundrer og braker. Bilens størrelse gjør at den ikke føles superrask, selv om null til hundre går på under fem sekunder. Når man kommer til litt mer svingete vei, blir bilen noe avkledd. Den krenger og duver, det er ikke mye stram sportsholdning. Det er spennende. Kall meg gjerne feig, men jeg satt med en følelse av at bilen plutselig ville slippe om man tråkket til, og det er ikke noe man ønsker på en relativt smal og uoversiktelig vei. Det ser kult ut å komme bredt gjennom svingen, men ikke noe som frister om man vet det kan komme biler i mot.

På motorvei opplevde jeg at alle biler som lå foran meg la seg inn, dette er en bil som gjør inntrykk i bakspeilet.

En opplevelse

Chevrolet Camaro er en opplevelse. Det er ikke noe vanskelig å finne negative ting med den (rattet er ikke noe godt å holde i), men det er likevel noe irrelevant. Dette er en bil som like mye er framtoning som andre ting. Man ser etter noe annet i denne enn man gjør i en Lotus , og er man svak for americana, er Camaro midt i blinken.

Den befinner seg i et annet rom enn europeiske sportsbiler, det finnes rett og slett ingen fra vårt kontinent det er riktig å sammenlikne med. Mer naturlig er det å se den mot Dodge Challenger, og der er det ganske likt. De har like kjøreegenskaper og har begge to et ytre som er på vei bort til å denge en irriterende fyr. Camaroen har vel et litt mer hissig åsyn, men ellers har de mye felles.

Totalpakke

Blant annet at de ikke importeres på vanlig vis til Europa. Denne Camaroen har Ferdinand motor i Bergen tatt inn. Med avgifter regner de med at den vil koste drøyt 1,1 millioner norske kroner. Om dette er dyrt eller billig avhenger av øynene som ser. Du får veldig mye amerikansk bil og tradisjon for pengene, på godt og vondt.

Men herregud så tøff man føler seg bak rattet i en sånn bil. På en helt annen måte enn i de aller fleste andre biler. Det er en totalpakke for dem som digger å stikke seg fram. Bilen er for dem som spiser biffen blodig, med bernaise.

Følg E24s biljournalist på Twitter: mortab

Test av Dodge Challenger SRT8