Go-cart med 420 hester

Audis første forsøk i den vassere enden av sportsbilskalen, i etasjen under supersportsbiler, er kort og godt et forbasket godt et. Faktisk så bra at Porsche må forvente overløpere fra sin ikoniske og nær sagt alltid fantasiske 911 modell. I hvert fall fra dem som vurderer Carrera 4S.

For plutselig virket veldig mange sportsbiler gammeldags, den rent visuelle utformingen av R8en er temmelig rå. Man kjenner igjen den dype Audi grillen, men ellers er det ikke mye som slekter på Audis heller konservative sortiment. Det er en bil som syns. Reaksjonene fra omgivelsene er ganske utrolige. Man føler seg som en superstjerne. Rett og slett beglodd. Det hoies og viftes og vinkes og jubles. Det skjer ikke med mange biler. Man må opp i supersportsbilklassen, med virkelige eksotiske saker for å oppleve det samme.

Se bilder av Audi R8 R-tronic her.

Publikumsfavoritt

Dette er tøft og pinlig. Det siste er naturligvis avhengig av hvor glad man er i selveksponering, men det bør man være om man har planer om å skaffe seg en Audi R8. Flere ganger måtte jeg avbryte forsøkene på å ta bilder av bilen, det ble så mange linselus at det bare så merkelig ut. Stopper man for å gjøre noe som må gjøres med jevne mellomrom, nemlig å fylle bensin, kommer det garantert bort noen som vil prate bil. Da jeg stoppet den i gaten der jeg bor, kjørte biler rundt kvartalet flere ganger for å få glimt av bilen.

Dette kan være viktig for noen, men det viktigste, selve lakmustesten, er naturligvis hvordan den er på veien. Det ytre avslører en del, den er lav, bred og relativt kort. Hjulene sitter i hvert hjørne, og motoren sitter bak seteryggen. Klare indikasjoner på at dette er et seriøst kjøretøy.

Vekt er viktig, og den er relativt lav, litt over halvannet tonn, dette skal dyttes av gårde av en V8er på 4,2 liter som yter 420 hester, via alle fire hjul. Null til hundre på 4,6 sekunder. Dette holder mål. Men det store er kjørefølelsen.

Les også: Norges dyreste bruktbiler

Usedvanlig balansert

Bilen har en fantastisk balanse. Kjør hardt inn i en sving og bilen følger rattet ned til minste detalj, direkte, uten noen form for forstyrrelser. Med sitt lave tyngdepunkt krenger ikke bilen en tomme, den ligger dønn flatt. Jeg tør ikke tenke på hvor hardt man må kjøre for å få den til å nå sin grense. Det som er helt vilt er hvor lekende lett det virker for bilen, det er akkurat som det ikke lar seg gjøre å presse den hardt. Oppsettet til bilen er utrolig bra, det blir som en go-cart med 420 hester. Og det er ikke noe som gir seg om man er i høye hastigheter heller. Det britiske sportsbilmagasinet Evo kjører alle sine testbiler på samme bane, og der plasserte R8 seg rett etter Ferrari Enzo (og foran for eksempel Köenigsegg CXX og Lamborghini Gallardo).

Imponerende

Motormessig er den ikke oppe blant supersportsbilene, ja du får "familiebiler" med langt større motor (Audis toppmodell i A6-serien, RS6, som kommer senere i høst har nærmere 600 hester). Men det er ikke bare muskler som teller. Det er bare å se hva Ferrari tenker om framtiden, det er mindre og lettere biler som er greia. Trolig la Buggati Veyron med sine 1000 hestekrefter og to tonn bilen den akselererende trenden om størst mulig motor død. Får man bort vekt, er det utrolig mye letter å få bilen til å gå bra, både rett fram og ikke minst i svinger.

Etter noen mil på svært svingete veier med liten trafikk blir man helt skjelven, jeg kan vanskelig tenke meg at det er mulig å ha de morsommere bak et bilratt. R8en er rett og slett en dypt imponerende sportsbil. Audi har valgt å ligge lavt med teknoting også, man har to moduser, vanlig og sport, og man trenger ikke å gjøre noe annet en å vri om nøkkelen for å få alt bilen har by på. Befriende når en rekke andre produsenter spekker bilen med så mange duppeditter at man trenger en 1000 siders brukermanual for å få bilen til å trille.

Les også: Audi ypper med BMW

Ikke for pendling

Og så er den selvsagt fantastisk upraktisk. Du får med deg 100 liter bagasje, den er så brei at det er usedvanlig mye lirk å få den parkert. Overgangen mellom første og andre gir er ikke spesielt myk, de usedvanlig feite dekkene er ikke akkurat noe for bykjøring og bensinforbruket er ikke av de aller verste, men man bør nok ha god oversikt over hvor stasjonene finnes om man skal på langtur.

Audi hadde satt fore seg å lage en brukervennlig sportsbil og det har de klart på det planet hvor man tenker rene kjøreegenskaper, sittekomfort og ubesudlet kjøreglede. Men man trenger vel ikke å se på den i mer enn et par sekunder for å skjønne at dette ikke er noen bil man bruker til pendling.

Følg E24s biljournalist på Twitter: mortab