
En ny start
Saab 9-5 har en tung bør på sine skuldre, noe den ikke kan bære alene, men bilen viser at det er liv laga.
For et drøyt halvår siden var jeg og mange med meg sikre på at Saab var historie. Merket var dumpa av General Motors og Koenigsegg-dealen gikk i vasken. Det så virkelig ut som det ganske så stolte merket var borte.
Så kom nederlandske Spyker og resten er - ikke akkurat historie - men en ny start. Dermed føles egentlig den helt nye 9-5 modellen som en større begivenhet enn den strengt tatt er. Modellen får og en byrde den ikke kan bære, for dette er ikke modellen som skal redde Saab. Hadde det vært tilfelle hadde de vært ute å kjøre før det nye eventyret hadde vært i gang.
Kan ikke redde alt alene
En eneste modell i øvre sjikt kan ikke redde en hel fabrikk. Det den kan er å vise om de har noe å hente, om det er en Saab, om de er i stand til å lage en bil som kan få tilbake litt tro på merket, litt egenart og kanskje finne noen flere kunder enn dem som allerede eier en 9-5.
Les også: Hver tredje sa nei til Saab-jobb
På bilder virker 9-5 litt dorsk, formene er glatte og amerikanske. I virkeligheten kommer bilen bedre fram. Det er en diger bil, over fem meter lang, samtidig får man lettere øye på detaljarbeidet som er fint. Fronten levner ingen tvil om hvem som har laget 9-5 og hekken er stilig. Stripen av baklys som er strukket fra hjørne til hjørne er elegant og den demper inntrykket av at den har en svær bakende.
Fikse detaljer
Rundt vinduene har de variert material og farge, noe som og bryter opp og demper det tunge inntrykket. Inni har de og fått sving på sakene. Der 9-3 virker håpløst utdatert – hvilket den jo er – er 9-5 langt mer på nett med tiden. Som en fiks detalj har bilen nøkkelløs start, og startknappen er plassert på midtkonsollen, der man tidligere stappet inn nøkkelen. Slike små vink til historien er bra. Muligheten til å få speedometeret til å se ut som en høydemåler (eller hva det nå heter) i et fly er et annet knep.
Les også: Test av Saab 9-3X
Ellers er kanskje materialvalget i overkant simpelt på dashbordet, hardplast er ikke veldig 2010. Den ganske formidable mengden knotter som er strødd utover midtkonsollen er heller ikke helt i tiden. De fleste andre prøver å samle disse i en joystick liknende bryter.
Diger
9-5 er svær og det merker man på flere vis. Innvendig er det godt med plass, og på veien er den ingen sporty bil. Nærmere to tonn med akslinger som sitter et godt stykke unna bilens ytterpunkter gjør at den er litt nervøs om man foretar en kraftig innbremsning, og det samme i svinger om man trøkker til.
Mer bilstoff på E24BIL
Bilen vi prøvde hadde firehjulstrekk, hvilket kurerer understyring, men det er grunn til å tro at en forhjulsdrevet versjon vil ha et innslag av dette. Det er ingen sporty familiebil alá BMW, mer som en Audi A6. Noe som trolig stemmer med det Saab har ønsket og. De sier i hvert fall at de har priset den mot A6.
Er en Saab
Det som er gledelig er at det føles som en Saab. De har klart å drysse inn nok detaljer til at man ikke har noe problem med å tenke at Saab i 9-5. At den står på en General Motors plattform, den samme som Opel Insignia, spiller liten rolle. Det vil være tilfelle med alle Saab modeller som kommer. En så marginal produsent som Saab brekker nakken på å utvikle slike ting selv. Ønsker man at Saab skal eksistere er dette noe man må akseptere.
For øvrig virker 9-5 mer eksklusiv enn Insignia om noen lurte på det.
Trenger fler motorer
Motoren vi prøvde, en bensinturbomaskin på to liter, som man og finner i Insignia, er ikke sterkere enn den bør være. Og det er sier jo litt om bilen når motoren er på 220 hester. For den føles ikke spesielt sprek. Til turbomotor å være har den et veldig lineært drag. En litt døll motor rett og slett. Kanskje riktig til bilen, i form av at den er lett å kjøre komfortabel, men ikke noe for den som ønsker å kjøre en smule inspirert.
Les også: Kjøper Saab for 2,3 milliarder kroner
Samtidig er nok dette en maskin som ikke er spesielt viktig i det norske markedet. Men ved introduksjonen er de eneste andre alternativene en 160 hesters turbodiesel, noe som høres snaut ut, i tillegg til en bensinturbo på 300 hester til godt over millionen. Det er ventet en turbodiesel på rundt 200 hester, det kan tenkes at det er en mer ideell motor for bilen. Motoren vi prøvde var tørst, og får man noenlunde like ytelser fra en diesel vil den ganske så sikkert være mer økonomisk.
Lettelse
På en måte var det en lettelse å kjøre 9-5en. Det viste seg å være en Saab, ikke bare en amerikaner med Saab-merke. Det må komme mer fra Trollhättan om merket skal ha noen sjanse. Og det gjør det. I løpet av neste år kommer en SUV, ikke noe som gir så veldig god Saab klang, men trolig en nødvendighet i dagens marked. Så, om to år, kommer bilen som virkelig blir viktig. En ny 9-3. Det er nok den som kan være Saabs virkelige redningsbil.
Følg E24s biljournalist på Twitter: mortab
Tester av konkurrenter:
Flere Saab-tester
Anna Sandvig Brander
SIX News
E24
Ole Martin Skaug











Jacob Lund
IOC! Stopp dette!