Når Ferrari tenker på familien

På Østlandet har høsten vært fin og mild. Man har kunnet kjøre på sommerdekk til langt ut i november og frost er et minne som går tilbake til den tiden da Saab produserte biler.

Ikke noe problem å ta med seg en kliss ny Ferrari FF nå, tenkte jeg for ikke lenge siden.

Tørre veier og noen plussgrader er ikke noe problem. Best er det selvsagt med varmt og godt underlag, men realistisk sett så innså jeg at det nok lå vel et halvt år frem i tid, og når man har et stående tilbud om å prøve en Ferrari med en V12 motor på 660 hestekrefter blir man ikke så veldig tålmodig.

To minus

Jeg vet det er litt kjedelig å prate om været, men det skulle vise seg å ha en litt for viktig rolle denne gang.

For dagen opprant og den sammenfalt med den første skikkelige frostnatten, som skulle vise seg å bli en frostdag også.

To minus viste termometeret i Ferrarien, mens det var en lumsk skodde på utsiden og sommerdekk mellom meg og asfalten.

De veiene som kunne by akseptabelt veigrep var motorveier og veiene inne i byen. Ikke så veldig spennende.

Mer bilstoff på E24BIL

Dette er en bil som gjør null til hundre på godt under fire sekunder og passerer 200 etter elleve og det stopper ikke før man ligger i 335 kilometer i timen. Syke prestasjoner som det er lite aktuelt å sjekke om stemmer.

Glasur

Det som er gøy med biler av denne art er å ta dem med på noen fine bakveier man kjenner godt. Hvor asfalten er god, svingene mange og trafikken minimal.

Veier som denne dagen var dekket av en glinsende glasur.

Selvsagt har denne bilen et ess i ermet i forhold til alle andre Ferrari før den, firehjulstrekk. Det bare det at den også skal stoppes, og med en pris på fire millioner kroner og en egenvekt på nær 1,9 tonn, er det en og annen tanke rundt en potensielt kjip telefonsamtale som dukker opp når man merker at den beveger seg ut i en firehjulssladd mens man gir litt gass i 20 kilometer i timen.

Flere biltester

Så dette må i høyere grad betraktes som en prøvesmaking, ikke en test.

HYPERFUNKSJONELL: Interiøret i en Ferrari har funksjonalitet som hovedpoeng. De har nå samlet mest mulig på rattet, slik at man slipper å flytte hendene.

Foto:Morten Abrahamsen

Ferrari FF har fire seter, noe som har vært i deres sortiment i en mannsalder. FF erstatter 612 Scaglietti og følger opp på flere felt og tar det ytterligere videre på en rekke andre.

Så for å ta det i en litt uvanlig rekkefølge når det er snakk om en Ferrari. Plassen i baksetene er bedre og den har et bagasjevolum på 450 liter. Praktisk sett holder denne bilen fint mål som en familiebil.

Autostrada sport, som har lånt oss denne bilen, sier de aldri har hatt så stor etterspørsel på en Ferrari. De har solgt åtte stykker, hvor kun én faktisk hadde sett bilen før han skrev kontrakt. Så langt har to av dem komme til landet.

Det som er ekstremt fascinerende med bilen er spennvidden. Her har vi altså 660 hestekrefter, samtidig har bilen et rolig potensial. Ofte i biler med et så drøyt potensial er det luskefart noe herk.

NYE LINJER: Lyktene og formen på fronten kjenner man igjen fra 458 Italia-modellen, og det gjør ingen ting.

Foto:Morten Abrahamsen

Balanse

De girer med et smell og formelig hopper av gårde. Selv med en eller annen form for automatgirkasse. Det samme gjelder balansen i gasspådraget. Det er ofte så umiddelbart at man spinner avgårde uansett. I en FF er det ikke noe slikt. Setter man den i automat og et rolig, teknisk oppsett, så er det lite som tyder på at du faktisk kan være oppe i 200 kilometer i timen ti sekunder senere.

I nyere Ferrari-modeller skal så å si alt styres fra rattet. Hele bilens oppsett justeres fra Manettino-bryteren på rattet. Fra vått underlag, til rent racemodus. Setter man den i sport blir lyden råere og responsen blir raskere. Den drar og til bilens understell. Synes man at demperne blir for harde, kan man kombinere dette med komfort-innstilling, mens resten er i hissig sportmodus.

Vent til sommeren

IKKE TIL Å TRO: Å se en helt ny bilmodell med en enorm V12-motor er nesten utrolig. Nedskalering har ikke vært Ferraris tanke her. Den er for øvrig selvpustende. Ikke noe turbo eller kompressor her, bare volum.

Foto:Morten Abrahamsen

Ser man på bilen så ser man og at sikten er god. Den har bra med vindusflater, og kupeen er lys. Heller ikke noe som er opplagt på en bil av dette formatet.

Det sier seg selv at akselerasjonen er helt formidabel, og med firehjulstrekk er det mindre sjanse for at man får et uheldig utslag med hekken når man setter pedalen i gulvet.

Ferrari FF er nok en grunn til å glede seg til varmere tider. For om den faktisk fint lar seg kjøre på norsk vintervei, med vinterdekk, så blir spennende å se hvordan en Ferrari med firehjulstrekk fungerer i svinger tørr og varm asfalt. Trolig vil den tåle et enda tidligere gasspådrag enn alle de andre som kun har bakhjulstrekk. Det kan bli heftig.

Følg E24s biljournalist på Twitter: @mortab