Ny forskning: Jo mer du trader, jo mindre tjener du

Forskning finner at selv uten transaksjonskostnader ender de som handler mest opp med å tjene minst - og de skaper en kunstig boble underveis.


<p><b>SMELL: </b> Ifølge forskning er det de store kanonene som tjener minst på trading.</p>

SMELL:  Ifølge forskning er det de store kanonene som tjener minst på trading.

BERGEN (E24): Det er en kjent sak at mange forskere har liten tro på mulighetene for å tjene penger over tid ved å aktivt plukke enkeltaksjer på børsen.

Faktorer som transaksjonsgebyr og høyere forvaltningshonorar gjør at en må være desto dyktigere, eller ha desto mer flaks, for å tjene penger på å velge såkalt aktiv forvaltning fremfor å bare følge den generelle utviklingen på børsen.

Men en ny studie av Miroslav Zajicek og Tomas Miklanek fra handelshøyskolen i Praha finner at selv i et lukket labeksperiment, der deltagere kan handle aksjer uten kostnader og med full informasjon om dens underliggende verdi, ender deltagerne som er mest aktiv i det eksperimentelle markedet opp med å tjene minst.

– Fra empiriske studier vet vi at de som handler hyppig generelt tjener mindre, på grunn av transaksjonskostnader og lignende. Men når man ser på data fra det virkelige aksjemarkedet vil det alltid være en rekke andre faktorer som påvirker, sier Zajicek til E24.

Han besøkte nylig Norges handelshøyskole (NHH) i Bergen, i forbindelse med deres konferanse om atferdsøkonomi.

  <p><b>PÅ NORGESBESØK:</b> Miroslav Zajicek fra University of Economics i Praha finner i sitt økonomiske eksperiment at de som handler mest aksjer også tjener minst, og at de skaper en boble der prisen overgår den underliggende verdien av aksjen. Han besøkte nylig NHH i Bergen.</p>

PÅ NORGESBESØK: Miroslav Zajicek fra University of Economics i Praha finner i sitt økonomiske eksperiment at de som handler mest aksjer også tjener minst, og at de skaper en boble der prisen overgår den underliggende verdien av aksjen. Han besøkte nylig NHH i Bergen.

– Fordelen med å undersøke det i et labeksperiment er at vi kan fjerne alle andre effekter, sier han.

Funnene betyr derimot ikke at dersom du handler oftere vil du automatisk tjene mindre, understreker han. Men at de som handler oftere, er også er de som tjener minst.

Byr for høyt og lager en boble

Eksperimentet til Zajicek bygger på en velkjent modell i atferdsøkonomi som ble lansert av Smith, Suchanek og Williams i 1988. Den originale studien finner at selv med full informasjon velger deltagerne å betale mer for en aksje enn den underliggende verdien skulle tilsi, og skaper dermed en boble i det lukkede markedet.

– Forskningen innen atferdsfinans har siden i stor grad handlet om å finne ut hvorfor dette skjer, forteller Zajicek.

(saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>RISIKO:</b> Ikke alle kan være en George Sopros i aksjemarkedet, mener den tsjekkiske forskeren Miroslav Zajicek.</p>

RISIKO: Ikke alle kan være en George Sopros i aksjemarkedet, mener den tsjekkiske forskeren Miroslav Zajicek.

Også i hans eksperiment blir det laget en boble, selv om deltagerne har full informasjon om hva den fundamentale verdien av aksjen er.

– Vår teori er at kjøperne i vår studie tenker at de vil få solgt aksjen videre til noen andre for en enda høyere pris, før tiden går ut. I litteraturen omtales dette gjerne som «The bigger fool»- strategien.

Har funnet kunstige bobler i 30 år

Forut for artikkelen i 1988 fokuserte eksperimentell økonomi for det meste på å vise at deltagere i et marked som regel kom frem til en stabil pris i likevekt, sier Zajicek. Smith, Suchanek og Williams ville de teste om dette også var tilfellet for finansielle markeder.

I eksperimentet kan man handle en aksje over et gitt antall perioder, der aksjen gir en maksimal utbetaling (dividende) i hver periode, mens selve aksen i seg selv har null verdi når eksperimentet er over. Dermed blir verdien av aksjen lik summen av de forventede resterende dividendene som skal betales ut.

– Ideen var at deltagerne først skulle handle aksjen for det den var verdt, og så skulle forskerne etter hvert klare å indusere frem en boble, på en eller annen måte. Men deltagerne lagde en boble helt på egen hånd og uten hjelp, og selv om de visste verdien av aksjen. De betalte etter hvert langt mer enn det ville få igjen i utbetalinger, sier Zajicek.

Siden har altså forsøket blitt gjenskapt en rekke ganger, og mye av forskningen på feltet handlet om hvorfor boblen oppstår.

Zajiceks vri på den velkjente studien er å se på hvem som tjener og taper på handlingen. Han finner altså at de som handler hyppigere enn andre sitter igjen med mindre enn de som handler færre ganger.

Det var imidlertid en person i Zajiceks eksperiment som handlet mye, og samtidig tjente mer penger enn de andre. Denne personen var raskt ute med å kjøpe mange aksjer, og ventet så til de andre drev opp prisene før den så solgte seg ned igjen etter hvert.

– Dette ser vi i den virkelige verden også. Hvis du virkelig er smartere enn andre, som George Soros for eksempel, er det mulig å tjene penger på å velge aksjer. Men vi vil ikke anbefale folk å prøve med mindre du vet hva du gjør.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå