Monobank-sjefen mener bransjen har fått ufortjent mye kjeft

Vekstraketten Monobank debuterer torsdag på Merkur Markets. Banksjefen varsler høye ambisjoner, og ønsker ytterligere reguleringer velkommen.


<p><b>DEBUT:</b> Monobank ble i dag tatt opp på Merkur Markets. Fra venstre konsernsjef Bent Gjendem, finansdirektør Lene Sjøbakk og driftsdirektør Tom Henning Rimestad i Monobank.</p>

DEBUT: Monobank ble i dag tatt opp på Merkur Markets. Fra venstre konsernsjef Bent Gjendem, finansdirektør Lene Sjøbakk og driftsdirektør Tom Henning Rimestad i Monobank.

Med den fengende børskoden «MONO-ME» ble Monobank i dag tatt opp til handel på markedsplassen Merkur Market på Oslo Børs.

Monobank er relativt ferske i bankmarkedet, men har blitt en aktør å regne med på meget kort tid.

Banken ble etablert så sent som i 2015, og aksjen ble notert i gråmarkedet (på OTC-listen) i begynnelsen av 2016.

– Det er spesielt. For to og et halvt år siden jobbet jeg fortsatt i Skandiabanken, så det har gått veldig fort. Men jeg synes det er veldig positivt å kunne skape ny utvikling i finansnæringen i Norge, og spesielt i Bergen, der vi holder til, sier konsernsjef Bent Gjendem til E24.

Siden det fjerde kvartalet 2015 har bankens lånebalanse økt fra 37 millioner til 840 millioner i fjorårets fjerde kvartal – en vekst på 2.170 prosent på ett år. Målet er nå opp til 1,8 milliarder ved utgangen av 2016, hvilket vil gi en årsvekst på ytterligere drøyt 114 prosent.

– Sånn som vi leser markedet nå, er det veldig bratt etterspørsel. Vi har guidet 1,8 milliarder i Norge i år, og foreløpig går det som planlagt. Man kan spekulere i at det vil legge en demper på veksten eller marginene når det kommer flere aktører inn i markedet, men foreløpig ser vi ikke tegn til det, sier Gjendem.

– Urettferdig

Den høye veksten har ikke funnet sted helt uten kontroverser.

Monobanks fremvekst kan sees i lys av en økning i hele forbrukslånsektoren, og denne har fått betydelig kritikk det siste året.

Blant annet har E24 satt søkelyset både på tilgangen og vilkårene for denne typen kreditt. Vår journalist fikk i et forsøk innvilget to millioner i usikrede forbrukslån med en snittrente på 20,5 prosent.

I forsøket innvilget Monobank 445.000 kroner med en effektiv rente på 17,3 prosent, men først etter at journalisten sendte inn ytterligere dokumentasjon på fremtidig inntekt.

Gjendem mener at deler av kritikken har vært unyansert.

– Jeg følte sterkt i høst, da det var mye negativ omtale i media, at en del av dette var urettferdig. Bransjen ble fremstilt som lite regulert, men det er ikke tilfellet. I motsetning til oppfatningen man kan få gjennom media, er bransjen veldig strengt regulert, sier han.

Dersom man skal få så mye i forbrukslån som E24s forsøk viste, må man «jukse» ved å ikke oppgi lånene til de ulike bankene etter hvert som de blir innvilget.

– Sånn som systemet er i dag, kan man som bank bli lurt selv om man gjør mye for å undersøke. Men jeg mener at vi er veldig ansvarlige. Vi kjører jo en full vurdering av kundenes betjeningsevne, tilsvarende som når man tar opp boliglån, sier Gjendem.

Positiv til tiltak

I kjølvannet av debatten har det imidlertid blitt arbeidet med tiltak for å avhjelpe slike situasjoner som skissert over, deriblant gjennom innføring av et gjeldsregister og innstramming av regelverket rundt markedsføring.

Gjendem er positiv til dette. Banksjefen mener at spesielt et gjeldsregister, eller en gjeldsopplysningstjeneste, effektivt vil kunne stoppe de kundene som ikke bør få lån.

– Det er ikke noe problem at man kan søke og få mange tilbud, det synes jeg bare er en fordel i et velfungerende samfunn. Men med en gang man har tatt opp lån burde denne informasjonen bli kjent, sier han.

Gjendem understreker videre at de spør alle kundene om øvrig gjeld, og at omfanget av problemet er begrenset.

Når det kommer til markedsføringsgrepene, mener han utfordringen først og fremst er «affiliates» – markedsføringsbyråer som jobber for banker og agenter – og ikke næringen selv.

Enkelte av disse kjenner ifølge Gjendem ikke regelverket, og en del av dem opererer fra utlandet.

– Jeg synes bransjenormen som kom fra Finans Norge og Finansieringsselskapenes Forening var veldig bra, men mange av punktene som kom frem er regulert fra før. Dette er på mange måter mer en påminnelse, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå