– Viser at det er for lett å ta opp forbrukslån

På kort tid fikk E24 to millioner kroner i forbrukslån. Forbrukerøkonom Magne Gundersen mener markedet må strammes inn.


<p>KRITISK: Forbrukerøkonom og programleder Magne Gundersen mener Bank Norwegian har gitt E24 et lån som er ødeleggende for økonomien.</p>

KRITISK: Forbrukerøkonom og programleder Magne Gundersen mener Bank Norwegian har gitt E24 et lån som er ødeleggende for økonomien.

– Vi trenger strengere regler for markedsføring, strengere krav til hvem som får gi lån og et gjeldsregister. Vi trenger en samlet pakke. Jeg tenker på hensynet til enkeltmennesket – på dem som ikke helt skjønner hva de holder på med, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebanken 1 og programleder i Luksusfellen på TV3.

E24 har forsøkt å ta opp så mye forbrukslån som mulig på fire dager. Totalt fikk vi tilbud om to millioner kroner i gjeld med en snittrente på 20,6 prosent.

– Det viser at det er ganske enkelt å få forbrukslån og kreditter i Norge. Jeg synes det er for lett, sier Gundersen.

– På tide med gjeldsregister

Flere tiltak er allerede til behandling hos myndighetene. Forbrukerminister Solveig Horne (Frp) vurderer nye regler for markedsføringen av forbrukslån, som i dag er svært aktiv.

Finansminister Siv Jensen (Frp) har sagt til E24 at hun vurderer flere andre tiltak.

Et gjeldsregister er på trappene, og et forslag til hvordan registeret skal se ut, ble sendt på høring i oktober.

– Det er jammen på tide med en oversikt over forbrukslån og kreditter slik at det ikke lenger blir et tillitsbasert system som i dag. Jeg tror mange færre ville fått låne mye penger hvis de hadde oppgitt riktig informasjon. Du ville ikke fått alle disse lånene hvis du hadde oppgitt full informasjon, sier Gundersen.

Da E24 søkte om forbrukslån hos totalt 15 ulike aktører, oppga vi hver gang at vi hadde null kroner i forbrukslån fra før, selv om vi fikk innvilget søknader fortløpende.

Det illustrerer at det er mulig å ødelegge økonomien sin fullstendig hvis man går inn for det, sier Gundersen.

– Hvor stort ansvar sitter man med selv?

– Omtrent 99,99 prosent. Folk må vite hva de gjør. Man må vite hva et lån koster. Du kan ikke søke om lån til en halv million uten å undersøke lånet først, sier Gundersen.

Ødeleggende for økonomien

Den eneste banken som ga E24 alt lånet vi ba om med en gang, var Bank Norwegian som innvilget 500.000 kroner. Nedbetalingstiden var 15 år og effektiv rente 18,5 prosent, noe som totalt ville bety 900.000 kroner i renter og avgifter.

– Å gi et slikt lån med så høye renter helt uten rådgivning, et lån som er en så stor belastning for privatøkonomien, bør ikke forekomme, sier Gundersen.

Da E24 søkte, lå den lange nedbetalingstiden allerede inne i søknadsskjemaet, og kalkulatoren på nettsiden beregnet at de månedlige utgiftene ville bli rundt 7.700 kroner.

– 15 års nedbetalingstid er bare for at du skal få et mindre månedsbeløp og at det dermed ser bedre ut. Å tappe likviditeten for over syv tusen i måneden i 15 år kun for å få 500.000 kroner, er ødeleggende for økonomien, sier Gundersen.

Hardt ut mot Bank Norwegian

Gundersens programlederkollega Hallgeir Kvadsheim opplever at Bank Norwegian er blant de vanskeligste å med å gjøre i Luksusfellen. Han mener derfor det er et paradoks at det var der E24 enklest fikk lån.

– De er blant de aller vanskeligste når det gjelder å forstå hvordan vi skal få våre deltagere ut av økonomiske problemer. Det står i en grell kontrast til hvor enkelt det er å få disse lånene, sier Kvadsheim.

Han mener imidlertid at lånene som E24 fikk tilbud om, isolert sett ikke nødvendigvis er uforsvarlige.

– Hver for seg skulle du kunne betjene disse lånene. Men du har ikke spilt med åpne kort og oppgitt de andre søknadene. Det viser hvor rask, og til dels hvor mangelfull, kredittvurderingen er for forbrukslån, sier Kvadsheim.

– Disse banken gjør ikke en særlig stor jobb for å undersøke søkerne. For det koster, og den kostnaden legger de ikke inn i sine kalkyler, sier han videre.

– For lønnsomt

Steinar Holden, økonomiprofessor og instituttleder ved Universitetet i Oslo, mener det er for lønnsomt for bankene å låne ut penger til mennesker som egentlig ikke har godt av det.

– Det er tankekors at det kan være lønnsomt for långiver å låne ut til mennesker som i ettertid vil slite med å betale tilbake. Det kan være lønnsomt selv om det skaper betydelige problemer for dem som låner pengene, for eksempel fordi låntager blir hjulpet økonomisk av familie og venner, sier han.

 <p>– ET TANKEKORS: Økonomiprofessor Steinar Holden mener det er et tankekors at det kan lønne seg å låne ut penger til folk som får problemer med å betale tilbake.</p>

– ET TANKEKORS: Økonomiprofessor Steinar Holden mener det er et tankekors at det kan lønne seg å låne ut penger til folk som får problemer med å betale tilbake.

I E24s undersøkelse var det svært forskjellig hvordan bankene håndterte lånesøknaden. Noen ga blankt avslag, andre ga flere hundre tusen i lån. Steinar Holden sier de store forskjellene kan ha to forklaringer.

– Det kan være stor usikkerhet i hva som er lønnsomt. Kanskje vet ikke bankene dette helt og har derfor ulike vurderinger. Eller kanskje tar bankene et ulikt etisk ansvar, sier han.

Vil ikke kommentere søknaden

Bank Norwegian ønsker ikke å kommentere E24s søknad eller kritikken fra forbrukerøkonomene.

Saken fortsetter under annonsen.

– Vi kommenterer ikke individuelle kredittsaker eller søknader. Vi har en fullt ut forsvarlig kredittpraksis, som inkluderer en manuell vurdering av søknaden, sier Pål Svenkerud, finansdirektør i banken.

– Søknaden var bare et forsøk. Hvorfor ønsker dere ikke å kommentere den?

– Av policyårsaker ønsker vi ikke å kommentere enkeltsøknader, sier Svenkerud.

Han sier imidlertid at E24s sak viser at det er behov for et gjeldsregister som oppdateres fortløpende.

– For å forhindre lignende tilfeller med mange låneopptak samtidig bør myndighetene utforme gjeldsregisteret slik at det inneholder all gjeld, er realtidsoppdatert samt at det registrerer og tilgjengeliggjør antall søknader, sier Svenkerud.

Finansdirektøren påpeker også at de først gir en betinget innvilgelse, og at søkeren må sende inn lønnsslipp og selvangivelse før pengene utbetales.

– Under 15 prosent av kredittsakene blir utbetalt. Dette er kortsiktige lån som vanligvis nedbetales i løpet av tre til fire år, sier Svenkerud.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå