Sikter mot milliardmarked med kreftmedisin

Dette er de viktigste milepælene BerGenBio må passere for å nå frem til et marked på 11 milliarder dollar. – Det er selvfølgelig en høyrisikoinvestering, sier BerGenBio-sjefen.


<p><b>BJELLESEREMONI:</b> BerGenBio-sjef Richard Godfrey svinger i bjellen ved noteringen på Oslo Børs.</p>

BJELLESEREMONI: BerGenBio-sjef Richard Godfrey svinger i bjellen ved noteringen på Oslo Børs.

Etter å ha gått veien via finansiering av blant annet såkornfond og deretter investor Trond Mohn, ble det nyeste tilskuddet BerGenBio notert på Oslo Børs fredag.

Målet er å utvikle kreftbehandling, og med børsnoteringen får bioteknologiselskapet hentet kapitalen det trenger for å finansiere utviklingen det håper skal bringe kreftlegemidler frem til et marked med en størrelse på 11 milliarder dollar per år. 

Historien startet i Bergen, der selskapet sprang ut fra byens universitet, sikret såkornsfinansiering og sendte inn patentsøknader for over syv år siden.

Skal hindre kreften i å spre seg

– Jim startet gjøre eksperimenter for å forsøke å forstå hvorfor kreft stopper å respondere på legemidler. Det vi oppdaget i de aggressive svulstene, er proteinet Axl som sitter på celleoverflaten, og det sender signaler inn i kreftcellene, sier BerGenBio-sjef Richard Godfrey til E24.

Jim, eller mer presist James Lorens, er professor ved Universitet i Bergen, medgrunnlegger og forskningsansvarlig i BergenBio.

– Når vi starter behandling av svulster blir de tøffere. I begynnelsen virker behandlingen svært bra, men du ender opp med kreftceller som er svært tøffe. Det vi forsøker gjøre er å forhindre det. Vi vil ikke ha tøffe kreftceller. Vi vil ha svake kreftceller, sier Lorens.

Resultatet er det som nå er selskapets fremste medisinkandidat, som har fått navnet «BGB324».

Legemiddelet skal blant annet kunne stoppe kreft fra å spre seg, eller stanse kreftcellene i å bli motstandsdyktige mot kreftbehandling. Nøkkelen er å blokkere proteinet Axl som endrer kreften til å bli aggressiv.

– Den neste delen av oppdagelsen var å se hva som skjer hvis vi blokkerer Axl. Vi gjorde noen eksperimenter i laboratoriet, som blokkerte Axl-signalene. Vi så at svulstene ble sensitive for legemidler igjen og stoppet spredningen rundt i kroppen, sier Godfrey.

saken fortsetter under

BerGenBio-sjef Richard Godfrey.
BerGenBio-sjef Richard Godfrey.

De viktigste milepælene

Legemiddelkandidaten er nå inne i et utviklingsløp. Typisk er det slik at dette løpet for nye medisiner deles opp i tre faser, som må passeres før det får grønt lys fra legemiddelmyndighetene og kan kommersialiseres.

BerGenBios kandidat er i fase nummer to.

– Vi vil trolig ikke starte fase tre før 2019, sier Godfrey.

Før den tid kommer et knippe ganske avgjørende datoer. Det er planlagt fire fase to-studier med medisinkandidaten, der de viktigste resultatene kommer i løpet av 2018.

Dette er de viktigste milepælene i selskapets utviklingsplan:

● I starten av andre halvår 2018 skal resultatene fra leukemi-studien med medisinkandidaten være klare, ifølge tidsskjemaet til BerGenBio. Denne studien er igangsatt.

● I slutten av første halvår 2018 er det planlagt resultater fra en kombinasjonsstudie av effekten på lungekreft. Denne er også startet.

● I andre halvår 2018 skal resultatene fra en annen kombinasjonsstudie av effekten på lungekreft være klar. Denne gjøres i samarbeid med farmasiselskapet Merck og er ikke igangsatt ennå.

● I andre halvår 2018 skal etter planen resultatene fra en kombinasjonsstudie av effekten på brystkreft være klare. Denne gjøres også i samarbeid med Merck og er ikke startet enda.

Dersom disse lykkes, er det klart for den siste fasen i 2019.

Med emisjonen på 400 millioner kroner før børsnoteringen skal selskapet være finansiert frem til dette tidspunktet.

– Vi tester i mange forskjellige sykdommer, mange forskjellige pasientpopulasjoner og i kombinasjon med mange andre legemidler for å finne den optimale måten å komme til markedet på, sier BerGenBio-sjefen.

– Jeg tror det første tidspunktet medisinen kan komme på markedet for leger å gi på resept, er i 2022, sier han.

Høy risiko

Historien har vist at risikoen kan være høy for selskapene som er i utviklingsstadiet av nye legemidler.

BerGenBio ble notert på Oslo Børs fredag.
BerGenBio ble notert på Oslo Børs fredag.

Den store suksessen i bioteknologi i Norge de siste årene er Algeta, som fikk kommersialisert sin kreftmedisin og ble solgt til tyske Bayer for nærmere 18 milliarder kroner.

Saken fortsetter under annonsen.

Men det er også eksempler på selskap som ikke lykkes.

Den åpenbare risikoen for investor er at mye av børsverdiene er basert på forventninger om fremtidig suksess. Går det bra er avkastningen fantastisk, men feiler medisinkandidaten, klapper kursen sammen.

– Det er selvfølgelig en høyrisikoinvestering, en høyrisikovirksomhet, sier Godfrey.

Sikter mot marked på 11 mrd. dollar

Utvikling av legemidler er også tidkrevende, og i mellomtiden behøves det kapital.

Ved siden av Trond Mohn-selskapet Meteva, er statlige Investinor blant dem som har skutt inn penger – totalt 84 millioner siden januar 2012, ifølge investeringsselskapets hjemmeside.

– Da vi møtte selskapet tilbake i 2011 var det allerede klart at det hadde en førsteklasses kandidat. Denne mekanismen, Axl, manifesterer seg i så mange krefttyper at du har et marked på 11 milliarder dollar. Det er noe du sjelden ser i norske bioteknologiselskaper, sier investeringsdirektør Jon Øyvind Eriksen i Investinor.

Han viser til at markedsstørrelsen er beregnet til 11 milliarder dollar per år. Dette inkluderer krefttypene legemiddelkandidaten testes mot, henholdsvis leukemi, lungekreft og brystkreft.

Største aksjonær er fortsatt Trond Mohns selskap Meteva, med en eierandel på 30 prosent. Mohns representant Sveinung Hole har ikke helt uventet også troen.

– Trond Mohn, Meteva, tror virkelig på dette. Vi er definitivt med på lang sikt, sier Hole.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå