Oljekrig mellom afrikanske erkefiender

Landet som i fjor sommer rev seg løs og endelig ble uavhengig etter blodige tiår med konflikt, kan allerede være på vei mot sin egen undergang.

Dersom Sør-Sudan ikke finner en løsning på oljekonflikten med Sudan, frykter utviklingsminister Erik Solheim at det kommer til å skje.

- Uten oljeinntektene kan situasjonen utvikle seg til en katastrofe, sier Solheim til NTB.

Mandag setter han igjen foten på sørsudansk jord, et drøyt halvår etter at landet løsrev seg fra Sudan.

På programmet står først og fremst den stadig mer tilspissede oljekonflikten mellom Sudan og Sør-Sudan, som ifølge eksperter i verste fall kan føre til ny krig mellom de gamle erkefiendene.

- Vår største bekymring er at begge landene bryter sammen både politisk og økonomisk, sier Solheim, som onsdag reiser videre til Sudan for samtaler med regimet i Khartoum.

Konfliktens kjerne

BEKYMRET: Utviklingsminister Erik Solheim frykter det brygger opp til ny krig mellom Sør-Sudan og Sudan over kampen om inntektene fra oljeressursene i området.

Foto:Schalk Van ZuydamAP

Da Sudan og Sør-Sudan skilte lag i fjor sommer, tok Sør-Sudan med seg mesteparten av oljeressursene. Nærmest over natta krympet inntektene til Sudan med over 30 prosent.

Dette inntektstapet prøver Sudan nå å dekke inn gjennom å kreve skyhøye avgifter fra sør for å la oljen fraktes gjennom nordsudansk territorium, der den eneste oljerørledningen fra de sørsudanske oljefeltene går.

Sørsudanerne mener på sin side det er blodig urettferdig at de, som er langt fattigere og mindre utviklet, skal subsidiere naboen i nord gjennom avgifter som er mange ganger høyere enn normalt.

Skrudde igjen kranene

Situasjonen toppet seg tidligere i år da Sudan tok beslag i olje for over 800 millioner dollar som betaling for utestående avgifter. Sør-Sudan reagerte med å skru igjen oljekranene i protest.

Nå ønsker sørsudanerne i stedet å bygge en oljerørledning gjennom Kenya, og har planer om ytterligere en ledning gjennom Etiopia, for å slippe å være avhengig av sin lunefulle nabo i nord.

Men dette arbeidet vil ta minimum tre år, ifølge eksperter.

- Sør-Sudan har ikke mulighet til å overleve i denne perioden, mener Solheim, som vil prøve å få myndighetene over på bedre tanker.

Kan bli farlig

Uten oljen står Sør-Sudan i fare for å bryte helt sammen.

- Landet har ingen andre inntektskilder. Det er i sin spede barndom og trenger penger til å bygge opp samfunnet etter så mange år med krig, framholder Solheim.

Uten penger er det stor frykt for at ny uro kan bryte ut. 40 prosent av statskassa går til å lønne soldater, og dersom horder av unge, væpnede menn plutselig ikke får pengene sine, kan alt skje, advarer eksperter.

Konflikter langs etniske skillelinjer kan eksplodere, og misfornøyde soldater kan fanges opp av grupper som kjemper mot myndighetene.

- Dette kan bli veldig farlig, sier Solheim, som vil ha partene tilbake til forhandlingsbordet.

- Begge parter må strekke seg. Det vil også være veldig vanskelig å finne vilje i det internasjonale samfunnet til å gi støtte dersom partene ikke sørger for å finne gode politiske løsninger.

Kan kutte bistand

Solheim avviser heller ikke at det kan få konsekvenser også for den norske bistanden dersom partene ikke er villige til å bli enige.

Sør-Sudan har i en årrekke vært blant de landene som har mottatt mest norsk støtte.

- Formålet med bistanden er å bygge en levedyktig stat. Da kan vi ikke se bort fra de politiske rammevilkårene. Dersom de ikke er til stede, må vi vurdere bistanden, sier Solheim, som siden han ble utviklingsminister har reist i skytteltrafikk til Sudan og Sør-Sudan.

- Dette er et av de landene som jeg har brukt mest tid og krefter på, sier Solheim.

- Hvorfor er Sudan og Sør-Sudan så viktige land for Norge?

- Vi har jo en lang historie, og det er mange nordmenn som har et forhold til Sudan. Dessuten var vi jo veldig involvert i fredsforhandlingene.

- Desto viktigere er det jo at vi lykkes, sier han.