Statlig fond investerer i forbrukslån

Samtidig som forbrukslån-boomen har vakt bekymring hos regjeringen, har det statlige Folketrygdfondet investeringer i flere store forbrukslån-tilbydere.


<p><b>LÅNER UT:</b> Folketrygdfondet eier obligasjoner i mange ulike selskaper, inkludert banker som driver med forbrukslån, en bransje i sterk vekst. Fondet forutsetter at bankene driver ansvarlig utlånsvirksomhet. Her er administerende direktør Olaug Svarva i Folketrygdfondet (midten), direktør for aksjer Nils Bastiansen (t.h.) og fondets viseadministrerende direktør Lars Tronsgaard.</p>

LÅNER UT: Folketrygdfondet eier obligasjoner i mange ulike selskaper, inkludert banker som driver med forbrukslån, en bransje i sterk vekst. Fondet forutsetter at bankene driver ansvarlig utlånsvirksomhet. Her er administerende direktør Olaug Svarva i Folketrygdfondet (midten), direktør for aksjer Nils Bastiansen (t.h.) og fondets viseadministrerende direktør Lars Tronsgaard.

– Det er en bekymringsfull økning i forbrukslån, spesielt blant unge, har forbrukerminister Solveig Horne (Frp) advart.

Før helgen gikk justisdepartementet ut med at de vil stramme inn på forbukslån-reklamer.

Uttalelsene kommer etter en rekke medieoppslag om gjeldsofre og advarsler fra Finanstilsynet etter at forbruksgjelden i Norge økte med hele 15 prosent i fjor.

Imens satser det statlige Folketrygdfondet på at investeringer i forbrukslån gir dem god avkastning.

Eier i forbukslånbankene

Fondet er Oljefondets «søsken». Mens Oljefondet har investeringer utenlands, har Folketrygdfondet investeringer i de største selskapene innenlands, som Statoil, DNB og Telenor.

Men fondet, som leverte en avkastning på 7,1 prosent ifjor, eller 13,8 milliarder kroner om du vil, har også en lang rekke mindre investeringer.

Blant annet eier fondet obligasjoner i disse bankene, som alle tilbyr forbrukslån:

  • Santander Consumer Bank: 401,1 millioner kroner
  • Bank Norwegian: 50,51 millioner kroner
  • Ya Bank: 45,17 millioner kroner

I tillegg eier Folketrygdfondet 3,17 prosent av aksjene i Norwegian Finans Holding, eierselskapet til Bank Norwegian.

Denne aksjeposten hadde en verdi på 420,77 millioner kroner på slutten av 2016.

Les mer: Olje og laks løfter Folketrygdfondet

– Bør trekke seg ut

Leder i Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt, reagerer kraftig på investeringene.

– Jeg synes ikke dette er veldig langt unna investeringer i barnearbeid. Det er suspekt, og Folketrygdfondet burde vite hva forbruksgjeld påfører den norske befolkningen av store økonomiske og sosiale problemer, sier Scheldt til E24.

– De burde trekke seg ut?

– Absolutt. Folketrygdfondet har tidligere holdt sin etiske fane ganske høyt, så dette er en svak vurdering. Det er å tråkke på folk som ligger nede, sier Scheldt.

– Men om de først og fremst vil tjene penger, er det sikkert gode investeringer, legger han til.

Forsvarer investeringene

– Nå er det slik at forbrukslån er innenfor det vi faktisk kan investere i. Så må det jo også sies at vi er opptatt av at folk forstår hva man faktisk gjør når man tar opp et forbrukslån, og forstår de konsekvensene det har, sier direktør for aksjer i folketrygdfonden, Nils Bastiansen, til E24.

Han sier de likevel har forståelse for mennesker som kommer i en vanskelig situasjon.

– Det kan ramme hvem som helst, sier Bastiansen – som sier fondet støtter myndighetenes innstramming:

– Vi ønsker regulering velkommen, og en rekke tiltak er nå underveis, både fra finansnæringens og myndighetenes side. Etter vårt syn er det nødvendig med tiltak for å kontrollere veksten og få en bærekraftig utvikling.

Stiller krav

Ifølge Bastiansen har Folketrygdfondet kommunisert klart til bankene hvilke forventninger det har til at de markedsfører sine lån på en ansvarlig måte.

– Når det er sagt er vi også opptatt av at de som faktisk tilbyr forbrukslån driver en ansvarlig utlånsvirksomhet og en ansvarlig kredittvurdering som ligger til grunn for den innvilgelsen av forbrukslån. Så vi har tydelige forventninger til den aktiviteten som disse bankene driver med, sier han.

Finansbransjen selv har tatt grep for å sikre at markedsføringen ikke blir for aggressiv. Nylig ble Finans Norge og Finansieringsselskapenes Forening enige om en bransjenorm for markedsføring av forbrukslån og kreditt.

Les mer: Strammer inn på markedsføring av forbrukslån

Stiller noen krav

Bankene som tilbyr forbrukslån har noen selvpålagte standarder, blant annet for alder, inntekt og betalingsanmerkninger.

Bank Norwegian og Santander krever for eksempel at lånesøkerne skal ha fylt 23 år, mens Ya Bank krever at man har fylt 20 år.

Bank Norwegian krever at kunden har registrert lignet inntekt, mens Santander krever en årsinntekt på 200.000 kroner for å gi lån, og Ya Bank krever en inntekt på 250.000.

Bank Norwegian krever at man ikke har inkassosaker på seg, Ya Bank krever at man ikke har betalingsanmerkninger, og Santander krever at man ikke har noen av delene.

De tre bankenes nettsider oppgir renter på mellom 12 og 18 prosent for et forbrukslån på 65.000 kroner over fem år, men renten avhenger av individuelle vurderinger av søkerne.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå