Ulltveit-Moe tror på oljehopp: – Det ser skuffende bra ut

Finanstopper på Skagenfondenes nyttårskonferanse tror på høyere oljepris, men venter et nytt dårlig år for den kriserammede offshorenæringen.


<p><b>SER ØKT OLJEPRIS:</b> – Fremtiden for de neste par årene ser veldig bra ut for oljeselskapene, sier investor Jens Ulltveit-Moe.</p>

SER ØKT OLJEPRIS: – Fremtiden for de neste par årene ser veldig bra ut for oljeselskapene, sier investor Jens Ulltveit-Moe.

Etter et år preget av politiske overraskelser internasjonalt, med britenes nei til EU og amerikanernes valg av Donald Trump, men også rekordhøye børser og en oljepris som ble doblet, samler Skagenfondene tradisjonen tro finanstoppene på nyttårskonferansen.

Inn i det nye året er utsiktene gode for norsk økonomi, med unntak av eiendom, mener investor Jens Ulltveit-Moe.

– Den lave kronekursen og oppgangen ute i verden gjør at industri og eksport vil gjøre det bra. Eiendom kan ikke fortsette å vokse like mye og vil få rentenivået mot seg. Rentene vil stige, men ikke dramatisk, sier han til E24.

Ser oljepris på 60–70 dollar

Ulltveit-Moe, som satser på investeringer i fornybar energi, deriblant solenergiselskapet Rec, samt markert seg som en skeptiker til lønnsomheten ved oljeutvinning i Barentshavet, tror også på videre oppgang for oljeprisen.

Fra et bunnivå på under 30 dollar fatet i starten av 2016 har den steget til rundt 55 dollar per fat, mye hjulpet av oljekartallet Opecs forsøk på å skape en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.

– For olje ser det etter mitt syn skuffende bra ut, sier Ulltveit-Moe.

Han tror oljeprisen vil stige og legge seg på i snitt mellom 60 til 70 dollar fatet i år.

– Fremtiden for de neste par årene ser veldig bra ut for oljeselskapene, sier investoren.

Derimot er det ikke slutt på problemene i leverandørindustrien, ifølge Ulltveit-Moe. Den er hardt rammet av at oljeselskapene har snørt igjen pengesekken, selv om det på tampen av fjoråret har kommet enkelte oppløftende løypemeldinger fra seismikksektoren.

– For oljeserviceindustrien er overkapasiteten så enorm at det vil hjelpe litt, men ikke ta dem ut av problemene. Det blir ikke elendig, men fortsatt dårlig, sier Ulltveit-Moe.

Internasjonalt er det store spørsmålet for investoren hvor aggressiv proteksjonisme USA vil føre når Donald Trump blir president, og hva det vil gjøre med forholdet til Kina.

– Jeg tror det betyr at utsiktene for norsk shipping er veldig dårlige.

Tror på trauste aksjer

Synet om at oljeprisen vil stige deles av sjef for Nordea-fondene i Norge, Petter Buer Hermansen. Men innen den kriserammede offshoredelen av oljeservice vil et begredelig 2016 følges av et like begredelig 2017, mener Hermansen.

Han har tro på de litt trauste aksjene på Oslo Børs og vil i motsetning til Ulltveit-Moe ikke avskrive eiendom.

– Selskaper som Olav Thon Eiendom er kjempeattraktivt. Det samme gjelder sparebanker, sier Nordea-toppen til E24.

Renterotasjon

Skagenfondenes investeringsdirektør, Alexandra Morris, er opptatt av renteutviklingen. Etter at internasjonale markedsrenter har ligget i en fallende trend i 35 år, har spesielt langsiktige amerikanske statsrenter gjort et hopp, men også norske markedsrenter har steget.

Renteendringen får betydning for investorenes oppførsel, påpeker Morris, som viser til at økte renter har ført til starten på en rotasjon.

– Vi har hatt mange år med kvantitative lettelser og rentene bare falt og falt. Når får man ikke særlig avkastning i rentemarkedene lenger. Derfor har man valgt å flytte pengene over i store stabile selskaper som betaler et visst utbytte. De selskapene har gått mye, men nå som man begynner å se at rentesyklusen kanskje snur ser man den motsatte effekten.

– Det begynte vi å se i fjor. Man selger seg ned i store stabile sektorer, som matvaregigantene og helseaksjer, og det skjer en rotasjon inn i rentesensitive aksjer, altså de som har nytte av høyere rente, som bank, sier hun til E24.

Også innen råvarer har det skjedd en endring.

– Vi så i Norge at oljeprisen doblet seg i fjor. Faren er ikke over for oljeservice, men kanskje begynner man å se noe lys i tunnelen. Aluminiumsprisene holder seg oppe og Norsk Hydro gjorde det godt i fjor. Dette kan selvfølgelig fortsette hvis rentene stiger og man får litt inflasjon, sier Morris.

Spår vekst- og inflasjonshopp

En som har tro på høyere vekst og inflasjon, og gjennom det høyere renter, er Harvard-professor Kenneth Rogoff.

Etter at det internasjonale pengefondet i sine økonomiske rapporter har blitt tvunget til å nedjustere prognosene for utviklingen i verdens økonomiske vekst ved hver korsvei i ni år, tror Rogoff at fondet i løpet av 2017 kommer med en oppgradering av utsiktene for verdens økonomiske vekst.

Grunnen er at verdens største økonomi er i siget.

– Jeg tror rett og slett USA vil gjøre det veldig bra, sier Rogoff til E24. Han ser for seg en økonomisk vekst som tar seg markant opp, riktignok på kort sikt.

– Innen 2018 vil det bli klart at amerikansk vekst vil være i området tre prosent, noe som virker utenkelig akkurat nå. Men på kort sikt tror jeg vil vi se en bedring. Det skyldes ganske enkelt syklusen og ville skjedd uansett. Jeg støttet ikke Trump, men det er trolig positivt for økonomien på kort sikt. Trump-effekten på bedriftstilliten er fenomenal. Selv skattekuttene, som jeg tror er en dårlig idé, vil være bra for veksten på kort sikt, utdyper han.

Ved siden av slapp økonomisk vekst i årene etter finanskrisen har inflasjonen vært lav, noe som er en viktig grunn til at den amerikanske sentralbanken har holdt renten lav. Men i desember ble renten høynet, for andre gang siden nullrenteregimet ble innført da krise i 2008 truet med å sende økonomien utfor stupet. Rogoff tror nå det er duket for høyere inflasjon.

– Jeg tror det er en signifikant sannsynlighet for at inflasjonen vil komme over tre prosent ved utgangen av 2017. Økonomien har nesten full sysselsetting og han (Trump) vil sette inn mer stimulus.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå