Vil matche kiloprisen på indrefilet

Kværner-sjefen mener han kan selge plattformunderstell til samme kilopris som koteletter. Nå vil han selge plattformdekket til kiloprisen av en god indrefilet.


<p><b>KUNDENE SKAL FÅ SITT:</b> Konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner har som mål å kutte kostnadene på plattformdekk med opptil 25 prosent. Gevinsten vil han dele mellom lavere pris til kundene og bedre marginer hos seg selv. Arkivbilde.</p>

KUNDENE SKAL FÅ SITT: Konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner har som mål å kutte kostnadene på plattformdekk med opptil 25 prosent. Gevinsten vil han dele mellom lavere pris til kundene og bedre marginer hos seg selv. Arkivbilde.

– Da kan vi vel si «boarding complete», spøkte konsernsjef Jan Arve Haugan til en lett humrende forsamling av analytikere, investorer og journalister på Kværners kvartalspresentasjon onsdag.

Selskapets kvartalsrapport viste en relativt solid drift, samtidig som omsetningen og ordrereserven gikk ned.

Selskapets toppsjef var også strålende fornøyd med at de i desember fikk satt Njord A-plattformen i tørrdokk på verftet i Stord, bisto i sammenkoblingen av den gigantiske Hebron-betongplattformen i Canada og nådde en milepæl i byggingen av plattformunderstellet på stigerørsplattformen til Johan Sverdrup-feltet på verftet i Verdal.

– Alt dette skjedde den samme uken i desember og vi fullførte tre viktige oppgaver sømløst, uten uønskede hendelser, sa Haugan fra podiet.

Koteletter og indrefilet

Samtidig som han roser sine ansatte erkjenner Kværner-sjefen at ordreboken trenger påfyll. For å sikre seg de nye kontraktene holder det ikke bare å levere til avtalt tid og til avtalt pris, for selve prisen må også ned.

Høsten 2015 kunne Kværner stolt skrive under på nok en kontrakt for et plattformunderstell til Johan Sverdrup-feltet, som de ble tildelt av Statoil. Mye av grunnen var at Kværner hadde fått prisen ned til et nivå man ikke hadde sett på over 10 år.

Onsdag sa selskapet at de har som mål å klare å få ned kostnadsbasen på plattformdekk (topsides) med 20 til 25 prosent, sammenlignet med 2013-nivået.

Ifølge Kværner-sjefen er målet basert på en gjennomsnittlig kilopris:

– For jackets (plattformunderstell, journ.anm.) har vi hele siden sagt at prisen skal være 70 kroner per kilo som for 15 år siden, sier Haugan, og fortsetter:

– Når det gjelder topside la jeg merke til hva Jarand Rystad (partner i analysebyrået Rystad Energy, journ.anm.) sa i Stavanger i forrige uke, og det var at en topside skal koste det samme som en indrefilet, og en jacket skal koste det samme som koteletter. Jeg kan bekrefte at det stemmer for oss også, sier Haugan og humrer.

Han sier at man kan regne kiloprisen på Edvard Grieg-plattformen og trekke fra 20 til 25 prosent på den for å finne målet Kværner har satt, før han legger til at den endelige prisen på et plattformdekk naturligvis vil variere mye avhengig av hvilket utstyr man skal ha på en plattform.

Edvard Grieg-plattformen (topside) som Lundin Petroleum bestilte fra Kværner og fikk levert i 2015 veier 22.000 tonn og kostet om lag åtte milliarder kroner, noe som gir en kilopris på 363 kroner per kilo.

Målet til Kværner-sjefen er altså å komme ned mot rundt 273 kroner ideelt sett.

Kværner-sjefen poengterte at mye av erfaringene man har gjort i arbeidet med å kutte kostnader og effektivisere byggingen av plattformunderstell har kommet til nytte i forbedringsarbeidet på boligplattformen som Kværner nå bygger.

– Vi bygger mer av det siste plattformunderstellet enn de to første, og i Verdal har man virkelig gjort dette til en slags internkonkurranse, og det er imponerende hva de har fått til.

Årsaken til at forbedringene på plattformunderstell har kommet så mye lenger og tidligere enn plattformdekkene er delt, ifølge Kværner-sjefen. Han forklarer at det delvis har med at det er mer komplisert å få til besparelser på plattformdekkene, og at de hadde undertegnet en del avtaler med underleverandører som delvis låste prisnivået.

– Det viktigste er riktignok at vi er ekstremt lojale til våre egen leveransemodell. Det handler om at vi må levere alt ingeniørarbeidet og tegninger ferdig og til rett tid, og på den andre siden at underleverandørene ikke får mer arbeid enn de kan håndtere, sier Haugan.

Håper siste nedbemanning er gjort

Selv om Kværner er i full sving med å bygge tre av de fire plattformunderstellene og boligplattformen til Johan Sverdrup-feltet, samt forberedelsene til ombyggingen av Njord A-plattformen for Statoil, så er mange av selskapets ansatte i ferd med å ferdigstille prosjekter selskapet har jobbet med i lang tid.

Når Hebron-plattformen nå er koblet opp, gjenstår det kun marine operasjoner før Kværner er helt ferdige med prosjektet de har levert til Exxon i samarbeid med Kiewit. I tillegg er man nå helt i sluttfasen av det store oppgraderingsprosjektet på Nyhamna-anlegget til Shell.

Selskapets ledelse la heller ikke skjul på at de jakter intenst etter nye oppdrag og at ordreboken må fylles.

Onsdag annonserte selskapet også en ny runde med nedbemanninger. Det er snakk om 40 til 50 stillinger som skal bort i administrasjonen, men akkurat hvor det skal kuttes er ikke avklart ennå.

– Dette er et resultat av det markedet vi ser og de prosjektene som ligger foran oss, og da har vi et behov for denne siste justeringen, sier Kværner-sjefen til E24, og legger til at han nå håper og tror at han slipper å kutte mer i bemanningen.

Selskapet hevder de kuttet administrasjonskostnadene sine med 200 millioner i fjor og at ytterligere 100 skal bort i år.

Ny virkelighet

Kværner-sjefen peker på at alle tiltakene som er gjort kommer av at de har måttet tilpasse seg en utvikling der de har gått fra en omsetning på 17 milliarder i toppåret til en omsetning som anslås til 6 milliarder i år. Som E24 skrev onsdag vil det innebære en halvert omsetning siden 2015.

Kværner-sjefen sier at mye av omorganiseringen også har dreid seg om en kompetansedreining i organisasjonen.

Saken fortsetter under annonsen.

– I tillegg har vi gjennom hele perioden opprettholdt lærlingprogrammet vårt. Vi har 120 lærlinger nå og har klart å tilby jobb til de fleste som har fullført lærlingprogrammet vårt, sier Haugan, og fortsetter:

– Vi har også styrket oss på prosjektstyring og kostnadskontroll, og har jobbet med å gi ingeniørene våre tilleggskompetanse. Vi har også forsøkt å gi administrativt ansatte muligheten til å gå over til prosjektsiden.

Selv om Kværner forventer at omsetningen vil falle fra snaue åtte til seks milliarder i år, vil ikke toppsjefen skjære like hardt internt.

– Vi dimensjonerer oss for et sted rundt 10 milliarder (i omsetning, journ.anm.) og er veldig opptatt av å beholde den kritiske kjernekompetansen, sier Haugan, og utdyper hvorfor han holder litt igjen:

– Vi er jo litt optimistiske for det vi ser et stykke ut i tid. Vi har lagt bak oss tre år (med nedgang, journ.anm.) og tror vi kanskje har to år foran oss før vi ser en oppgang.

Det gikk med 18 millioner kroner i ekstra kostnader knyttet til restruktureringen og nedbemanning i fjor.

Selskapet poengterte onsdag at selv om de nå kutter bemanningen ytterligere, så har de holdt seg til rammen på 250 til 500 stillinger som ble varslet for et par år siden, i tillegg til at man gjennom 2015 og 2016 har nedbemannet med snaue 400 personer gjennom naturlig avgang og andre grep enn oppsigelser.

Tar tid for oljeselskapene å snu

Kværner øyner nå muligheten for å vinne en rekke viktige kontrakter i årene fremover, og selskapet satser både på modifikasjonsprosjekter (som Njord A-plattformen til Statoil), samt nye utbygginger. Selskapet tilbyr både plattformunderstell i stål, plattformdekk, ubemannede brønnhodeplattformer som kan erstatte dyre subsea-installasjoner og flytende produksjonsfartøy (FPSO) i form av skip eller flytende betongkonstruksjoner.

Kværner-ledelsen trakk selv frem Statoils Johan Castberg-felt og Lundins utbygging av Alta- og Gohta-funnene i Barentshavet som prosjekter de ønsker seg. Samtidig jobber de også mot enkelte muligheter utenlands.

– Mange oljeselskaper har kommunisert at lavere kostnader gjort det mulig å realisere prosjekter som ikke tidligere var mulige, men flere selskaper har imidlertid liten fleksibilitet til å lansere større prosjekter i år og på kort sikt, sa Kværner-sjefen fra podiet.

Dermed øyner de muligheten  for å spe på ordreboken med mindre satellittutbygginger og tilhørende modifikasjonsprosjekter i mellomtiden.

– Er satellittfeltene som dere ser mange nok til å opprettholde et omsetningsnivå på rundt seks milliarder kroner?

– Vi har regnet på dette selvfølgelig, og vi ser at det er vesentlig når prosjektene blir faset inn (tiden de blir igangsatt, journ.anm.), i tillegg til selve strukturen på kontraktene, sier Haugan.

Kværner har lenge ment at det er mer hensiktsmessig at oljeselskapene setter ut større totalentrepriser enn å dele opp de forskjellige leveransene til store prosjekter til mange aktører, som igjen må styres fra oljeselskapet sentralt.

– Vi prøver jo å si at EPC-kontrakter gir kundene forutsigbarhet, og vi mener at totalentrepriser, der vi styrer ingeniørarbeidet og innkjøp, gjør at vi får en effektiv sammenstilling, sier Haugan og fortsetter:

– Hvis vi får de viktigste kundene til å satse på det, vil det gi oss den omsetningen og en god grunnaktivitet gjennom en ganske kritisk periode.

Kværner-sjefen sier at de nå fremover vil stå for en relativt større andel av arbeidet per kontraktskrone enn det de har hatt de siste årene. Dermed slår ikke nedgangen i omsetningen ut en i like stor nedgang i aktiviteten.

Totalt sier Kværner-sjefen at de har gått fra å stå for rundt 25 prosent av omsetningen selv til å nå stå for rundt halvparten. Den resterende delen blir altså satt videre til underleverandører.

– Derfor bidrar porteføljemiksen til at vi har en relativt god beskjeftigelse på verftene og anleggene våre fremover.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå