Dette er den 35 år gamle FN-regelen som skaper norsk skattedebatt

Leting lengre mot nord kan vekke til live en gammel forpliktelse for oljestaten Norge. Hvor mye penger det er snakk om, kan ingen si sikkert.


<p><b>OMSTRIDT:</b> Oljeletingen nord i Barentshavet skaper nye problemstillinger. Her har riggen Songa Enabler, som boret letebrønnen på Korpfjell, fått besøk av Greenpeace.</p>

OMSTRIDT: Oljeletingen nord i Barentshavet skaper nye problemstillinger. Her har riggen Songa Enabler, som boret letebrønnen på Korpfjell, fått besøk av Greenpeace.

– Selskapene betaler i realiteten avgiften selv. Men de skal slippe å få denne avgiften på toppen av annen skatt de betaler, så det skal ikke gå utover de 22 prosentene av inntektene de sitter igjen med etter at oljeskatten er betalt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til E24.

Denne uken har en hittil ubenyttet bestemmelse i FNs havrettskonvensjon havnet i søkelyset etter Statoils leteboring på Korpfjell. Bestemmelsen sier at produksjonen lengst fra land utløser en FN-avgift, hvilket igjen har spilt i debatten rundt skatteordningen for oljesektoren.

Avgiftsforpliktelsen hviler nemlig på staten, men den kan også veltes over på selskapene direkte. Kostnadene vil da være fradragsberettiget.

Dette vakte blant annet reaksjoner hos Venstres Ola Elvestuen, leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget, som mener at hverken han eller komiteen ble informert om departementets avgiftsplan.

– Det er for lite risiko for selskapene, og for mye risiko for det norske folk, sa han til Reuters.

Terje Søviknes avviser at staten tar for seg for mye risiko når selskapene kan trekke fra denne avgiften også på toppen av andre fradrag.

– Nei. Dette er på linje med hvilken som helst annen avgift, som selskapene også kan trekke fra for å unngå dobbel beskatning, sier han.

Stortinget ble varslet i 2011

At avgiften kan påvirke enkelte områder på norsk sokkel var imidlertid ikke ukjent for Stortinget. Sommeren 2011 ble Stortinget nemlig informert om at avgiften kunne påvirke enkelte blokker på norsk sokkel i stortingsmelding 28, som omhandlet oljenæringen.

« Det er i 21. konsesjonsrunde utlyst nye blokker i Vøringplatået, hvorav fire befinner seg utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjen. Dette kan aktualisere Norges plikt til å avstå produksjonsavgift etter Havrettskonvensjonens art. 82.», skrev regjeringen med henvisning til blokkene i Norskehavet.

Samtidig skrev den rødgrønne regjeringen også at «avgiftsforpliktelsen påhviler den norske stat, men vil også kunne overveltes selskapene direkte».

– Dette er ikke noe nytt og vi har bare varslet næringen om den gjeldende politikken. Vi ønsker å være ryddige og klare på hva som gjelder, sier olje- og energiminister Terje Søviknes om debatten som har pågått denne uken.

– Her er det altså ikke snakk om noen endring siden 2011, og skulle en endring være aktuelt ville det vært noe Stortinget måtte behandlet, sier ministeren videre.

«Utviklingsmekanisme»

Havrettskonvensjonen ble undertegnet på tampen av 1982, og trådde i kraft i november 1994. Den ble ratifisert av Norge to år senere.

Gjennom konvensjonen formaliserte man den såkalte «200-milsgrensen»:

Kyststater kan opprette en økonomisk sone med eksklusiv rett til å utnytte naturressursene ut til 200 nautiske mil fra kysten, tilsvarende omtrent 370 kilometer.

Dersom man skal gå lenger enn dette, fremgår det av artikkel 82 at land som utnytter oljeforekomster mer enn 200 nautiske mil ut på sin kontinentalsokkel må betale for seg, enten i penger eller varer.

Betalingene skal etter de første fem produksjonsårene utgjøre én prosent av produksjonsverdien på det aktuelle stedet, en sats som så øker med én prosent de påfølgende årene opp til syv prosent.

Mottager av betalingene er, etter konvensjonen, de andre landene som har signert den, spesielt mindre bemidlede land uten kyst. E24 får beskrevet avtalen som en «utviklingsmekanisme».

Aktualisert

Olje- og energiministeren påpeker at norske myndigheter for første gang gjorde oljenæringen oppmerksom på avgiften under den forrige regjeringen.

Ifølge oljeministeren kom saken opp fordi det i den 21. konsesjonsrunden var «enkelte blokker i Norskehavet» som lå så langt ut til havs at artikkelen i FN-konvensjonen kunne bli aktuell hvis man gjorde funn der. Det ble det ikke gjort, så det er først nå når boringen er i gang etter tildelingen i den 23. konsesjonsrunden at spørsmålet har kommet opp igjen.

Statsråden understreker at staten ikke skal dekke hele avgiften, men at den kan trekkes fra som andre kostnader på oljeskatten.

Saken fortsetter under bildet ...

 <p><b>GRENSEN:</b> 200 milssonen avbildet i blått.</p>

GRENSEN: 200 milssonen avbildet i blått.

Usikkerhet

«Det er bare utvinningstillatelse 859 (Korpfjell) som ligger utenfor 200 nautiske mil per i dag», opplyser oljedepartementet i en e-post til E24.

– Så andre funn som Wisting-funnet til OMV i Barentshavet vil for eksempel ikke rammes?

– Wisting vil ikke det fordi det ligger innenfor grensen på 200 nautiske mil. Så det er altså snakk om Korpfjell og noen av blokkene som ble tildelt i 21. konsesjonsrunde, sier Søviknes.

Saken fortsetter under annonsen.

Oljeselskapet OMV bekrefter også overfor E24 at Wisting-funnet deres ikke vil påvirkes av FN-avgiften fordi det ligger innenfor grensen.

Dette kan imidlertid endre seg. Oljedirektoratet la i våres frem ferske prognoser som tilsier at det kan være 10 milliarder fat til i Barentshavet nord, øst for Svalbard. Her kan problematikken komme inn i bildet igjen, avhengig av hvordan man regner avstander.

Dette området er imidlertid ikke åpnet for oljeaktivitet ennå.

Men hvor mye penger det vil bli snakk om, er foreløpig uklart.

«Det er ikke gjort slike beregninger. Først må det gjøres et funn som blir bygd ut. Når det eventuelt skjer kan en gjøre anslag for hvilke betalinger Norge må gjøre i tilknytning til denne forpliktelsen som nasjonen har påtatt seg under Havrettstraktaten», skriver departementet.

Myndighetene ønsker heller ikke å gi detaljer om hvor mye som eventuelt bli kompensert.

«Ytterligere detaljer knyttet til Norges forpliktelser etter havrettskonvensjonen vil bli klargjort ovenfor berørte lisenshavere i god tid før de fatter sin investeringsbeslutning».

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå