E24-kartlegging: Gjeldsbomben i oljebransjen

Analytikere spår strøm av selskaper som må reforhandle gjelden.


<p><b>TØFFERE TIDER:</b> Analytikere E24 har snakket med, regner med at antallet selskaper som må be kreditorer om nåde og eierne om friske penger, bare vil øke etter hvert som konsekvensene av oljebremsen blir synligere.</p>

TØFFERE TIDER: Analytikere E24 har snakket med, regner med at antallet selskaper som må be kreditorer om nåde og eierne om friske penger, bare vil øke etter hvert som konsekvensene av oljebremsen blir synligere.

De siste ukene har meldinger om olje- og oljerelaterte selskaper som ber om, eller har fått reforhandlet lånebetingelsene sine, økt i omfang.

Analytikere E24 har snakket med, regner med at antallet selskaper som må be kreditorer om nåde og eierne om friske penger, bare vil øke etter hvert som konsekvensene av oljebremsen blir synligere.

E24 har i denne saken gjort en undersøkelse av gjeldssituasjonen hos oljeselskaper på Børsen – våre funn viser at flere selskaper sliter med kortsiktig gjeld som overstiger det de har på bok og utestående hos kunder.

Slik svarer de gjeldstyngede rederiene:  – Markedet er vanskelig

Bakteppet er oljebremsen Norge står midt i.

Siden juni 2014 har oljeprisen falt over 70 prosent. Rundt sankthansaften det året var den nær 115 dollar fatet – nå er den så vidt over 32.

DNBs opptelling viser at minst 26.000 oljerelaterte stillinger har blitt barbert vekk, men nylig uttalte Terje Strøm i Ny Analyse at opp mot 100.000 jobber kan forsvinne.

Faresignal

Et av faresignalene som kan leses i selskapenes regnskaper, er om den kortsiktige gjelden er stor i forhold til selskapets omløpsmidler.

Med andre ord om omfanget av regninger og gjeld som forfaller i løpet av de neste 12 månedene er stort i forhold til det selskapet har av bankinnskudd eller utestående hos sine kunder.

E24 har gått gjennom de ferskeste regnskapene til 68 selskaper som rapporterer til Oslo Børs og som er knyttet til oljeindustrie.

Dette er selskaper som enten har sine aksjer notert på Oslo Børs, eller har låneinstrumenter notert der.

De aller fleste regnskapene er gjort opp per 31. oktober, og eventuelle effekter av det aller siste oljeprisfallet er således ikke kommet med.

Det samme gjelder eventuelle reforhandlinger av låneavtaler eller andre tiltak som påvirker gjeldssituasjonen, som er gjennomført etter regnskapsavleggelsen.

Hovedpunktene i gjennomgangen er:

 <p>Pål Ringholm</p>

Pål Ringholm

** 25 av selskapene har mer i kortsiktig gjeld enn de har i omløpsmidler.

** Ni selskaper har det dobbelte eller mer i kortsiktig gjeld enn i omløpsmidler.

** To selskaper har mer enn fem ganger så høy kortsiktig gjeld enn det de har i omløpsmidler.

** 31 av selskapene har en samlet kortsiktig og langsiktig gjeld som er minst dobbelt så høy som egenkapitalen.

** Seks av selskapene har en samlet gjeld som er mer enn fem ganger så høy som egenkapitalen.

Kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank sier forholdstallet som E24 har kartlagt, er én av indikatorene han ser på når han vurderer gjeldssituasjonen i selskaper.

– Etter et og et halvt år med trøbbel i markedet er det mange selskaper som opprinnelig hadde en plan om å refinansiere seg i 2015 som ikke har fått det til og som nå har høy kortsiktig gjeld, sier Ringholm.

Investeringsdirektør Stig R. Myrseth i Dovre Forvaltning advarer mot ensidig fokus på forholdstallet mellom omløpsmidlene og den kortsiktige gjelden, fordi næringen ofte har finansiert langsiktige eiendeler forholdsvis kortsiktig.

Det er ingen av disse selskapene som har en forretningsmodell som er levedyktig med en oljepris på 30 dollar

– Markedet er stengt

Dette medfører imidlertid at selskapene etter en tid må refinansiere i obligasjonsmarkedet eller i banken.

– Dette markedet er stengt, og det er problemet. Dermed er det nok mange selskaper som vil måtte gå gjennom finansiell restrukturering som vil innebære at dagens kreditorer ender opp med å få aksjer istedenfor penger når lånene forfaller. Det går mot mange konverteringer, sier Myrseth.

Han mener at flere av selskapenes finansielle helse vil kunne forverres raskt når tidligere inngåtte kontrakter løper ut.

Da er det i praksis to muligheter, gitt at vinduet for obligasjons- og bankfinansiering er lukket.

(saken fortsetter under grafikken)

– Den ene muligheten er regelrett konkurs, men det får man som regel ikke fordi verdien av fortsatt virksomhet i selskapet er større enn ved en ren likvidering. Muligheten da er at kreditorene må konvertere gjelden sin til egenkapital eller skyve på gjelden. Corporate-avdelingene i meglerhusene kan få mye å gjøre som rådgivere, sier han.

– Ikke levedyktig med oljepris på 30 dollar

Ringholm er helt enig i at det kommer til å bli mange runder med gjeldsforhandlinger innen sektoren i tiden som kommer.

– Det er ingen av disse selskapene som har en forretningsmodell som er levedyktig med en oljepris på 30 dollar, sier han.

Så hva skjer så for et selskap som risikerer å ikke klare å betjene gjelden?

– Når et selskap har kommet dit at man får kontantmessige problemer, må det henvende seg til bankene, obligasjonseierne og eierne. Gitt at selskapet allerede har havnet i en slik situasjon og skifteretten er et realistisk alternativ, så åpner det for forhandling. Hva som skjer deretter, blir spillteori, sier Ringholm.

(saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>HAR MYE GJELD:</b> Atlantic Offshore er blant selskapene med høy kortsiktig gjeld. Her ser vi et av skipene ni flåten deres, "Ocean Art".</p>

HAR MYE GJELD: Atlantic Offshore er blant selskapene med høy kortsiktig gjeld. Her ser vi et av skipene ni flåten deres, "Ocean Art".

Og selv om inntjeningen åpenbart er for lav, gjelden for høy og utsiktene mørke, er ikke nødvendigvis alt håp ute.

– Generelt er det sånn at bankene har førsteprioritet og pant i skipene eller riggene som selskapene eier. Obligasjonseierne har usikret gjeld, forteller Ringholm.

– Forhandlingsvillige banker

Det innebærer at obligasjonseierne risikerer å tape alt om bankene skulle bestemme seg for å tvangsselge eiendelene de har pant i for å få dekket sine krav. Men det er det langt fra sikkert at bankene ønsker å gjøre i dagens situasjon, mener Ringholm.

– Det går an å snakke med bankene fordi de har lånt ut altfor mye penger til disse sektorene og har en interesse av å sitte stille, sier forteller kredittanalytikeren.

Bankene kan være mulig å både snakke og forhandle med fordi de bet at skipene eller riggene de har pant kan være vanskelig å selge til fornuftige priser. Og skulle bankene begynne å tvangsselge eiendeler kan det gjøre noe med verdiene til eiendeler som er stilt i pant for andre utlån.

– En ting er å selge et gammelt skip her og der. Noe helt annet er å selge en hel flåte. Da vil det skje noe med verdiene i hele markedet, sier Ringholm.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå