Foretrekker statsgjeld i dollar, euro og pund: Oljefondet vil droppe valutaer

Oljefondet vil kvitte seg med selskapsgjeld og statsgjeld i en rekke valutaer og hovedsakelig eie statsgjeld i dollar, euro og pund, ifølge et ferskt råd.


<p><b>NYTT FORSLAG:</b> Norges Bank foreslår at fondet bør eie obligasjoner i færre valutaer, fordi det ikke bidrar så mye til diversifisering å eie gjeld i så mange valutaer som i dag. Her er sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og Oljefondets direktør Yngve Slyngstad i Norges Bank den 28. februar 2016.</p>

NYTT FORSLAG: Norges Bank foreslår at fondet bør eie obligasjoner i færre valutaer, fordi det ikke bidrar så mye til diversifisering å eie gjeld i så mange valutaer som i dag. Her er sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og Oljefondets direktør Yngve Slyngstad i Norges Bank den 28. februar 2016.

Oljefondet eide obligasjoner for rundt 2.500 milliarder kroner ved utgangen av juni.

Disse obligasjonene er spredt på statsgjeld i en rekke ulike valutaer, samt selskapsgjeld, realrenteobligasjoner og obligasjoner utstedt av organisasjoner.

Fondet gjør sine investeringer basert på en referanseindeks som består av 23 ulike valutaer.

Nå vil fondet redusere antallet valutaer i denne indeksen, slik at fondet hovedsakelig skal eie obligasjoner i dollar, euro og pund. Det vil også selge unna selskapsgjeld og flere andre typer obligasjoner.

Årsaken er blant annet at det ikke er så mye gevinst å hente ved å spre seg på mange ulike valutaer som man tidligere hadde antatt.

Hvis forslaget blir tatt til følge, betyr det ikke at fondet umiddelbart må selge obligasjoner i andre valutaer. Men over tid blir fondets portefølje normalt justert slik at den ligger nær opptil referanseindeksen.

– Vårt råd er at antallet valutaer i referanseindeksen reduseres, sier Marthe Skaar i Oljefondet til E24.

– Men vi legger fortsatt opp til å kunne være investert i noen av disse valutaene, sier hun.

Ut av yen-gjeld

Hvis endringene blir gjennomført, vil det over tid kunne føre til at fondet selger det meste av sine japanske statsobligasjoner. Japans gjeld er ikke så lett omsettelig som andre lands gjeld, ifølge et brev som Norges Bank har sendt til Finansdepartementet.

«Det japanske obligasjonsmarkedet er stort, men vesentlig mindre likvid enn de andre valutaene som i dag har en høy vekt i indeksen,» skriver Norges Bank.

«En indeks bestående av obligasjoner utstedt i amerikanske dollar, euro og britiske pund vil være tilstrekkelig likvid og investerbar for fondet,» legger banken til.

 <p><b>EIER STATSGJELD:</b> Dette er en liste over de største postene i Oljefondets obligasjonsportefølje ved utgangen av andre kvartal 2017.</p>

EIER STATSGJELD: Dette er en liste over de største postene i Oljefondets obligasjonsportefølje ved utgangen av andre kvartal 2017.

Eier mye japansk gjeld

Fondet eide japanske statsobligasjoner for 169 milliarder kroner ved utgangen av juni, fondets nest største beholdning av statsgjeld. Fondet eide til sammenligning statsgjeld i USA for 591 milliarder kroner.

Oljefondet eide også 104 milliarder i tysk statsgjeld, 63 milliarder i mexicansk statsgjeld og 62 milliarder i britisk statsgjeld.

Hvis fondet fordelte sine obligasjoner på dollar, euro og pund ville det hatt en eksponering på 54 prosent i dollargjeld, 38 prosent i eurogjeld og 8 prosent i pund, ifølge brevet til Finansdepartementet.

Litt over 20 prosent av fondets obligasjoner plassert i selskaper, og disse vil fondet selge seg ut av. Dette vil i liten grad påvirke risikoen, ifølge Norges Bank.

Banken foreslår også at Oljefondet skal ut av realrenteobligasjoner og obligasjoner utstedt av internasjonale organisasjoner. Disse står til sammen for rundt 10 prosent av renteporteføljen.

Svinger i takt

Oljefondet er eksponert mot mange av de samme valutaene i aksjemarkedene og obligasjonsmarkedene, men forvalterne i sentralbanken har funnet at aksjer og obligasjoner ofte svinger i takt.

«Våre analyser viser at kortsiktig samvariasjon på tvers av land og valutaer har økt både i aksje- og obligasjonsmarkedet. Gevinsten ved bred geografisk spredning ser dermed ut til å være lavere på kort sikt for både aksjer og obligasjoner enn tidligere,» skriver Norges Bank.

Når fondet også eier aksjer i svært mange markeder, er det ikke så mye vits i å spre renteinvesteringene på så mange land som fondet gjør nå, mener sentralbanken.

«På lang sikt er gevinsten ved bred geografisk spredning betydelig for aksjer og moderat for obligasjoner», skriver Norges Bank.

«For en investor med 70 prosent av investeringene i en bredt geografisk diversifisert aksjeportefølje, er det lite risikoreduksjon å hente ved i tillegg å spre obligasjonsinvesteringene over et stort antall valutaer», skriver sentralbanken.

Kortere løpetid

– Fondets investeringer i obligasjoner skal bidra til å redusere svingningene i fondets avkastning, sikre tilstrekkelig likviditet og gi eksponering mot risikopremier i obligasjonsmarkedet. Vi mener at en referanseindeks med statsobligasjoner i tre valutaer vil sikre dette, sier Skaar.

Norges Bank ønsker også å ha kortere utløpstid på fondets obligasjoner, for å lettere kunne omsette dem, og redusere usikkerhet.

Banken foreslår at regjeringen setter en maksimumsgrense for løpetiden på rundt 10 år for obligasjonene som inngår i den foreslåtte indeksen.

– Kortere løpetid bidrar til å redusere usikkerheten om fondets risiko for svingninger, sier Skaar.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå