Henter over syv av ti kroner gjennom «unntak»

Forskjellsbehandlingen øker: Oftere enn ikke er det kun de store som inviteres med når selskapene trykker nye aksjer - mens de små aksjonærene blir satt på sidelinjen.


<p><b>HENTER PENGER:</b> Grafene viser emisjonsvolumet på Oslo Børs gjennom årets elleve første måneder, fordelt på type emisjon. Tallene er oppgitt i millioner kroner.</p>

HENTER PENGER: Grafene viser emisjonsvolumet på Oslo Børs gjennom årets elleve første måneder, fordelt på type emisjon. Tallene er oppgitt i millioner kroner.

– Det er ingen tvil om at god eierstyring forutsetter at alle aksjonærer i utgangspunktet skal ha lik rett til å tegne seg når aksjekapitalen skal utvides, sier Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen til E24.

I praksis viser dette seg å ikke stemme.

Tall for årets første elleve måneder viser at over 73 prosent av egenkapitalen som er hentet inn av selskapene på Oslo Børs, er hentet gjennom såkalte rettede emisjoner – til tross for at dette skal være unntaket.

Etter E24s beregninger er andelen den nest høyeste på ti år.

Den snuser også på toppnivået fra 2011, et ekstraordinært år da Hydro gjorde en rekordstor rettet emisjon mot Vale.

Dette innebærer at prinsippet om likebehandling av aksjonærer oftere settes til side. I noen tilfeller får «storfiskene» aksjer med solid rabatt, mens de små må godta tidvis høy utvanning.

– Det ligger naturligvis i sakens natur at det er store, institusjonelle investorer slike emisjoner blir rettet mot. Det er de som kan ta beslutninger fort, og ofte er det denne typen investorer styrer ønsker å knytte til seg. Men nedsiden er at de små gjennomgående utvannes, sier Bangstad.

Unntaket har blitt hovedregel

– Ifølge lovverket skal fortrinnsrettsemisjoner være hovedregelen. Men om man ser på de emisjonene som er gjort på Oslo Børs, ser man at lovens unntaksbestemmelse om rettede emisjoner snarere har blitt hovedregelen, bekrefter kapitalmarkedsdirektør Per Fossan-Waage i PwC.

I Verdipapirhandelloven står det følgende:

«Utstedere (...) skal likebehandle innehaverne av deres finansielle instrumenter. Utsteder må ikke utsette innehaverne av de finansielle instrumentene for forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet ut fra utstederens og innehavernes felles interesse».

Fossan-Waage mener at den utstrakte bruken av rettede emisjoner er både en styrke og svakhet ved det norske kapitalmarkedet.

– Gjennom rettede emisjoner har selskapene anledning til å hente penger hurtig, når det er opportunt og når man har en god investering. Men også i tider som nå, når selskapene må hente aksjekapital raskt for å styrke balansen, sier Fossan-Waage.

Han mener dette er en klar fordel for selskapene på Oslo Børs, men ser også den andre siden.

– Ulempen med rettede emisjoner er imidlertid at investorene som ikke er med i den rettede emisjonen blir utvannet. En rettet emisjon medfører altså forskjellsbehandling, og derfor har Oslo Børs i de senere år skjerpet inn kravene og legger vekt på at man har en saklig grunn for å gjøre rettede emisjoner.

– Frustrerende

Bernt Bangstad ser også at det av og til kan oppstå behov for å gjennomføre rettede emisjoner.

– Men det er en uheldig utvikling at fortrinnsrettsemisjoner, som altså er det som skal være utgangspunktet, blir stadig færre og færre og mindre og mindre i omfang, sier han.

Han frykter at utviklingen på sikt kan påvirke investeringsviljen.

– Ja, i et lengre perspektiv tror jeg det. Den interesserte småsparer vil naturlig nok ha samme ønske om å delta i nyemisjoner i de papirene den tror på. Det er ingen tvil om at dette er frustrerende for både små, mellomstore eller store aksjonærer. Alle investerer fordi de vil være med på en reise, og da er det forsmedelig å se at man vannes ut.

Store utslag i supply

Noen ganger kan det bli virkelig store utslag.

Spørsmålet om emisjonsform er spesielt aktuelt i disse dager grunnet de meget omfattende restruktureringene innen supplybransjen.

Her har det vært flere tilfeller der det skal utstedes ekstremt mange aksjer til lave kurser, med voldsom utvanning som resultat. De eksisterende aksjonærene i selskapene blir i noen tilfeller mer eller mindre utradert.

Ferskest i minne er restruktureringen i Havila Shipping. Her vil storeieren Sævik bli sittende igjen med 51 prosent av aksjene etter blant annet en rettet emisjon, mens de øvrige aksjonærene får 2,5 prosent.

Et annet åpenbart eksempel er Rem Offshore – et tilfelle Oslo Børs senere tok tak i og ila et overtredelsesgebyr for brudd på likebehandlingsreglene. I Rem Offshore innebar planen en rettet emisjon på 150 millioner kroner mot hovedeieren Åge Remøy. Emisjonen ble gjort til 0,87 kroner, mens aksjen sist var omsatt for 32,90 kroner.

Av planen medførte dette 172 millioner aksjer til Åge Remøy. Fra før var det rundt 20 millioner aksjer i selskapet. Da kreditorene hadde fått sitt, satt de øvrige aksjonærene igjen med en brøkdel.

Forsøker å reparere

I både tilfellene Havila Shipping og Rem Offshore ble det foreslått begrensende reparasjonsemisjoner.

Dette er en måte å bøte på utvanningseffekten, ved å tilby dem som ikke får delta i de rettede emisjonene aksjer til samme betingelser – og et av tiltakene som etterspørres av Oslo Børs.

– Det vi har sett i år er at flere av de store, rettede plasseringene har blitt etterfulgt av emisjoner der man har invitert alle aksjonærene. Hittil i år er det blitt hentet mer enn 500 millioner kroner gjennom reparasjonsemisjoner, påpeker kommunikasjonssjef Geir Harald Aase.

Av det totale emisjonsvolumet utgjør dog reparasjonene en begrenset del. Tallene fra Oslo Børs viser at 539 millioner kroner er hentet gjennom reparasjonsemisjoner, mens 13.893 millioner er hentet i rettede emisjoner.

Det samlede emisjonsvolumet er på 18.936 millioner kroner fra begynnelsen av januar til utgangen av november.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå