Nå har vi minusrente i Norge

For første gang i historien har Norges Bank innført negativ rente.


<p><b>HISTORISK:</b> Aldri har Norges Bank hatt minusrente. Det har vi nå, ettersom den såkalte reserverenten har krøpet ned til -0,25 prosent. Bildet viser Oslo sentrum og Karl Johans gate.</p>

HISTORISK: Aldri har Norges Bank hatt minusrente. Det har vi nå, ettersom den såkalte reserverenten har krøpet ned til -0,25 prosent. Bildet viser Oslo sentrum og Karl Johans gate.

Med det historiske kuttet i styringsrenten fra 1,0 til 0,75 prosent har Norges Bank også for første gang innført negative renter i Norge.

For som en følge av rentekuttet er også den såkalte reserverenten redusert fra null til minus 0,25 prosent.

Styringsrenten, også kalt foliorenten, er renten bankene får på innskudd i Norges Bank. Denne renten får de for innskudd opp til et visst nivå – en kvote som fastsettes ut ifra bankenes størrelse.

Dersom banker ønsker å ha større innskudd i Norges Bank, får de den såkalte reserverenten.

Den skal ligge ett prosentpoeng under styringsrenten og ettersom denne nå er senket til 0,75 prosent, blir reserverenten dermed negativ.

Norges Bank sørger med sine markedsoperasjoner for at ingen banker trenger å ha innskudd som forrentes til reserverenten, og reserveinnskuddene utgjør en liten del av bankenes innskudd i sentralbanken.

 <p>Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets</p>

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets

Allikevel er dagens historiske hendelse en milepæl.

Forsøker å styre

– Reserverenten settes nå til minus 0,25 prosent. Er det et signal til norske banker om å endre oppførsel?

– Vi holder fast ved systemet vi har hatt over lang tid, ved at vi forsøker å styre likviditeten på en slik måte at de korte pengemarkedsrentene er nær styringsrenten, ikke reserverenten, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i Norges Bank til E24.

– Dette er første gang vi kommer ned til minus, slår han videre fast om reserverenten.

Han peker på at reserverenten har forskjellig effekt i Norge enn i andre land.

– Det er ingen banker som trenger å ha reserveinnskudd i sentralbanken, sa sentralbanksjef Øystein Olsen på pressekonferansen torsdag.

Vil at bankene handler med hverandre

Norges Bank setter tre forskjellige renter.

Ved siden av styringsrenten har man som nevnt reserverenten og den såkalte D-lånsrenten (renten på lån mot pantsatt sikkerhet i Norges Bank, journ.anm.).

Reserverenten ligger ett prosentpoeng under styringsrenten, mens D-lånsrenten ligger ett prosentpoeng over styringsrenten.

(saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>NEGATIV RENTE:</b> Sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank har plassert den såkalte reserverenten i minus.<br/></p>

NEGATIV RENTE: Sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank har plassert den såkalte reserverenten i minus.

Avstanden mellom D-lånsrenten og reserverenten beskrives som rentekorridoren.

«Så lenge Norges Bank holder reservene i banksystemet mindre enn summen av bankenes kvoter for folioinnskudd i Norges Bank, vil overnattenrenten normalt holde seg rundt styringsrenten, også når reserverenten er negativ», skriver Norges Bank i Pengepolitisk rapport, publisert på samme tid som rentebeslutningen torsdag.

«Reserverenten og rentekorridoren har kun til hensikt å gi bankene et incentiv til å handle reserver med hverandre over natten og ikke bruke sentralbankens stående fasiliteter», heter det videre i rapporten.

Merkepunkt uten stor betydning

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets vil ikke legge for stor vekt på dem negative reserverenten.

– At reserverenten kommer under null er et merkepunkt i form av at den ikke har vært der før, men den betyr ikke så mye i seg selv. Det er foliorenten som er den mest avgjørende, sier Aamdal til E24.

Han forklarer, som sentralbanken, at banksystemet i sum har nettoinnskudd i Norges Bank og at sentralbanken ønsker at mest mulig av overskuddslikviditeten fordeles mellom bankene.

– Om en enkelt bank sitter med høyere reserver enn kvoten tillater, er det reserverenten som treffer, forteller han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå