Oslo Børs i dag: Slik herjer robotene ** Tar jobben til meglerne ** Danker ut traderne ** Spyr ut ordrer som slettes umiddelbart

For aksjemeglerne hadde november 22 handledager. For aksjerobotene besto måneden av 673 millioner millisekunder. For første gang kan du se det komplette bildet av robotenes inntog på Oslo Børs.

CHICAGO / OSLO (E24): Aksjerobotenes inntog på Oslo Børs har snudd meglerbransjen på hodet. Det som før var en lukrativ bransje, med høyt lønnende aksjemeglere og fete bonusordninger, preges nå av bonuskutt og nedbemanninger.

Nedturen i internasjonal økonomi må ta noe av skylden. Men de fundamentale endringene i bransjen drives frem av de superraske aksjerobotene - datamaskiner som driver såkalt algoritmehandel (se faktaboks under).

Robotenes inntog har snudd bransjen på hodet. Borte er dagene da en 25-åring med fersk siviløkonomgrad i lomma tjente millioner. Det er matematikerne, fysikerne og IT-ingeniørene som er aksjemarkedets nye stjerner.

Taleevner er byttet ut med programkodekunnskap, en rask munn erstattet med en rask telelinje.

Forsvinner

På oppdrag for E24 har den amerikanske eksperten på aksjeroboter, Eric Hunsader i Chicago-baserte Nanex Llc, analysert samtlige ordrer og handler ved Oslo Børs i november i fjor.

Det er en formidabel mengde data. I løpet av november ble 40 millioner ordrer lagt inn i handelssystemet til Oslo Børs. Kun én av 20 ordrer resulterte i en handel.

Hunsaders analyse er entydig: Aksjerobotene har tatt over store deler av handelen på Oslo Børs. Men ingen har oversikt over omfanget - heller ikke Børsen.

Robotenes tempo er så høyt at mennesker ikke klarer å følge med på handelen lenger.

Analysen viser at nær én av tre ordrer på Oslo Børs ble slettet i løpet av 16 millisekunder (16 tusendedelers sekund) – eller enda raskere.  I november utgjorde dette mer enn 11 millioner ordrer.

Innen ett sekund var 56 prosent av ordrene forsvunnet.

- Ordrene blafrer, og du vet ikke hvilke priser som er ekte. Mange av ordrene kan være der for å få deg til å gjøre noe. Det kan være for å skape panikk eller for å få deg til å bli mer aggressiv i markedet, sier Hunsader.

- Meglerrollen borte

Før robotenes inntog kunne ordreboken i en aksje, altså hva kjøpere og selgere var villig til å betale, si mye om aksjens fremtidige utvikling. Tilbud og etterspørsel endret seg i hovedsak i et rolig tempo. Meglerne hadde full kontroll. Det ga dem en sterk og lukrativ posisjon i aksjemarkedet.

Men med dagens milisekundstyrte robottempo, klarer ikke lenger meglerne å følge med.

- Den meglerrollen som kjøpte og solgte aksjer er mer eller mindre borte, sier aksjesjef Paal Karstensen i DNB Markets til E24.

Den erfarne forvalteren Peter Warren mener at norske aksjeinvestorer må endre sitt fokus til gjennomførte handler:

- Vår oppfatning er at informasjon fra ordrebildet på Børsen nærmest er av null verdi ettersom den ikke er representativ for hva som reelt sett foregår. Informasjon om handler som er sluttet er langt viktigere, sier Warren.

(artikkelen fortsetter under bildet)

 

STORE DATAMENGDER: Ekspert på aksjeroboter, Eric Hunsader, har analysert alle ordrer og handler ved Oslo Børs i november. Over 40 millioner ordrer er tatt med i analysen. Hunsader er klar på at norske myndigheter bør undersøke nærmere flere tilfeller av det han mener kan være forsøk på manipulasjon.
STORE DATAMENGDER: Ekspert på aksjeroboter, Eric Hunsader, har analysert alle ordrer og handler ved Oslo Børs i november. Over 40 millioner ordrer er tatt med i analysen. Hunsader er klar på at norske myndigheter bør undersøke nærmere flere tilfeller av det han mener kan være forsøk på manipulasjon.

 

95 prosent støy

På en gjennomsnittlig novemberdag i 2011 ble det lagt inn 1.857.989 ordrer.

Av disse ble 1.748.626 ordrer slettet , de fleste av dem innen få millisekunder.

Kun 99.500 ordrer resulterte i snitt i en faktisk aksjehandel.

Med andre ord: 95 prosent av alt som legges inn i Oslo Børs' handelssystem, er robotdrevet støy.

Som regel skyldes den høye ordreaktiviteten ulike strategier for å teste markedets betalingsvilje, forsøk på å manipulere kurser, eller tjene den lille øren ekstra som med store volumer kan bety millioner av kroner.

- Lynrask trekking av ordre er høyere i Oslo enn i andre markeder vi har sett på, sier Hunsader.

(Saken fortsetter under denne animasjonen)

FORVIRRET? Denne animasjonen forklarer i detalj hvordan robothandel fungerer.

Holder tilbake meglerinfo

Hvilke meglerhus som står bak ordrene som lynraskt trekkes tilbake, er ikke kjent. Ledelsen ved Oslo Børs har avslått E24s ønske om å få innsyn i hvilke meglerhus som står bak aktiviteten.

- Vi anser dette for å være informasjon om våre kunder som vi ikke kan gi til utenforstående, skriver Børsens informasjonssjef, Guro Steine, i en e-post til E24.

Uten denne informasjonen er det ikke mulig å fastslå hvilke meglerhus som står bak «fantomordrene» – ordrene som er borte før du rekker å blunke, men som likevel kan påvirke aksjekursen.

Mye mistenkelig

Eric Hunsader mener det er mange situasjoner som Børsen bør undersøke nærmere.

Ifølge Hunsaders analyse bør hele 2.191 hendelser i november granskes av Børsen. I hvert av disse tilfellene ble det lagt inn og slettet mellom 500 og 1.800 ordrer i sekundet, uten at det ble omsatt en eneste aksje.

Oslo Børs har ikke noen eksakte tall på hvor mange slike saker de har sett på, men fanger ofte opp uregelmessige saker:

- Det er en del saker som fanges opp av vårt elektroniske overvåkingssystem, og vi har sett nærmere på noen av dem. Ingen konkrete tilfeller er så langt rapportert til Finanstilsynet, heter det i en e-post fra kommunikasjonsdirektør Per Eikrem på Oslo Børs.

Børsen har gjort henvendelser til sine medlemmer, og diskutert konkrete algoritmer og svakheter.

HAR IKKE OVERSIKT: Robothandelen har overtatt mye av aktiviteten på Oslo Børs, men ingen har god oversikt over handelen som gjør aksjemeglere arbeidsledige.
HAR IKKE OVERSIKT: Robothandelen har overtatt mye av aktiviteten på Oslo Børs, men ingen har god oversikt over handelen som gjør aksjemeglere arbeidsledige.

- I 2011 ble det sendt i underkant av ett kritikkbrev i måneden i snitt til medlemmene knyttet til det vi mener var for dårlig kontroll med algoritmene, skriver Eikrem.

Eikrem sier at Børsen ikke har definert «høyfrekvenshandel», som høyhastighets robothandel ofte kalles, som en egen kategori.

Han kan derfor ikke si nøyaktig hvor mye de oppfatter at det er av slik aktivitet på Oslo Børs.

Hunsader mener disse hendelsene må granskes ned til minste millisekund for å undersøke om det har forekommet manipulasjon av enkeltaksjer.

E24 vil de kommende dagene presentere flere enkeltaksjer der Hunsader mener aktiviteten er mistenkelig.

Doblet markedsandelene

Ved inngangen til 2012 står meglerhusene som har spesialisert seg på robothandel for 12 prosent av all aksjehandel i Skandinavia.

Dette er en vekst på nesten 100 prosent fra året før, ifølge efinancialnews.com.

Og de største i Skandinavia er Citadel Securities, som handlet for 38 milliarder euro i 2011, mens Spire og Getco var de neste på listen. Begge handlet for over 30 milliarder euro i fjor.

Andre betydelige aktører er Virtu Financial og tyske International Algorithmic Trading.

- Både for oss og meglerhusene er det en utfordring at denne type handel genererer store datamengder, og på den måten utgjør en systemrisiko. Så langt har det ikke vært problemer knyttet til for eksempel kapasitet i vårt system, skriver Per Eikrem ved Oslo Børs til E24.

Eikrem mener at det største problemet i markedet i dag er den fragmenteringen man får mellom børsene, ikke effekten av høyfrekvenshandel.

- Arbitrering mellom ulike markedsplasser er det som i størst grad generer aktivitet i systemene, skriver han.

Oslo Børs opplyser at den har programmert nye alarmer i overvåkingssystemet, som er spesielt utviklet for å overvåke høyfrekvenshandel.

Snudd bransjen på hodet

Ledelsen i Norges største meglerhus, DNB Markets, sier til E24 at de er betydelig påvirket av utviklingen:

- For oss er denne typen aktører en trussel. Det ødelegger det som er sunn likviditet i markedet. Flere blir skremt bort fra aksjer, sier aksjesjef i DNB Markets Paal Karstensen til E24.

(saken fortsetter etter bildet)

<p>ALGORITMER: E24 viser toppsjefene i DNB Markets hva som skjedde på Oslo Børs i november måned. Ottar Ertzeid (midten), adm. dir. i DNB Markets og aksjesjef Paal Karstensen (t.v.). E24s journalist Sverre Rørvik Nilsen til høyre i bildet.</p>

ALGORITMER: E24 viser toppsjefene i DNB Markets hva som skjedde på Oslo Børs i november måned. Ottar Ertzeid (midten), adm. dir. i DNB Markets og aksjesjef Paal Karstensen (t.v.). E24s journalist Sverre Rørvik Nilsen til høyre i bildet.

 

Karstensen får støtte fra sin sjef, administrerende direktør Ottar Ertzeid.

- I løpet av den siste tiden har mengden handel vi gjør i såkalte «dark pools» (se faktaboks) økt fra 20 til 30 prosent. Dette blir rapportert på Markit BOAT. Der møter vi mer likviditet, forklarer Karstensen.

Og samtidig som hele finansbransjen opplever vesentlig hardere regulatorisk press, blir marginene stadig tynnere som følge av at algoritmene tar over.

500 aksjemeglere har blitt sagt opp eller sluttet de siste tre årene, viser tall Dagens Næringsliv har fått fra Finanstilsynet.

Mens snittomsetning på Børsen i 2007 var på rundt 15 milliarder kroner og snittkurstasjen på 0,3 prosent, er omsetningen i 2012 gjennomsnittlig på rundt 4 milliarder kroner og snuttkurtasjen på 0,1 prosent.

Dermed har inntektsgrunnlaget for aksjemeglerne nesten forsvunnet.

Daghandler Svend Egil Larsen.
Daghandler Svend Egil Larsen.

- Kommer alltid for sent

Også daytraderne sliter med å gjennomføre handler. Svend Egil Larsen, en av Norges mest aktive daytradere og mest kjent som tiltalt i «robot-saken», mener mye har endret seg:

- Før algoritmenes inntog gikk det mye i å agere fortere enn andre daytradere på nyheter, «stoplosser» og andre raske kursbevegelser. Etter at maskinene har overtatt denne jobben, så kommer man alltid for sent, sier han til E24.

- Det har gjort at man må bruke hodet litt mer, og man har i større grad måttet se på fundamentale eller tekniske signaler før man gjør en trade. Jeg for min del handler sjeldnere, og ser veldig ofte på fundamentale, og innhenter ofte synspunkter fra andre tradere og meglerhus.

- Mer et spill

Aksjemegler Mads Fosdal i Atlas Securities har også fått en annerledes hverdag:

- Som megler hindrer det meg i og handle med de samme volumene som tidligere, man er nødt til og ligge med mer skjult volum. Personlig føler jeg det blir mer et spill i markedet som igjen ødelegger verdiene på selskapene, sier han.

I 2012 er det få meglerhus, både i inn- og utland, som ikke tilbyr kundene sine en eller annen form for algoritmisk aksjehandel. Dette har nå i stor grad erstattet aksjemeglerens rolle, og stillingen aksjemegler er i ferd med å forsvinne.

På forsiden nå