Slik havnet Seadrill i gjeldsknipen

Riggkjempen Seadrill har søkt konkursbeskyttelse i USA. Dette er bakgrunnen for selskapets utfordringer.


<p><b>GJELDSTRØBBEL:</b> Betydelige forpliktelser på nybygg har vært en av faktorene som tynger Seadrill.</p>

GJELDSTRØBBEL: Betydelige forpliktelser på nybygg har vært en av faktorene som tynger Seadrill.

John Fredriksen har jobbet på spreng med å redde det gjeldstyngede riggselskapet Seadrill. Selskapet har selv varslet at en prosess under amerikansk konkurslovgivning sannsynligvis vil starte «på eller før» 12. september.

Natt til onsdag kom nyheten: Seadrill søker konkursbeskyttelse og varsler samtidig en plan for å redde det gjeldstyngede riggselskapet.

Det har blitt arbeidet med restruktureringen siden februar i fjor, med stadige utsettelser. Denne gangen var fristen skjøvet tett opp mot en «vegg» bestående av både utsatte og nye låneforfall.

Det er allerede på det rene at eksisterende aksjonærer blir sittende igjen med en ubetydelig del av selskapet.

Nylig ble det meldt at Fredriksen, som allerede har hatt det største verdifallet på sin eierandel, står klar til å skyte inn penger.

Offensiv nykommer

Seadrill ble opprettet og -kapitalisert av Fredriksens Hemen Holding på vårparten 2005, og de relevante eiendelene i Fredriksen-systemet ble så samlet i nyvinningen.

Etter ytterligere konsolidering var det en aktør med fem operative enheter og syv til bestilling som ble tatt opp på småselskapslisten på Oslo Børs på tampen av året.

Selskapets flåte besto på dette tidspunktet av tre oppjekkbare rigger og to flytende produksjonsenheter, samt eierskap i selskapene Ocean Rig og Apexindo.

Styreleder var da, som nå, John Fredriksen. Den daglige driften var under Tor Olav Trøims ledelse.

Allerede på dette tidspunktet var Seadrill-strukturen en innfløkt affære:

Saken fortsetter under oversikten ...

 <p><b>INNFLØKT:</b> Oversikten, som er hentet fra Seadrills noteringsprospekt, viser organisasjonsstrukturen før børsnoteringen i 2005.</p>

INNFLØKT: Oversikten, som er hentet fra Seadrills noteringsprospekt, viser organisasjonsstrukturen før børsnoteringen i 2005.

Høyere lån

I årene som fulgte tok Seadrill flere betydelige grep som langt på vei formet selskapet til det vi kjenner det som i dag.

Dette omfatter bestillinger ved verft, kjøp av eksisterende rigger og raid i konkurrerende selskaper. Allerede i 2006 gikk Seadrill inn i selskaper som Mosvold Drilling, Eastern Drilling og ikke minst Smedvig.

Sistnevnte ble sikret i konkurranse med Noble i en transaksjon verdt rundt 15 milliarder kroner, og etablerte for alvor Seadrill som en internasjonal spiller.

Kjøpene ble akkompagnert av flere runder med låneopptak, hvilket medførte at selskapets gjeld skjøt i været. Fortsatt flåtebygging bidro til at denne trenden fortsatte helt frem til toppen i 2013:

Saken fortsetter under grafen ...

 <p><b>GJELDSVEKST:</b> Grafen viser utviklingen i Seadrills netto gjeld, som økte gjennom forrige tiår og inn i det inneværende. Nettogjelden er beregnet som Seadrills samlede rentebærende gjeld fratrukket kontanter ved utgangen av regnskapsårene. Tallene er i millioner dollar.</p>

GJELDSVEKST: Grafen viser utviklingen i Seadrills netto gjeld, som økte gjennom forrige tiår og inn i det inneværende. Nettogjelden er beregnet som Seadrills samlede rentebærende gjeld fratrukket kontanter ved utgangen av regnskapsårene. Tallene er i millioner dollar.

Resultatvekst

Strategien viste seg lenge fruktbar. Frem til 2013/2014 meldte riggselskapet jevnt over om stadig høyere inntekter og stadig bedre resultater.

Selv inkludert de siste årenes røde bunnlinjer har Seadrill levert et samlet overskudd på over 11,7 milliarder dollar gjennom selskapets levetid:

Saken fortsetter under grafen ...

 <p><b>RESULTATVEKST:</b> Grafene viser Seadrills inntekter og resultater gjennom selskapets levetid. Tallene er i millioner dollar.</p>

RESULTATVEKST: Grafene viser Seadrills inntekter og resultater gjennom selskapets levetid. Tallene er i millioner dollar.

Sterkere resultater bidro også til stadig mer ambisiøse utbytteambisjoner for det som etter hvert ble kjent som «Fredriksens utbyttemaskin».

Det første utbytte ble vedtatt etter fjerde kvartal 2007, og utbetalt i mars 2008. Siden ble det gjort 23. vedtak om utbytter i Seadrill, før pengekranen ble skrudd igjen etter andre kvartal 2014.

Totalt har Seadrill betalt ut over 8,1 milliarder dollar til aksjonærene. I kroner per aksje har det blitt betalt ut nesten 100 kroner, godt over dobbelt så mye som noteringskursen:

Saken fortsetter under bildet ...

 <p><b>UTBYTTEDRYSS:</b> Seadrill klarte i flere år å opprettholde solide utbytter til aksjonærene. I millioner dollar.</p>

UTBYTTEDRYSS: Seadrill klarte i flere år å opprettholde solide utbytter til aksjonærene. I millioner dollar.

Fredriksen i pluss

Sånn sett kommer faktisk ikke Fredriksen så verst ut av sin samlede Seadrill-investering.

– På det totale prosjektet Seadrill er han fortsatt i pluss. Selskapet har betalt ut milliarder i utbytte, og han solgte 18 millioner aksjer i 2012 for nærmere 700 millioner dollar. Men det er klart at verdien på aksjene hans i Seadrill har gått kraftig ned siden toppen i 2013. Selskapet var verdsatt til 24 milliarder dollar på det meste, sier analytiker Lucas Daul i ABG Sundal Collier til dn.no.

Saken fortsetter under annonsen.

Kursfallet startet i 2013, og ble forsterket av effekten lavere oljepriser og oljeinvesteringer har hatt på riggratene. I begynnelsen av 2014 ble det kjent at utbytteveksten Seadrill hadde blitt kjent for bremset opp, og to kvartaler senere ble kranen altså skudd helt igjen.

Saken fortsetter under grafen ...

 <p><b>OPP- OG NEDTUR:</b> Grafen viser kursutviklingen i Seadrill.</p>

OPP- OG NEDTUR: Grafen viser kursutviklingen i Seadrill.

Sommeren 2014 røk Fredriksen uklar med Trøim.

I takt med at «oljebremsen» festet grepet økte så usikkerheten rundt selskapets balanse, før de første advarslene om at størsteparten av egenkapitalen kunne være tapt kom mot slutten av 2015. I februar 2016 bekreftet selskapet selv restruktureringsplanene.

– Ikke bærekraftig

Tom Hauglund i Nordnet mener nå at Seadrill er avhengig av en reell gjeldsreduksjon.

– Når jeg har stilt spørsmål om hvorfor bankene i andre restruktureringer slipper å ta en «haircut», har argumentet vært at bankene ikke har ønsket dette så lenge selskapene har kontantstrøm som dekker drift, renter og avdrag. Men Seadrill har store forfall, og med den lille ordreboken selskapet har er det ikke bærekraftig å betjene en så stor gjeld, sier Hauglund.

Sett i retrospekt mener Hauglund at Seadrill-ledelsen gjorde flere mindre gode vurderinger. Dette inkluderer kansellering av utstedelsen et konvertibelt obligasjonslån sommeren 2014.

Han trekker også frem at selskapet gikk inn i nedturen med betydelige forpliktelser. Nærmere bestemt utgjorde Seadrills nybyggprogram 22 enheter sommeren 2013, hvorav ni dyre boreskip og opsjon på ytterligere to.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå