Statoil om havvind: Kan bruke 12 mrd. per år

Statoil har store ambisjoner innen havvind, som kan stå for opptil en femtedel av selskapets investeringer innen 2030.


<p><b>VIND I HORISONTEN:</b> Statoil ser potensial til å investere mange milliarder i året på havvind, og tror opptil en femtedel av selskapets investeringer i 2030 kan gå til vindkraft. Her installerer A2Seas Sea Challenger den tredje av 67 turbiner på Dudgeon-prosjektet i Storbritannia, som skal åpnes i år.</p>

VIND I HORISONTEN: Statoil ser potensial til å investere mange milliarder i året på havvind, og tror opptil en femtedel av selskapets investeringer i 2030 kan gå til vindkraft. Her installerer A2Seas Sea Challenger den tredje av 67 turbiner på Dudgeon-prosjektet i Storbritannia, som skal åpnes i år.

I 2015 etablerte Statoil en egen virksomhet for ren energi.

New Energy Solutions ble satt opp under Statoils markedsavdeling, som Statoil-sjef Eldar Sætre tidligere hadde ansvaret for, og har siden vært en av få enheter i selskapet som øker staben.

Statoil leker ikke butikk, men tror det kan tjene penger på fornybar energi, en bransje som nå omsetter for 1.300 milliarder kroner og sysselsetter en million mennesker bare i Europa, ifølge EU-kommisjonen.

På en kapitalmarkedsdag i London anslår Statoil at vindkraft kan stå for hele 15 til 20 prosent av selskapets årlige investeringer innen 2030.

– I år var vi jo på fem prosent, og så sikter vi mot 15 til 20 prosent i 2030, sier Irene Rummelhoff til E24.

Hun leder New Energy Solutions-enheten i Statoil. Dermed er det hennes jobb å finne lønnsomme prosjekter som kan oppfylle selskapets avkastningskrav. Rummelhoff er tilfreds med selskapets økte ambisjoner innen vind.

– Jeg er veldig godt fornøyd, jeg, sier Rummelhoff.

– Det betyr at vi egentlig forventer større og raskere vekst i fornybar i Statoil enn i olje og gass. Det er litt representativt for det vi ser i verden også, vi tror olje og gass vil fortsette å vokse og være etterspurt, men fornybart har vi stor tro på vil vokse eksponensielt, sier hun.

Opptil 12 mrd. årlig

De neste tre årene forventer selskapet å investere mellom 4 milliarder og 6 milliarder kroner i havvind per år, fra et nivå på rundt 4 milliarder i 2016.

I perioden 2020 til 2025 ser Statoil et potensial for å investere mellom 6 milliarder og 12 milliarder kroner årlig i store havvindprosjekter.

– På de prosjektene som vi er i ferd med å bygge ut nå, så ser vi en avkastning på mellom 9 og 11 prosent, sier Rummelhoff.

Olje- og gassprosjekter har vanligvis større avkastning enn det, men risikoen på vindkraftprosjektene er mye mindre, sier hun. I dag er vindprosjekter typisk garantert en viss minstepris på kraften de selger i en periode på for eksempel ti år.

Men etter hvert kommer subsidiene av vindkraft til å bli redusert i mange markeder, og mange land går over til auksjoner. Men etter hvert vil risikoen øke, sier Rummelhoff.

– Det kommer potensielt en skvis på marginene, sier hun.

 <p><b>STATOILS VINDPLANER:</b> Statoil ser store muligheter for vekst innen vindkraft, som kan utgjøre en femtedel av selskapets totale investeringer innen 2030.</p>

STATOILS VINDPLANER: Statoil ser store muligheter for vekst innen vindkraft, som kan utgjøre en femtedel av selskapets totale investeringer innen 2030.

Fallende kostnader

Kostnadene innen vindkraft faller mye, og innen 2025 vil havvind trolig være konkurransedyktig med andre former for kraftproduksjon, skriver Statoil på sine egne nettsider. Men Rummelhoff sier kostnadene har falt raskere enn ventet.

– Det er helt utrolig, sier hun.

– Jeg begynte i jobben min for to år siden, og vi hadde et veikart om å være subsidiefri på offshore-vind innen 2030. Så oppdaterte vi målet for seks måneder siden til 2025. Og så skjedde det plutselig før jul. Så det har gått utrolig fort, sier hun.

Det Rummelhoff viser til er at vindprosjekter i Europa nylig har vunnet auksjoner med bud som er omtrent på linje med de gjennomsnittlige markedsprisene det siste tiåret.

Dette indikerer at vindkraften i noen markeder allerede kan klare seg uten subsidier. I store deler av Europa er kraftprisene mye høyere enn i Norge.

Ifølge britiske myndigheter har havvindbransjen i landet nådd sitt mål om å kutte kostnadene til under 100 pund per megawattime tre år før planen.

Flere milliardprosjekter

Statoil har allerede skapt seg en rolle i dette markedet, med sin britiske havvindpark Sheringham Shoal.

I år starter et Statoil-partnerskap dessuten opp det britiske Dudgeon-prosjektet på 402 megawatt, en investering på rundt 15 milliarder kroner. I tillegg åpner det verdens første flytende havvindpark, den skotske testparken for Hywind-konseptet på 30 megawatt.

Om to år setter et annet Statoil-partnerskap i drift den tyske vindparken Arkona til 11 milliarder kroner. Prosjektet er på 385 megawatt.

Selskapet er også med på Doggerbank-prosjektet som er planlagt til hele 4.800 megawatt.

Endret konkurranse

– Med kostnader som faller vil vindkraft bli mer konkurransedyktig med andre energiformer, sa konsernsjef Eldar Sætre da han presenterte Statoils kvartalsresultat i London tirsdag.

Saken fortsetter under annonsen.

Han påpeker vindmarkedet er i ferd med å bli mer modent, og at subsidiene etter hvert vil falle bort. Flere land har nå begynt med auksjoner i stedet for direkte produksjonsstøtte, for eksempel Tyskland og Danmark.

– Når subsidiene faller bort vil aktørene måtte ta markedsrisiko, sier Sætre.

– Dette vil forandre konkurransebildet, sier han.

Kjøpte USA-lisens

I USA satser flere delstater tungt på havvind for å øke fornybarandelen i kraftmiksen, til tross for spekulasjoner rundt president Trumps syn på menneskeskapte klimaendringer og subsidier av fornybar energi.

Statoil er også på vei inn i USA, og kjøpte nylig en vindlisens i havet utenfor New York til 360 millioner kroner. New York har ambisiøse mål på havvind, men Statoil må finne noen som vil binde seg til å kjøpe strømmen fra prosjektet på langsiktige kontrakter.

– Det er en tidlig fase ennå, sier Rummelhoff.

Satser flytende

Selskapet satser også på å vinne lisenser utenfor Hawaii og California, hvor det kan bli aktuelt med flytende turbiner av Hywind-konseptet.

Hun håper å fortsette å kutte kostnadene, etter at selskapet i år bygger en Hywind-testpark i Skottland.

– Fra den ene turbinen i den parken reduserte vi kostnadene med 75 prosent, sier Rummelhoff.

Dette er fortsatt mye dyrere enn bunnfaste turbiner, men med masseproduksjon kunne flytende vind teoretisk sett bli billigere enn bunnfaste prosjekter, blant annet siden man ikke trenger like mye grunnarbeid og kan bygge ut større prosjekter, mener Rummelhoff.

En rapport fra den globale vindkraftbransjens organisasjon GWEC anslår at investeringstakten for vindkraft kan doble seg til 1.800 milliarder kroner i 2030, fra rundt 900 milliarder kroner i fjor.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå