Tre grunner til at

markedet har løsnet

Mens gjeldskrisen i Europa har herjet, har det norske kapitalmarkedet vært frosset. Nå er imidlertid ting i ferd med å løsne.

Den siste uken har det hver dag vært meldt om store transaksjoner, og siden Aker startet ballet med å hente 500 millioner for to uker siden har det vært hentet inn 3,5 milliarder kroner i høyrenteobligasjoner.

Selskapene står med andre ord i kø for hente penger blant lånevillige investorer.

Ottar Ertzeid, sjefen i Norges største meglerhus DNB Markets, peker på tre grunner til at det er blitt mer fart i lånemarkedet de siste ukene.

- For det første har den generelle risikovilligheten steget i januar, etter at situasjonen i eurosonen har roet seg noe, og det er kommet litt mer optimisme i USA. Med mer risikovillighet er det penger der ute som skal plasseres, sier han.

LES OGSÅ: Aker vurderer å hente halv mrd.

I tillegg har Oslo Børs gitt tap to av de fem siste årene, noe som har bidratt til mer oppmerksomhet rundt usikkerheten i aksjeinvesteringer.

- Obligasjoner fremstår som attraktivt for mange investorer etter nedturene de siste årene. Samtidig er det høye renter på selskapsobligasjoner, og det frister mange til å plassere pengene slik, sier Ertzeid til E24.

For det tredje har høye innlånspriser for bankene, samt stigende krav til egenkapital, gjort det dyrere og vanskeligere for selskapene å låne penger fra bankene.

- Det er mange låntakere som finner obligasjonsmarkedet interessant. Relativt sett er det blitt dyrere med banklån, sier Ertzeid.

LES OGSÅ: To selskaper låner 1,7 milliarder

- Ketchup-effekt

Analysesjef for kreditt i Swedbank First Securities, Pål Ringholm, forteller at siden eurokrisen for alvor slo inn i markedene i juli i fjor, har det, med unntak av et kort vindu i oktober - vært helt stille.

De siste dagene har imidlertid norske selskaper stått i kø for å hente friske penger.

- Det har vært en betydelig ketchupeffekt i det norske gjeldsmarkedet de siste ukene, sier  Ringholm til E24.

Og investorene står i kø for å investere i høyrenteobligasjoner, det vil si obligasjoner som utstedes av selskaper med kredittratingen BB+, eller svakere.

- Det vi ser er at BB+ er det nye BBB. Det er veldig godt betalt for investorer å hoppe til «BB+»- selskaper. Det gir moderat risiko, sier han.

Han påpeker også at de «gode BB+»- navnene» har hatt det privilegiet at de kunne vente og se an situasjonen.

KETCHUP-EFFEKTEN: «Det har vært en betydelig ketchupeffekt i det norske gjeldsmarkedet de siste ukene», sier analysesjef kreditt Pål Ringholm i Swedbank First Securities til E24.

Foto:Arnesen, Marte Vike

- Nå har det vært en kø, og mange finansdirektører der ute har trykket på knappen, sier Ringholm, og trekker frem selskaper som Aker, Farstad og Bonheur, som tilsammen har hentet 2,2 milliarder kroner de siste dagene.

- Det karakteristiske med investoretterspørselen er at veldig mange gjeldsinvestorer i de siste årene har endret sine mandat, slik at de går ned i «BB +»- segmentet fordi det gir moderat risiko. Det er en naturlig tilpasning til virkeligheten, mener Ringholm.

- Og til glede for investorene er risikopåslagene fortsatt preget av resesjonsprising, legger han til.

- Det er tre ting som betyr noe

Ringholm påpeker at bakgrunnen til at det har løsnet er at gjeldskrisen som har herjet eurosonen, nå ser ut til å ha roet seg noe.

Konkret i form av at flere toneangivende euroland har opplevd reduksjoner i markedsrenten på sine statslån.

LES OGSÅ: Stort rentefall for EUs svake økonomier

- Det er tre ting som betyr noe; Europa, Europa og Europa. Og det har vært en betydelig lettelse i markedene, selv om det fortsatt er en viss risiko. Men med et par unntak har vi sett at rentene på statsobligasjoner har falt, sier han.