Byggestreik om EU

Før eller siden måtte det smelle på minstelønnssatsene i utsatte tariffområder. I renhold, bygg eller landbruk, de største innvandringsområdene.

Dagens streik kan ikke forstås uten å forklare et nytt fenomen i europeisk arbeidsliv: Allmenngjøring av tariffavtaler. Det betyr at de fagorganisertes lønnssatser skal gjelde også for uorganiserte. Det blir en slags nasjonal minstelønn, men gjeldende kun innenfor en bestemt bransje eller et fag.

I Norge kom loven om Allmengjøring i 1993, men loven ble ikke brukt av partene før mye senere. Først ti år etter, og etter mange kvaler, ba LO om at en tariffavtale skulle gjelde også for uorganiserte, da på landbaserte petroleumsanlegg. Nå er tariffavtalen allmenngjort i hele byggebransjen, i jordbruk/gartneri og i deler av verksted- og elektrobransjen.

I praksis er det minstelønnssatsen som gjelder også for uorganiserte, resten av tariffavtalen gjelder på vanlig vis; altså der det er tariffavtale.

LO har nesten ikke egne medlemmer som går på minstelønnssatsene i Byggoverenskomsten. Arbeiderne streiker altså for å heve lønnssatsene til uorganiserte. Det kan sees på både som en solidarisk handling, eller som et proteksjonistisk tiltak.

Solidarisk fordi alle som jobber i Norge bør ha en lønn som avspeiler norsk kostnadsnivå. Proteksjonistisk fordi en høy minstelønn holder brysomme konkurrenter unna. Og brysomme konkurrenter er gjerne nettopp østeuropeere. I denne streiken finnes ingen enkle svar på hva som er riktig

Riktignok påvirker minstelønnssatsen andre satser i avtalen, som gjelder flere. Og streiken gjelder flere forhold enn minstelønn. Men kilder bekrefter overfor E24 at det er minstelønna, både dagens sats og garantier for fremtiden, som er viktigst.

Oslo Bygningsarbeiderforening har nettsider på ti språk. I 2006 var over 40 prosent av deres medlemmer østeuropeere. Nå, halvannet år etter at finanskrisen slo inn, er rundt 700 av foreningens 2000 medlemmer ikke-norske.

Foreningen har brukt store ressurser på å få østeuropeerne inn i norsk fagbevegelse. Hele Fellesforbundet har sagt et rungende ja til hvite polakker, parallellt med aktivt arbeid for å presse ut de svarte.

Arbeidsgiverne er på sin side tjent med lavest mulige kostnader, men på lovlig vis. Altså lavest mulige satser i selv avtalen.

"De skyter seg selv i foten med slike krav som nå kommer om økt minstelønn," sier administrerende direktør Jon-Erik Lunøe i Selvaagbygg til Aftenposten. Han viser til at det blir mer lønnsomt å kjøpe prefabrikerte produkter i utlandet, dersom minstelønnssatsene øker i Norge. Å skyte seg i foten er bedre enn å kappe av seg benet

Andre kilder peker på at en heving av minstelønnssatser vil stimulere til økt ulovlig aktivitet, fordi den lovlige blir så dyr.

Å skyte seg selv i foten er kanskje å foretrekke framfor å kappe av seg hele beinet. Minstelønnssatsene har relativt sett gått ned, fra å være 87 prosent av gjennomsnittslønna i 1998, til å være 72 prosent av gjennomsnittslønna i 2009. Kravet er at den igjen skal opp på 85 prosent, og trolig krangler partene på hvordan og i hvilket tempo det skal skje, og i hvor stor grad økningene skal garanteres for årene framover.

I denne streiken finnes ingen enkle svar på hva som er riktig. Til gjengjeld er streiken historisk. Det er den første streiken i Norge som handler om EUs indre arbeidsmarked.

Les også: - En ny type streik i Norge

Følg Ørjasæter på Facebookog på Twitter som @orjas