Det koster å være kar

I forrige uke var det Sas som trengte 575 millioner, og Giske spilte rollen som tøff eier. Nå er det Yara som skal ha 5,4 milliarder, og Giske maler som en katt.

For Yara går bra. Yara er en gigant blant myggene i gjødselindustrien, i motsetning til SAS som er en sliten aktør i beinhard konkurranse.

"Yara er et viktig norsk selskap som er verdensledende i sin bransje," sier Giske i pressemeldingen "selskapet har gitt staten god avkastning på sin eierandel." Og han sier til Reuters at "er det noe staten har rikelig med, så er det jo kapital". Hvem fikk egentlig ideen om at staten skal være rovdyrkapitalisten fremfor noen?

De øvrige eierne i disse selskapene er gjerne institusjonelle investorer i USA og Europa. I motsetning til staten så kan disse investorene selge, så snart de finner det for godt.

Staten trykker aldri på selg-knappen, og blir derfor en garantist for ledelsen i disse selskapene, som kanskje er mer ekspansive enn det som er forretningsmessig klokt.

Eivind Reiten sa det ganske presist på en møte i Civita i fjor: "Staten har fraskrevet seg det viktigste verktøyet andre investorer har: Staten selger ikke."

Når man har "nok kapital" som Giske sier, så er altså faren overhengende for at man sløser. Giske bør svare på hvorfor norske borgere skal eie verdens største gjødselprodusent, og dessuten hjelpe den å vokse ytterligere. Hvem fikk egentlig ideen om at staten skal være rovdyrkapitalisten fremfor noen?

Disse selskapene kommer til å trenge mer. Yara, Hydro, Statoil vokser internasjonalt, også ved dyre oppkjøp. Det har også en etisk side. Den er tydelig på nasjonalt nivå, der vi ser at SAS konkurrerer på ulike vilkår med Norwegian.

Men hva med det tilsvarende på intenasjonalt nivå? Telenor kan komme til å be om mer penger på et tidspunkt. Er det norske skattebetaleres oppgave å bygge ut mobilnett i India, og bidra til at nasjonale aktører blir utkonkurrert?

Dersom Giske var like prinsipiell som han er grådig, ville han brukt anledningen til å la staten få en noe mindre eierandel etter denne emisjonen, altså 34 prosent, som ville sikret kontroll med blant annet hovedkontorets plassering. Det kunne spart staten for om lag halve utlegget på 5,4 milliarder.

"Vekst er livsnerven i vårt selskap," sa Yara-sjefen Jørgen Ole Haslestad i dag, mandag morgen, da han redegjorde for kjøpet av amerikanske Terra. Og han er rede til å svelge unna et Terra til, altså et selskap av tilsvarende størrelse, når det dukker opp. Norske skattebetalere er med på ferden. Hvor lenge skal vi være det?

Følg Ørjasæter på Facebook: www.facebook.com/lederboka.

Følg Ørjasæter på Twitter: @orjas