Klima- og teknologikappløpet

Å ha tro på Norge, er å ha nasjonal selvtillit nok til å lære av andre.



<p><b>KLIMA-KAMERATER</b>: Klimaminister Vidar Helgesen mottar en flaske vin av Californias guvernør Jerry Brown under sitt besøk forrige uke. Gaven ble utdelt etter signeringen av den historiske avtalen som innebærer tettere samarbeid mellom Norge og California på klimaområdet. <a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/helgesen-signerte-klimaavtale-med-trump-kritiker/a/24109742/" class="">Avtalen fikk oppmerksomhet,</a> da Brown regnes som en strek motstander av president Donald Trump.</p>

KLIMA-KAMERATER: Klimaminister Vidar Helgesen mottar en flaske vin av Californias guvernør Jerry Brown under sitt besøk forrige uke. Gaven ble utdelt etter signeringen av den historiske avtalen som innebærer tettere samarbeid mellom Norge og California på klimaområdet. Avtalen fikk oppmerksomhet, da Brown regnes som en strek motstander av president Donald Trump.

Vidar Helgesen

Klima- og miljøminister. Tidligere europaminister, statssekretær i UD og diplomat.

I jakten på «det nye Norge» er det mye å finne i Kina og California.

Jeg har nylig besøkt begge.

Tech-miljøene i California kan fortelle mye om hva som vil skje i Norge. Kina vitner om hvor raskt det kan skje.

Kina og California er hovedaktører i det forrykende globale kappløpet vi nå er vitne til, mellom stadig raskere klimaendringer på den ene siden, og stadig raskere teknologi-endringer på den andre. For Norge står mye på spill i dette kappløpet.

Derfor må vi sette opp farten.

Klimaendringene akselererer. Vårt eget Arktis varmes dobbelt så raskt som resten av kloden. Norge blir varmere, våtere og villere: ekstremvær rammer oss oftere. Slike raske endringer har store, men usikre effekter og kostnader: i form av ødelagt infrastruktur, investeringer som blir verdiløse, og uforutsigbare sosiale og politiske konsekvenser.

Les også: Helgesen signerte avtale med Trumps rival

Teknologiske endringer akselererer. Det som vi før kalte «alternative energiformer», sol og vind, dominerer nå ny installert elektrisk kraft og gjør verdens energiforsyning stadig grønnere. Bedre og billigere batterier gir grønnere biler.

Kina og California er hovedaktører i det forrykende globale kappløpet vi nå er vitne til, mellom stadig raskere klimaendringer på den ene siden, og stadig raskere teknologi-endringer på den andre. For Norge står mye på spill i dette kappløpet

Men de store skiftene skjer når disse såkalte lavutslippsteknologiene møter andre teknologier og samspiller med dem i nye forretningsmodeller. Digitalisering, robotisering, stordata og kunstig intelligens kan sammen med blant annet delingsøkonomien maksimere effekten av grønn energi og grønn transport. Og da kommer ting til å gå fort.

Kinas enorme investeringer i vind og sol er nå like velkjente som Kinas enorme forurensningsproblemer. Målene for elbil-salg er så ambisiøse at de endrer globale bilmarkeder.

Teknologi gjenreiser også Beijing som sykkelby, med mer brukervennlige bysykler enn jeg har sett noe annet sted. Syklene åpnes ved en app, og du kan parkere og plukke dem opp hvor som helst. Systemet fanger opp mye informasjon om folks reisemønster, noe som i sin tur kan bidra til bedre by - og transportplanlegging. Systemet er nå blitt en eksportvare: bra også for det norske selskapet som leverer datachips til syklene.

Beijing er derimot ikke lenger en shoppingby: kjøpesentere er blitt spøkelseshus. «Alle holder seg til e-handel», var omkvedet.

Slik forandring betyr at noen jobber forsvinner. Men andre kommer til. Ifølge Kinas Dagblad kommer 7 av 10 nye jobber i Kina i den nye økonomien: kunstig intelligens, roboter, e-handel, stordata.

På andre siden av Stillehavet har California riktignok verdens mest spektakulære el-bilprodusent i Tesla. Men det som virkelig får opp øynene, er Google X sineselvkjørende biler og Lyfts bildelingstenkning.

 <p><b>GRØNN PANDA:</b> Klimaminister Vidar Helgene mener Norge kan lære av Kina. Her ser vi et panda-formet solcelleanlegg ved Datong i Shanxi-provinsen.</p>

GRØNN PANDA: Klimaminister Vidar Helgene mener Norge kan lære av Kina. Her ser vi et panda-formet solcelleanlegg ved Datong i Shanxi-provinsen.

Her trer fremtidens bilbruk frem. Den store revolusjonen kommer når elektrisitet møter robotisering og delingsøkonomi. Da blir mobilitet en tjeneste du bruker når du trenger den. På samme måte som det idag er nostalgikere som har en egen platesamling, kan det i fremtiden være nostalgikere som har egen bil. Det vil være mye billigere å bestille førerløs el-bil når du trenger den.

Har du for dårlig tid til å slå av lysene og låse døren hjemme, gjør du det fra mobilen. Mens du sitter i bilen, bestiller du matvarer for bilen du skal ta hjem. Handlelisten er generert fra kjøleskapet ditt, som registrerer hvilke matvarer du mangler.

En drøm? Neppe. Men store og raske endringer - både i klima og teknologi - betyr uforutsigbarhet og usikkerhet, både for enkeltmenneske og samfunn. Derfor må vi sørge for sosial rettferdighet i omstillingen. Vi må sette folk i stand til å finne nye jobber. Men vi kan ikke stoppe teknologiske endringer.

Norges muligheter ligger ikke i nostalgi, men i å ha tro på Norge. Vi er verdensmestre til å ta ny teknologi i bruk. På noen områder er vi også ledende i å utvikle ny teknologi

Vi kan selvsagt velge å tro at endringene ikke blir så store, og at vi uansett bør gjøre det vi kan for å skjerme oss. Eller vi kan ruste Norge til å møte stor endring og uforutsigbarhet. Vi kan bekymre oss over arbeidsplasser som vil forsvinne på grunn av ny teknologi, eller vi kan øke innsatsen for å skape de nye jobbene.

Vi kan bekymre oss over at Norge har en annen pigmentstruktur enn vi hadde for to generasjoner siden, eller vi kan utnytte det faktum at Norge er internasjonalt.

Vi kan kjenne nostalgi over at gullalderen for oljen ligger bak oss, eller vi kan skape nye, grønne industrieventyr ved å bygge på den kompetansen vi har fra oljen.

Norges muligheter ligger ikke i nostalgi, men i å ha tro på Norge. Vi er verdensmestre til å ta ny teknologi i bruk. På noen områder er vi også ledende i å utvikle ny teknologi. Norsk maritim næring leder an i grønn skipsfart. Vi er et av verdens best egnede vertsland for batteriproduksjon. Vi har gode forutsetninger for å få grønne datasentere til Norge - en bransje i eventyrlig vekst. Ny teknologi gjør også mulighetene i havet enda større.

Det nye Norge er fullt av muligheter. Men vi må strekke oss. Vi ligger et stykke fra toppen av europeiske innovasjonsrangeringer. Vi har ingen «unicorns» der Sverige har 7 og Danmark har 3.

Og vi har dårlig tid. For verdens klima og for norsk grønn konkurransekraft.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå