«Alt som kan digitaliseres må digitaliseres»

Debattene om Norges fremtid raser. Vi må gjøre mer for mindre, øke produktiviteten i alle næringer og offentlig sektor – og ikke minst skape ny vekst.


<p><b>VIL BRUKE NY TEKNOLOGI:</b> Statsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre lot seg transportere i en selvkjørende buss under IKT-Norges årskonferanse i Oslo tidligere i år. Daglig leder i IKT-Norge Heidi Austlid var vert.</p>

VIL BRUKE NY TEKNOLOGI: Statsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre lot seg transportere i en selvkjørende buss under IKT-Norges årskonferanse i Oslo tidligere i år. Daglig leder i IKT-Norge Heidi Austlid var vert.

Heidi Austlid

Heidi Austlid er administrerende direktør i IKT-Norge.

Parallelt med dette står vi i en eksponentiell teknologisk utvikling som skjer i et ekstremt tempo. Det gir oss store muligheter til å løse nye oppgaver på mer effektive måter, om vi velger å ha tillit til og tro på at teknologi kan være en viktig bidragsyter i samfunnsbyggingen.

Vi har som nasjon ikke bare uante muligheter, men også stor fallhøyde.

De virkelige konsekvensene av eldrebølgen kjenner vi ikke, men vi vet at vi har store utfordringer på ulike velferdsområder.

Utdanning og helse er de store utgiftspostene på statsbudsjettet, men det er også her vi har store utfordringer.

Nesten 30 prosent gjennomfører ikke videregående opplæring på fem år, og vi har store utfordringer med å sikre pasienter rask nok og effektiv nok behandling.

I sum har dette store samfunnskostnader i tillegg til store personlige kostnader. Perspektivmeldingen, som kom denne våren, viser at det er et stort gap mellom inntekter og utgifter som må dekkes inn.

En oppskrift kan være å kutte i velferdstilbudet og øke skattene. Det er neppe en farbar vei. En annen metode er å øke produktiviteten i både offentlig sektor og næringsliv. Digitalisering er en metode for å få til det.

Når vi blir færre unge som skal ta vare på flere eldre, med mindre penger, må vi tenke og handle smart.

Vi må bruke teknologi til å erstatte de arbeidsprosesser som ikke krever mennesker, og med det frigjøre ressurser til å utføre de oppgavene som krever folk

Alt som kan digitaliseres må digitaliseres. Vi må bruke teknologi til å erstatte de arbeidsprosesser som ikke krever mennesker, og med det frigjøre ressurser til å utføre de oppgavene som krever folk. For det er ikke nødvendigvis utflating av oljeinntektene som er vår største utfordring, men folk til å utføre oppgaver.


Innovasjon Norge leverte for kort tid siden Innovasjonstalen 2017, der innovasjon i offentlig sektor pekes på som en nødvendig omstillingsfaktor.

Vi må kutte kostnadene i offentlig sektor og samtidig skape vekst og utvikling i norsk næringsliv, sa Innovasjon Norges leder, Anita Krohn Traaseth.

Hun appellerte til radikal innovasjon og imitasjon i offentlig sektor, altså en slags blånissefilosofi for offentlige organer. Lær og kopier de som lykkes, eller som blånissene sier «Du låner og gir noe tilbake». Det er jeg helt enig i.

«Det finnes ikke et insitament for å gjøre noe fornuftig», sa tidligere statsråd Ansgar Gabrielsen (H) under Innovasjonstalen 2017, og pekte på at offentlige tjenester bestilles og utføres vertikalt, men livet leves (behovene utvikles) horisontalt. Med det etterlyser han en høyst nødvendig strukturendring i hele offentlig sektor, der brukernes behov står i sentrum.

 <p><b>TEKNOLOGI SOM HJELPER:</b> – Alt som kan digitaliseres må digitaliseres. Vi må bruke teknologi til å erstatte de arbeidsprosesser som ikke krever mennesker, og med det frigjøre ressurser til å utføre de oppgavene som krever folk, skriver kronikkforfatteren. Her fra et velferdssenter i Trondheim for noen år siden.</p>

TEKNOLOGI SOM HJELPER: – Alt som kan digitaliseres må digitaliseres. Vi må bruke teknologi til å erstatte de arbeidsprosesser som ikke krever mennesker, og med det frigjøre ressurser til å utføre de oppgavene som krever folk, skriver kronikkforfatteren. Her fra et velferdssenter i Trondheim for noen år siden.

Vi har et stort uutløst potensial ved bruk av teknologi til å løse store samfunnsoppgaver. Teknologi kan bidra til enda bedre velferdstjenester om vi våger å stole på og kapitalisere på mulighetene. Men til det trenger vi både modige ledere med ambisjoner og som våger å ta risiko.

I tillegg trenger vi både pisk og gulrot. Det betyr at tildelingsbrevene i offentlig sektor må fylles med digitale krav og ikke minst at digitale hindre fjernes. Fra flere kartlegginger det siste året ser vi tydelig et behov for å gi ledere og ansatte digital arbeidskompetanse. Samtidig vet vi, fra «IT i praksis» (utført av Rambøll Management, Visma og IKT-Norge) at gevinstene av digitaliseringsprosjekter i altfor stor grad ikke hentes ut.

Mange digitaliserer i blinde, noe som hverken gir bedre ressursutnyttelse eller bedre tjenester. Samtidig ser vi fra de senere tids «skandaler» at offentlig sektor ofte skaper store mastodontprosjekter som ikke åpner for justeringer underveis.

Norge bør se til britene,  som starter med en leverandørutviklet forenklet plattform, hvor man hekter på tjenester etter hvert. Da vil problemer avdekkes tidligere, og kunne løses underveisdigitialisering i offentlig sektor altfor ofte blir store.

Digitalisering er ikke IT-prosjekter, men organisasjons- og forretningsutvikling der teknologi understøtter og avlaster på endringene som skal skje.

Digitalisering er ikke IT-prosjekter, men organisasjons- og forretningsutvikling der teknologi understøtter og avlaster på endringene som skal skje

Norge rangerer ned mot de middelmådige i Europa på e-goverment og dessverre er vi lite avanserte i det digitale servicetilbudet. Selvsagt med hederlige unntak, men jevnt over er det mye strømsetting av papir og ny teknologi som kobles på gamle strukturer og prosesser.

Samtidig vet vi at Norge scorer høyt på infrastruktur og ikke minst innbyggernes digitale modenhet. Det er et godt utgangspunkt for digitalisering i offentlig sektor. Vi må ta brukernes fokus i utforming av fremtidens offentlige sektor, og utforme livsfaseorienterte tjenester på tvers av siloene på alle velferdsområder.

Det krever organisatorisk innovasjon, og betyr at offentlig sektor, basert på tilgjengelige data og teknologi, må tilby direkte service ut ifra kunnskap de besitter om hver enkelt. I utdanningssektoren betyr dette at digital læring kan gi alle elever tilpasset opplæring ut ifra sitt nivå. Med det vil de ha bedre forutsetninger for å lykkes og fullføre utdanningsløpet.

Det betyr at pasienter kan få raskere diagnoser og sikrere behandling. Og med det lengre og mer verdige liv. Og det betyr at innbygger kan få pushtjenester fra offentlig sektor med tilbud om barnehageplass i stedet for å søke selv.

Har vi tillit til at teknologi kan bidra til en mer velfungerende offentlig sektor med et solid tjenestetilbud og sømløse prosesser, blir det både attraktivt å være innbygger, næringsliv og ansatt.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå