Når virtuell virkelighet blir en del av hverdagen

Når man leser om Virtual Reality er det mange som tenker på berg- og dalbaner, spill og underholdning. Det er mye mer, og Norge kan ta en posisjon når eldrebølgen kommer.


<p><b>MER ENN BARE MORO</b>: En japansk mann prøver VR-utstyr på en messe i Tokyo tidligere i sommer. Men VR-teknologi er mer enn bare lek, moro og gaming.</p>

MER ENN BARE MORO: En japansk mann prøver VR-utstyr på en messe i Tokyo tidligere i sommer. Men VR-teknologi er mer enn bare lek, moro og gaming.

Aleksander Nyquist Langmyhr

Jobber i det norske selskapet Dimension10, som har utviklet en plattform innen virtual reality for visualisering og samarbeid rundt 3D-modeller

Norge har en sterk tradisjon for bygging av ledende kommunikasjon og telekonferanse selskaper som Tandberg, Acano og Telenor.

Nå har vi mulighet for å ta tradisjonen videre ved å bli best på kommunikasjon og samarbeid gjennom virtuell virkelighet (Virtual Reality, eller VR om du vil), en teknologi som vil endre måten vi interagerer, diskuterer og visualiserer design og 3D-modeller.

Når man leser om Virtual Reality er det mange som tenker på berg- og dalbaner, spill og underholdning. Mange har enda ikke erfart og forstått hvilke muligheter denne teknologien tilrettelegger for, dersom den blir brukt riktig.

Det er ikke uten grunn at Google, Facebook, Samsung, Microsoft og andre teknologikjemper bruker milliarder av dollar på utvikling av virtuell virkelighet-hardware og at det omtales som den tredje computer-plattformen; først kom PC, så mobil, og nå er VR på vei.

Klarer man å se forbi underholdningsaspektet byr VR-teknologien på fantastiske muligheter som vil komme både brukere, selskaper og ikke minst miljøet vårt til gode.

Når industriselskaper i dag produser noe, om det er en båt, bil eller motor er det ikke slik at de setter seg ned, har et møte, blir enige om hvordan produktet skal se ut, og setter i gang.

For eksempel tar gjerne en oljeplattform år å designe, og fra idé til ferdige konstruksjonstegninger er det hundrevis av møter og iterasjoner mellom ingeniører, prosjektledere og designere fra både kunde og utbygger. Og alle møtene foregår rundt en eller flere 3D-modeller av produktet som planlegges.

Dette er like gjeldende for norske olje og gass selskaper som bygger plattformer og Subsea strukturer som det er for Google og Apple sine designavdelinger, som ukentlig pendler til Asia for å diskutere 3D-modeller av nye produkter med sine underleverandører.

 <p><b>PLATTFORM:</b> Screenshot fra Dimension 10 viser hvordan man med VR kan se 3D-modeller – av for eksempel en oljeplattform.</p>

PLATTFORM: Screenshot fra Dimension 10 viser hvordan man med VR kan se 3D-modeller – av for eksempel en oljeplattform.

Og hvorfor 3D-tegninger? Fordi vi lærer bedre og det er enklere å forstå noe i 3D enn det er i 2D.

Det er også derfor man i sin tid tok det store skiftet fra design i 2D (lengde og bredde) til 3D (lengde, bredde og dybde), slik at design og konstruksjonstegninger skulle være enklere å forstå og visualisere. Men faktum er at vi fremdeles ser på 3D-tegninger på en dataskjerm. En flat, todimensjonal skjerm ...

For å kompensere for den manglende dybden og forståelsen når vi diskuterer 3D-modeller på 2D-skjermer har man i dag flere mer eller mindre effektive tiltak.

Man kan med andre ord være på kontoret i Oslo, ta på seg VR-brillene og virtuelt møte kollegaer fra London og Korea rundt en 3D-modell

De to mest populære er bygging av prototyper, og reise til det aktuelle stedet:

Prototyping slik at man faktisk kan se modellen i tre dimensjoner, men det er ofte tidkrevende og potensielt kostbart. Og reise slik at man er fysisk sammen med motpart(er) når man diskuterer 3D-modeller på en flat skjerm, rett og slett fordi det er bedre, enklere og mer effektivt og forklare når man er til stede sammen.

Deling av skjerm på nett er ikke en god nok løsning for 3D-modeller, noe som underbygges av at industriselskaper i 2015 brukte over 200 milliarder dollar på reisevirksomhet og av et økende antall ingeniører sin gullkort-status hos SAS.

Ved bruk av Virtual Reality kan man nå møtes i virtuelle rom, diskutere og interagere med 3D-modeller, som om man var til stede i et dataspill. Man kan altså ta en CAD/3D-modell fra dagens 2D-skjerm og flytte den inn i VR, for å faktisk se den i tre dimensjoner.

Dette kan gjøres alene eller sammen med andre som har tilgang på samme VR-utstyr.

Man kan med andre ord være på kontoret i Oslo, ta på seg VR-brillene og virtuelt møte kollegaer fra London og Korea rundt en 3D-modell for å diskutere de siste endringene som er gjort. I tillegg kan en enkelt manipulere den etter eget ønske, for eksempel skalere den opp i størrelse 1:1 og gå gjennom modellen.

Tenk hvor behagelig det er for en ingeniør å ta på seg et headset, virtuelt møte kollegaer som sitter andre steder i verden, og ha en diskusjon rundt endringer på den nye oljeplattformen – kontra å pakke kofferten, ta en taxi til flyplassen og fly for å gjøre nøyaktig det samme.

For arbeidsgiveren vil dette medføre mer effektive diskusjoner, betydelige besparelser i reisekostnader i tillegg til all tiden ingeniøren nå har på kontoret fremfor på reisefot. Og ikke minst for jordkloden vår.

Ved bruk av VR til produktmøter hadde vi vært et langt steg nærmere Parisavtalen.

Nevnte fordeler knytter seg kun til fasen når et produkt planlegges, men potensialet er langt større. Tenk for eksempel på opplæring hvor arbeidere nå kan øve seg på å ta fra hverandre en motor ved å faktisk gjøre det virtuelt, istedenfor å lære det ved å se på en video på en flat dataskjerm. Vi lærer bedre i 3D, det er fakta.

At det kan ta noe tid før alle forstår hvilken påvirkningen VR vil ha, både samfunnsmessig og industrielt, er nok riktig. Men at VR er kommet for å bli er hevet over enhver tvil.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå