- Dette har vi lært av finanskrisen

- Jeg har lært masse jeg, sier professor i økonomi ved Universitetet i Oslo Kalle Moene og snur seg med et smil om munnen mot E24s utsendte.

Han sitter inne på sitt kontor i tiende etasje i blokka hvor Samfunnsvitenskapelig fakultet holder til på Blindern i Oslo, og har satt av noen dyrebare minutter rett før jul til å snakke om finanskrisen.

- Men først og fremst har vel økonomer generelt blitt minnet om at økonomi er mye mer enn priser og inntekter, sier han med en litt mer alvorlig mine.

Avliver myter

Men det kommer professoren tilbake til. Først er han opptatt av å avlive oppfatningen om at det ikke var noen som så denne krisen komme.

- Det er en myte at ingen så dette komme. Nobelprisvinnerene i økonomi Joseph Stiglitz og Paul Krugman har snakket og skrevet om dette, og disse er det mange som lytter til, sier Moene.

Han trekker frem de kjente amerikanske økonomene som to blant mange som advarte kanskje spesielt mot det såkalte systemet av "shadowbanking".

- Begge har vært i posisjoner hvor de har hatt svært god innsikt i disse problemstillingene. Riktignok trodde de at det kom til å komme en krise tidligere, men nå begynte jo dette egentlig i 2007, fortsetter han.

- "Subprime er ikke så viktig"

En annen myte i følge professoren er at de amerikanske "subprimelånene" var så avgjørende for at krisen ble en virkelighet.

Tidligere i år ble nettopp disse lånene brukt som argument av Frps Carl I Hagen for at det var staten og dets reguleringer som var årsaken til finanskrisen.

Det synes ikke Moene er så interessant.

- "Subprime" er ikke så viktig, uten det hadde det kommet noe annet som hadde utløst dette. Det finansielle systemet er i seg selv en ustabil mekanisme og i dette tilfellet er det ikke noe vits i å lete etter den impulsen som fikk denne mekanismen til å vakle, mener han.

Kraftig advarsel

Isteden er professoren opptatt av at det over lang tid har vært akseptert for stor opplåning til spekulasjon, og for lite informative regnskaper.

- Det er som om alle har kjøpt lodd i et lotteri og alle har bokført gevinst samtidig. Ting ser dermed solid ut i boken.

- Krisen kom altså ikke så overraskende som mange vil ha det til. Var det noe overraskende ved den?

- Ingen snakket vel på forhånd om at krisen kom til å bli så dyp som den er. Det kom som en overraskelse og en advarsel.

- På hvilken måte er den en advarsel?

- Når det svakeste leddet blir det største, slik vi har sett i USA, er det en advarsel. Den finansielle økonomien har blitt oppblåst gjennom for mange finansielle innovasjoner som folk ikke har forstått og som ikke har vært gjennomsiktige nok. Flere av disse, spesielt hedgefond, har også kommet for å unndra seg reguleringer, mener han.

Tror på ny oppmerksomhet på reguleringer

Og reguleringer er og forblir en av de viktigste lærdommene av krisen, i følge professoren.

- Jeg tror på en ny type oppmerksomhet og satsning på reguleringer som justeres etter hvert som behovene endres. Institusjoner som kredittilsyn og nye regnskapssystemer tror jeg vil gi markedsøkonomien mer av den ærligheten den er avhengig av, sier han.

Når vi beveger oss over til de litt mer filosofiske lærdommene av krisen, gir Moene de som tror på selvregulerende finansielle markeder det glatte lag.

Men noe paradigmeskifte har han ingen tro på.

- Utopisk kapitalisme har aldri eksistert

- De som har tapt den ideologiske kampen i denne krisen er de som tror på den utopiske kapitalismen. Den har aldri eksistert, hevder han bastant, og smiler litt av at tenketanken Civita i disse dager gir ut Milton Friedmans bok fra 1961 "Capitalism and Freedom" på Norsk.

- Der skal du lete veldig godt finne behov for regulering, og den type tenkning har fått en alvorlig knekk helt opp til krisen, sier Moene.

- Hva har økonomifaget lært av krisen?

- Økonomisk teori må ta inn over seg at det er mer enn pris-og inntektssignaler som er viktig. Dette har vi blitt minnet om.

- Forventningsdannelse, sosialpsykologisk optimisme og pessimisme og forventninger til andres opptreden er også viktig, det som Adam Smith kalte "moral sentiments".

- I tillegg har vi lært hvor farlig harde incitamenter kan være, sier han og sikter til bonuser og hvor mye penger det har vært mulig å tjene på å unngå regulering og å ekspandere utlån, sier Moene.

Har mest tro på land med generøse velferdsstater

Han tror derfor også USA nå vil bevege seg mer mot en form for blandingsøkonomi med reguleringer slik som i Vest-Europa.

Her finner han også de landene han tror vil klare seg best gjennom krisen.

- Det er veldig viktig med en velferdsstat som stabiliserer markeder og realøkonomien. Folk blir da forsikret mot noe av inntektsfallet når de mister jobben. Dermed flytter ikke krisen seg så fort til neste steg eller sektor, mener han og hevder å ha et godt grunnlag for sine antakelser.

- De landene som vil bli hardest rammet av denne krisen er land med små velferdsstater, som USA. Land med store velferdsstater er gjerne mindre, åpne økonomier som Norge, Belgia, Sverige, Danmark og Nederland. Nettopp fordi de er så åpne har de bygget opp generøse velferdsstater, og her vil de realøkonomiske konsekvensene bli mindre, sier han.

Redd for utviklingslandene

Hvordan utviklingsland vil bli rammet bekymrer derimot mer. De vil kunne bli rammet hardt og oppmerksomheten rundt dette er altfor liten synes professoren.

Flere nyheter på E24.