DNB leter etter IT-talenter blant syriske flyktninger

I samarbeid med et gründerselskap har storbanken plukket ut ni syriske nykommere, som i et toukers pilotprosjekt har fått vist frem sine utviklingstalenter. – Gull verdt for å få relevant arbeid, mener Mohamad Kenas (26).


<p>PILOTPROSJEKT: Dette er første gang DNB har prøvd seg på et rekrutteringsprosjekt med flyktninger. F.v. Mohamad Kenas, Ahed Ahmed, IT-direktør i DNB Liv Fiksdahl, Heba Mousa og Linn Tomasdotter i In:progress.</p>

PILOTPROSJEKT: Dette er første gang DNB har prøvd seg på et rekrutteringsprosjekt med flyktninger. F.v. Mohamad Kenas, Ahed Ahmed, IT-direktør i DNB Liv Fiksdahl, Heba Mousa og Linn Tomasdotter i In:progress.

De siste to ukene har ni syriske flyktninger fått lov til å boltre seg på det såkalte Digital Floor i DNBs hovedkvarter i Bjørvika.

Fordelt på tre team, i tett samarbeid med ansatte i bankkonsernet, har syrerne fått muligheten til å vise frem sine talenter innenfor IT og utvikling – og forhåpentligvis også økt sine sjanser til å få relevante stillinger i det norske arbeidslivet.

– Prosjekter som dette hos DNB er gull verdt. For det vanskeligste for folk i vår situasjon er å skaffe seg jobber som er relevante, sier Mohamad Kenas, en av de ni syrerne som har deltatt i pilotprosjektet.

– Mange nykommere på feil hylle

Allerede for to år siden begynte DNBs konserndirektør for IT, Liv Fiksdahl, å undersøke mulighetene for å finne frem til IT-talenter blant nykommere til Norge.

– Jeg liker å snakke med drosjesjåfører, og etter en del slike samtaler har det slått meg hvor mange spennende og kompetente mennesker som ikke har havnet på riktig hylle etter ankomst til Norge, sier Fiksdahl.

Hun mener norske bedrifter er for dårlige til å nyttiggjøre seg av den erfaringen og kompetansen folk har, når de for eksempel har kommet hit som flyktninger.

– Vi har et enormt sterkt behov for flinke IT-folk, og vi tok i første omgang kontakt med Nav for å høre om de kunne sette oss i kontakt med noen aktuelle kandidater, forteller Fiksdahl.

Samarbeid med gründerselskap

Forsøkene med Nav førte imidlertid ikke frem, men via tilfeldigheter fikk Fiksdahl høre om det nystartede selskapet In:progress.

De tre gründerne, Linn Tomasdotter, Sandra S. Skretting og Marte Sootholtet, har som forretningsidé å koble talentfulle nykommere med bedrifter som trenger kompetansen deres til forretningsutvikling og innovasjon.

Fiksdahl hadde første møte med selskapet i mars, og innen oktober hadde In:progress – via blant annet sosiale medier og Nav – funnet frem til ni IT-kompetente syriske flyktninger som kunne være med på pilotprosjektet i samarbeid med DNBs digitale avdeling.

Tomasdotter i In:progress har tidligere blant annet jobbet på asylmottak, og har et mentorprogram for høyt utdannede flyktninger.

– Jeg så at denne gruppen hadde et klart behov og nytte av å komme seg ut og møte relevante aktører i det norske arbeidslivet så fort som mulig, forteller Tomasdotter.

Vanskelig å få relevante jobber

E24 har fått møte tre av de ni syriske flyktningene som har fått prøve seg i DNB de siste dagene, nemlig Ahed Ahmed, Heba Mousa og Mohamad Kenas – alle 26 år.

Ahed og Mohamad kom til Norge for drøyt tre år siden, mens Heba har vært her i halvannet år.

Heba er ferdig utdannet dataingeniør fra hjemlandet, mens Mohamad hadde en påbegynt IT-utdanning som han dessverre ikke fikk godkjent i Norge. Han har nå begynt helt på nytt med IT-utdanningen her til Norge, og får snart selskap på studiet av Ahed. Sistnevnte har økonomi- og handelsutdanning fra Syria – i tillegg til erfaring med salg og reparasjon av mobiltelefoner.

De tre forstår og snakker allerede godt norsk til tross for kort botid i Norge, men de har alle opplevd at det har vært vanskelig å få jobber som har vært relevante med tanke på bakgrunnen deres.

– Jeg har søkt på mange, mange jobber. Men problemet er at jeg mangler erfaring fra arbeidslivet her i Norge, sier Ahed, som jobber som vikar på asylmottak.

– Det kan jo være vanskelig også for mange nordmenn å få relevante jobber, så da er det klart at det blir tøft for oss som ikke kjenner så mange – og mangler et nettverk, legger Mohamad til.

Håper prosjektet gjør dem mer attraktive

Mohamad forteller at han til slutt innså at han bare måtte begynne et sted, og vise at han var interessert i å jobbe. Han har derfor skaffet seg erfaring blant annet fra tilsynsvakt på skole og språkassistent – og etter hvert har han også fått brukt IT-kompetansen sin hos ulike startup-selskaper.

Heba blir mamma for første gang om en måneds tid, og hun har planene klare for tiden etter permisjonen:

– Da vil jeg jobbe som dataingeniør, og aller helst innen banknæringen, sier Heba.

Alle tre tror og håper at de to ukene hos DNB både gir dem et nettverk de kan nyttiggjøre seg av, i tillegg til referanser og erfaring som kan gjøre CV-en deres mer attraktiv hos norske arbeidsgivere.

– Jeg har opplevd en del skuffelser, prosjekter og jobbmuligheter som ikke har blitt noe av. Så da Linn fortalte at jeg skulle få jobbe to uker med innovasjon i DNB, så klarte jeg ikke helt å tro på det, forteller Mohamad.

– Har fått vanskelige oppgaver

Etter at de to ukene er over, skal de tre teamene presentere resultatet av sine innovasjonsprosjekter. Syrerne har i samarbeid med de DNB-ansatte på teamene sine, blant annet jobbet med å utvikle en robot med sosial artifisiell intelligens og en ny forsikring.

– Vi har satt dem på vanskelige oppgaver, og prosessen har vært akkurat slik vi ville gjort med annen type innovasjon i DNB, forteller Fiksdahl, og legger til:

Saken fortsetter under annonsen.

– Det jeg synes er mest kjekt med dette prosjektet, er at jeg ikke har opplevd prosjektdeltagerne som fremmede, til tross for bakgrunnen deres. Jeg har også inntrykk av at de har fine diskusjoner med de andre ansatte her.

Tomasdotter i In:progress minner om at det ikke er bare-bare for en bedrift å ta det initiativet som DNB har gjort i dette tilfellet.

– Jeg synes de har vært modige som både har inngått samarbeid med et selskap helt i startgropen med kun en idé, og i tillegg åpnet dørene for ni stykker som i utgangspunktet kan virke litt fremmede.

– Ikke veldedighet

Når presentasjonen er gjennomført, og prosjektet er over, er det tid for evaluering – både for å se hva som har fungert bra, og hva som må justeres foran eventuelle fremtidige prosjekter. Fiksdahl påpeker avslutningsvis at pilotprosjektet ikke er ment som veldedighet fra DNBs side.

– Vi vil bli kjent med disse menneskene, og på sikt ønsker vi også å rekruttere dem som viser talent. I tillegg håper vi at vi kan inspirere andre bedrifter til å gi nykommere en mulighet til å vise seg frem, sier Fiksdahl, og tilføyer:

– All forskning viser for øvrig at mangfold – uansett om det gjelder alder, kjønn, etnisitet eller kultur – styrker innovasjonskraften i bedrifter.

Nå får du alle økonominyhetene ett sted. Last ned minE24 i Apple Store eller Google Play

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå