Halvparten av dagens jobber kan bli erstattet innen 20 år

Skandinaviske forskere mener at halvparten av dagens yrker har forsvunnet og er erstattet av teknologi innen 20 år.

<p><b>SERVICE:</b> Roboten «iCub» prøver å ta imot en ball på toppmøtet for europeiske robotutviklerere Innorobo i 2013. Denne italienske servicemedarbeideren benyttes i dag i forskning på kunstig intelligens, som forskerne mener vil ta over flere og flere jobber de neste årene.<br/></p>

SERVICE: Roboten «iCub» prøver å ta imot en ball på toppmøtet for europeiske robotutviklerere Innorobo i 2013. Denne italienske servicemedarbeideren benyttes i dag i forskning på kunstig intelligens, som forskerne mener vil ta over flere og flere jobber de neste årene.

- Vi står overfor et vendepunkt på linje med det vi så under den industrielle revolusjon på 1800-tallet, sier direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe til E24.

Noen yrker vil trolig være borte i løpet av et par tiår. Blant de mest utrydningstruede yrkene er butikkansatte, fotomodeller og maskinoperatører.

Vil teknologien klare å skape like mange nye jobber som den ødelegger gamle? Det er det sentrale spørsmålet i fremtidens arbeidsliv.

<p>FREMTIDENS ARBEIDSLIV: Google lanserte nylig sitt droneprogram «Project Wing» og lekket samtidig dette og andre ikke-daterte fotografier som skal vise en av IT-selskapets leveringsdroner i aksjon. Fra før er nettbutikk-giganten Amazon kjent for å ha tatt ibruk leveringsdroner.</p>

FREMTIDENS ARBEIDSLIV: Google lanserte nylig sitt droneprogram «Project Wing» og lekket samtidig dette og andre ikke-daterte fotografier som skal vise en av IT-selskapets leveringsdroner i aksjon. Fra før er nettbutikk-giganten Amazon kjent for å ha tatt ibruk leveringsdroner.

I en serie artikler fremover skal E24 se nærmere på jobbene som forsvinner, hva som kommer i stedet og hvordan det vil endre våre liv og jobbmuligheter.

Saktere i Norge

Nettbank, selvbetjening, billettautomater, epost, apper, nettbutikker og roboter som kan montere alt fra biler til datamaskiner - teknologien har allerede overtatt mange av våre vanlige arbeidsoppgaver i Norge.

Men dette er bare starten.

Svenske forskere mener at annethvert menneskelige yrke kan blir erstattet av teknologiske løsninger i løpet av de neste 20 årene.

Norske forskerkollegaer tror det vil gå litt saktere her hjemme - men likevel raskt: De anslår at én av fire jobber kan blir erstattet av maskiner innen 2035.

(Saken fortsetter under bildet)

<p><b>NÅR MASKINENE OVERTAR:</b> Ser fremtiden slik ut? Dette bildet er tatt i midten av august i år og viser en av de «ansatte» på en restarurant i Kunshan i Kina - der roboter lager og serverer maten. Svenske og norske forskere konkluderer med at mellom 25 og 50 prosent av dagens yrker vil bli erstattet innen 20 år.</p>

NÅR MASKINENE OVERTAR: Ser fremtiden slik ut? Dette bildet er tatt i midten av august i år og viser en av de «ansatte» på en restarurant i Kunshan i Kina - der roboter lager og serverer maten. Svenske og norske forskere konkluderer med at mellom 25 og 50 prosent av dagens yrker vil bli erstattet innen 20 år.

Utrydningstruet

- Funnene er slående. Vi ser en bølge av nye teknologiske løsninger som går mer til kjernen av det man trodde bare mennesker kunne utføre. Vi har allerede sett selvstyrende biler og maskiner som kan stille diagnoser bedre enn leger, sier Stefan Fölster, sjef for Reforminstitutet i Sverige, til E24.

<p>Stefan Fölster, leder for svenske Reforminstitutet.</p>

Stefan Fölster, leder for svenske Reforminstitutet.

Han har sammen med kollegaer i Stiftelsen för Strategisk Forskning laget rapporten «Vartannat jobb automatiseres inom 20 år».

- Et vendepunkt

- Vi hadde nok ikke sett for oss at utviklingen skulle gå fullt så fort, sier Tore Tennøe i Teknologirådet.

Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ i Norge som jobber med utfordringene og mulighetene som ny teknologi skaper. De rådgir Stortinget, og arrangerer til høsten en stor konferanse om hva teknologien vil gjøre med arbeidslivet.

Tennøe sier utviklingen har gått mye raskere på flere områder enn det man trodde ved starten av årtusenet.

- Vi gjorde for eksempel en undersøkelse i 2002 om hvordan trafikken ville se ut i 2020. Vi nevnte førerløse biler den gangen, men da virket det veldig langt fram i tid, sier Tennøe.

(Saken fortsetter under bildet)

<p><b>FØRERLØS PARKERING:</b> Selskapet Valeo i USA har utviklet teknologi som gjør at biler kan parkere seg selv. Bildet er fra januar i 2014.<br/></p>

FØRERLØS PARKERING: Selskapet Valeo i USA har utviklet teknologi som gjør at biler kan parkere seg selv. Bildet er fra januar i 2014.

<p>Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.<br/></p>

Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

I dag er de første førerløse Google-bilene allerede ute på veiene i USA.

Og flere byer, deriblant København, har hatt førerløs kollektivtransport på bane i flere år.

Annenhver jobb

Boken The Second Machine Age av Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee handler om den raske teknologiske utviklingen vi er inne i.

Deres undersøkelser anslår på at 47 prosent av amerikanske arbeidstakere vil erstattes av maskiner de neste 20 årene.

Forskningsrapporten Vartannat jobb automatiseras inom 20 år, har gjort samme type undersøkelser i Sverige. Her konkluderer forskerne med at 53 prosent av jobbene vil forsvinne.

- Overførbart til Norge

Sverige har tradisjonelt hatt flere industriarbeidere enn Norge, og slik er det fortsatt. Likevel mener ekspertene at funnene fra den svenske undersøkelsen kan overføres til Norge, og at vi vil se en liknende utvikling i arbeidslivet her i landet.

- I grunnen er trenden den samme, selv om Norge har litt færre industrijobber som kan automatiseres. Ny teknologi krever investeringer, og på det området stiller jo Norge sterkt.

(Saken fortsetter under bildet)

<p>FLERE REVOLUSJONER: Forskere kaller det som skjer med dagens raske teknologiske fremskritt for en ny industriell revolusjon. Øverst til venstre: roboter i sving på Peugeot-Citroens fabrikk i Rennes i Frankrike. Øverst til høyre: Maskiner har modernisert et bomullsspinneri cirka 1914 i Lancashire. Nederst tilv venstre: På 1800-tallet var barnearbeidere vanlig i industrien. Nederst til høyre: Nå er robotarbeidere på full fart inn.<br/></p>

FLERE REVOLUSJONER: Forskere kaller det som skjer med dagens raske teknologiske fremskritt for en ny industriell revolusjon. Øverst til venstre: roboter i sving på Peugeot-Citroens fabrikk i Rennes i Frankrike. Øverst til høyre: Maskiner har modernisert et bomullsspinneri cirka 1914 i Lancashire. Nederst tilv venstre: På 1800-tallet var barnearbeidere vanlig i industrien. Nederst til høyre: Nå er robotarbeidere på full fart inn.

- Det som er interessant, er at kapital kanskje kan bli viktigere enn flere «hender og føtter», for eksempel innen omsorgssektoren, sier forsker Stefan Fölster.

<p>Ådne Cappelen, forsker ved Statistisk Sentralbyrå.<br/></p>

Ådne Cappelen, forsker ved Statistisk Sentralbyrå.

- Én av fire i Norge

Økonom og forsker Ådne Cappelen har i en rapport fra Statistisk sentralbyrå ( SSB) gransket hvordan tilbud og etterspørsel vil se ut på det fremtidige arbeidsmarkedet i Norge.

- Jeg tror én av fire norske arbeidsplasser kan bli automatisert vekk i løpet av de neste 20 årene.

Ifølge Cappelen høres annenhver arbeidsplass ut som det er for mye.

Det innebærer nemlig at vi må ha en uvanlig høy produktivitetsvekst på 3,5 prosent hvert år de neste 20 årene.

- Men én av fire er et mer rimelig anslag ut ifra min vurdering, sier Cappelen.

SSB-forskerne konkluderer med at etterspørselen etter arbeidere med høyere utdanning kommer til å øke, mens etterspørselen etter arbeidere med lavere utdanning vil synke.

<p>Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole.</p>

Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole.

- Det er stort trykk på de unge om å ta mer fagutdanning. Men det er også viktig å tenke over hvilken utdanning man tar: Det er kanskje ikke så kult å bli sveiser, hvis de fleste sveisere blir rasjonalisert bort av sveise-roboter.

- Vi trenger da heller noen som er flinke til å programmere robotene. De unge som skal ta fagutdanningene må være forberedte på å måtte legge om arbeidet flere ganger i løpet av livet. For å makte det kan allmennkunnskaper også være nyttige, sier Cappelen.

I fjor jobbet 250.000 nordmenn som håndverkere, viser tall fra SSB . 228.000 av oss er ansatt i industrien. 166.000 jobber på kontor, og 171.000 nordmenn er ansatt som prosess- og maskinoperatør eller transportarbeider.

(Se listen over yrker i faresonen under)

Flere hundre tusen nordmenn har altså i dag yrker som kanskje ikke finnes om 20 år.

- Side om side med robotene

- Hvordan blir fremtidens arbeidsliv? Ja, det er jo det store hundretusenkroners-spørsmålet, sier Tor W. Andreassen, professor ved NHHs institutt for strategi og ledelse.

Han mener maskinene vil skape mange muligheter for en bedre arbeidshverdag.

- Det som er bra, er at kvaliteten på oppgavene stiger. En robot blir aldri lei seg eller sur, den har en mer forutsigbar produktivitet, og faren for ulykker på jobb reduseres, sier Andreassen.

Han tror at maskiner som kan gjøre jobben bedre og billigere enn mennesker, kommer til å få store følger de neste årene.

- Valg mellom kapital eller mennesker

- Hvis vi ser dette fra næringslivets side, som jo drives av konkurranse, vil den teknologiske utviklingen etterhvert skape et valg mellom å investere i kapital eller mennesker.

Og så lenge kapital og teknologi er billigere enn arbeidskraft, vil denne utviklingen framskyndes, sier Andreassen.

Forskernes beregninger viser, kanskje ikke så overraskende, at kreative og skapende yrker vil stå best i mot den økende automatiseringen.

Vidar Lødrup, direktør for kunnskapsledelse i Abelia, lister opp fem trender han mener vil forme fremtidens arbeidsmarked:

Etterutdanning:

- Det blir stadig viktigere med læring i arbeidslivet. Det offentlige burde i større grad legge til rette for dette, med støtteordninger for virksomheter som investerer i kompetanseutvikling internt, sier Lødrup.

Fleksitid og fleksiplass:

- Hvor du er og når du gjør arbeidsoppgavene blir mindre viktige. Det viktigste blir hva du leverer, sier Abelia-direktøren.

(Saken fortsetter under bildet)

Vi blir internasjonale

- Virksomheter blir i økende grad globalisert, og da vil også arbeidsmarkedet bli globalisert. Personer vil bevege seg på tvers av landegrensene, og bedrifter blir avhengige av å rekruttere internasjonalt i høyere grad.

Flere eldre og færre yrkesaktive

- Eldrebølgen gjør at det er enda viktigere enn tidligere å bruke alle yrkesaktive. Da blir vi bare mer avhengige av å ha et utdanningssystem som er tilpasset fremtidens behov for arbeidskraft.

Kravstore arbeidere

- Kompetansekravet i arbeidslivet øker. Dette bidrar til at det blir konkurranse om de kunnskapsrike medarbeiderne, noe som gjør at arbeidstakeren i større grad kan stille krav til sin arbeidsgiver.

<p><b>TAR OVER:</b> USAs økonomi har hentet seg inn igjen etter finanskrisen - men mange av jobbene som gikk tapt vil aldri bli erstattet av mennesker. Roboter, programvare og andre teknologiske nyvinninger har tatt over en lang rekke arbeidsoppgaver - særlig innen produksjonsfabrikker og i byggebransjen. Bildet er fra 2011.<br/></p>

TAR OVER: USAs økonomi har hentet seg inn igjen etter finanskrisen - men mange av jobbene som gikk tapt vil aldri bli erstattet av mennesker. Roboter, programvare og andre teknologiske nyvinninger har tatt over en lang rekke arbeidsoppgaver - særlig innen produksjonsfabrikker og i byggebransjen. Bildet er fra 2011.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå