– Hver tredje arbeidsplass kan erstattes med robot

Hver tredje arbeidsplass kan i løpet av de neste to tiårene bli erstattet av maskiner, hevder fersk rapport. NHH-professor mener vi vil slite med å skape nye jobber i samme takt som de gamle forsvinner.

<p><b>DEN NYE ARBEIDERKLASSEN?</b> Finsk forskning sier at en tredjedel av jobbene kan bli tatt over av maskiner og roboter i løpet av de neste to tiårene. Det blir nok likevel en stund til humanoide roboter utfører vanlige arbeidsoppgaver. Her gjør en (menneskelig) NASA-ansatt en robot klar til Darpa Challenge-konkurransen for roboter i Miami før jul.</p>

DEN NYE ARBEIDERKLASSEN? Finsk forskning sier at en tredjedel av jobbene kan bli tatt over av maskiner og roboter i løpet av de neste to tiårene. Det blir nok likevel en stund til humanoide roboter utfører vanlige arbeidsoppgaver. Her gjør en (menneskelig) NASA-ansatt en robot klar til Darpa Challenge-konkurransen for roboter i Miami før jul.

<p><b>PROFESSOR:</b> Tor W. Andreassen ved NHH.<br/></p>

PROFESSOR: Tor W. Andreassen ved NHH.

Det er NTB som i dag melder om en ny rapport utarbeidet i Finland.

Näringslivets forskningsinstitutt (ETLA) i Helsinki skriver at om lag en tredjedel av arbeidsplassene i vårt naboland i øst kan  bli erstattet med maskiner og ny teknologi i løpet av de neste 20 årene.

NHH-professor Tor W. Andreassen sier til E24 at problemstillingen også gjelder i Norge.

- Dette er ikke en unik problemstilling for de enkelte landene, men unikt for tiden vi lever i, sier han.

- Teknologien utvikler seg så raskt at den ligger foran vår evne til å bruke den. Den går inn på stadig flere og flere arbeidsområder som før var reservert mennesker, uttaler professoren.

Den finske undersøkelsen sier at oppgaver som i dag utføres av sekretærer, bankansatte og kontormedarbeidere er blant jobbene som er i faresonen.

Derimot er det vanskeligere å erstatte omsorgsyrker som barnehageansatte og helse- og sosialarbeidere med roboter, heter det i den finske rapporten, skriver NTB.

Vil ikke klare å erstatte i samme takt

NHH-professor Andreassen mener problemstillingen vil bli en av de mest grunnleggende vi står ovenfor som samfunn, også her i Norge.

- Vi har i løpet av kort tid gått fra industri til kunnskapsøkonomi. Vi lever i dag av å skrive, snakke og tenke. Nå kan også dette bli erstattet med maskiner. Det finnene nå rapporterer, må vi planlegge for også i Norge.

Andreassen viser til den nylig utgitte boken «Race against the Machine», skrevet av forskerne Eric Brynjulfsson og Andrew McAfee fra prestisjeuniversitetet MIT.

- De skriver at flere blir erstattet av ny teknologi, enn de som kommer tilbake i form av nye jobber, sier Andreassen.

- Det er ikke bare snakk om jobber som går ut på rutinemessige ting, men også robotaktige ting med kunstig intelligens, sier Andreassen.

- Utdannelse er svaret

<p><b>STADIG SMARTERE:</b> Roboter utfører stadig mer kompliserte oppgaver. Denne japanske maskinen sorterer bær- og frukt. Den klarer å skille hva som er modent og ikke, via tre kameraer som vurderer farge og form.<br/></p>

STADIG SMARTERE: Roboter utfører stadig mer kompliserte oppgaver. Denne japanske maskinen sorterer bær- og frukt. Den klarer å skille hva som er modent og ikke, via tre kameraer som vurderer farge og form.

For å illustrer teknologiens fremskritt viser han til datamaskinen Watson, som nylig slo ut de beste deltagerne i spørreprogrammet «Jeopardy» på amerikansk TV.

- Vi har altså fått maskiner som ikke bare har kapasitet for masse data, men som på direkten klarer å sette sammen mange enkeltstående dataelementer til et fornuftig svar. Vi ser også eksempler innen medisinen med maskiner som utfører operasjoner, og innen musikken hvor «trommisen» erstattes med en robot osv osv.

- Så hva kan være botemiddelet?

- Selskapene som klarer å ansette i tusentall, slik vi så i de gamle industrihallene, vil vi ikke lenger se bli startet opp. De er historie. De nye bedriftene er kunnskapsbaserte med høyt utdannede medarbeidere. De stopper, i skandinavisk målestokk, som regel rundt maks 100 ansatte, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.

- Stor utfordring på lang sikt

- Løsningen blir da at flere må ha høy utdanning for å dyktiggjøre seg for å kunne ta disse jobbene. Samtidig må vi ha vekst i antall nyetableringer som kan absorbere de som kommer fra andre sektorer. Da står du igjen med de som ikke har dyktiggjort seg for de kunnskapsintensive jobbene. Hva gjør vi med dem? Det har jeg ikke svar på, sier han - og oppsummerer:

- Denne restruktureringen av nærings- og samfunnslivet blir en stor utfordring for næringsminister og statsminister i Norge på lang sikt.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå