Norges første forskningssenter for kunstig intelligens: Mener Norge ligger bakpå

I neste uke åpner forskningssenteret CAIR ved Universitetet i Agder.


<p><b>FORSKER:</b> Nestleder Morten Goodwin ved forskningssenteret for kunstig intelligens sier at næringslivet begynner å skjønne at de kan tjene penger på kunstig intelligens.</p>

FORSKER: Nestleder Morten Goodwin ved forskningssenteret for kunstig intelligens sier at næringslivet begynner å skjønne at de kan tjene penger på kunstig intelligens.

– Flere land i verden har kommet lenger enn oss innen dette. De virkelig store er for eksempel Google og IBM. Norge ligger ikke frempå, snarere tvert imot, sier førsteamanuensis Morten Goodwin, som nå også blir nestleder ved senteret for kunstig intelligens ved Universitetet i Agder.

For blant de store teknologitrendene, som har blitt diskutert i flere år, er AI, eller kunstig intelligens.

Ambisjonen for senteret er å kunne utfordre selskap som nettopp Google og IBM, som regnes som verdenstoppen når det kommer til kunstig intelligens.

Advarsler

Når senteret åpner den 2. mars er det 14 ansatte, og de skal bli 20. Hovedtemaene blir maskinlæring, medisin, industri og filosofi.

Målet er å samle et fagmiljø, og å lage algoritmer som løser intellektuelle oppgaver bedre enn mennesker.

Debatten rundt kunstig intelligens er ikke ny, og flere mektige personer innenfor teknologi og forskning har gått ut og advart mot de mulige konsekvensene av kunstig intelligens.

Blant annet Tesla-sjef Elon Musk og forsker Steven Hawking har etterlyst mer forskning på området, som de tror at kan komme til å true både jobber og i verste fall selve menneskeheten.

– Om vi lykkes med å skape kunstig intelligens, vil det være den største hendelsen i menneskets historie. Dessverre kan det også bli den siste, om vi ikke lærer hvordan vi kan unngå farene, skrev gruppen med ledende forskere – Stephen Hawking, Stuart Russel, Max Tegnmark og Frank Wilczek,i et innlegg om temaet.

Verktøy

Goodwin tror ikke det er grunn til bekymring, i hvert fall ikke ennå.

– Kunstig intelligens er et kraftig verktøy. Enn så lenge så styrer vi verktøyet, slik at telefonen min ikke plutselig kan ta over vaskemaskinen min uten å ha fått beskjed om det. Det er greit å rope varsku, men det er viktig å huske at det er et verktøy, sier Goodwin.

Han sammenligner det med da røntgenmaskinen bli oppfunnet.

– Den gjorde at diagnostisering ble mye lettere for legene. Slik er også kunstig intelligens, det kan hjelpe leger eller andre grupper, sier han.

Han tror at kunstig intelligens vil gjøre inntog i stadig flere bransjer.

– Selv om den for eksempel i fremtiden kan diagnostisere, så vil ikke legen forsvinne. Andre yrker er lettere å automatisere, som kundeservice. Enn så lenge er det lett å skjønne at jeg ikke snakker med et menneske når jeg snakker med Apples Siri, men det er sannsynligvis ikke lenge til det er nesten umulig å merke forskjell, forklarer Goodwin.

– Det blir både videreføring av pågående forskning, og nye prosjekter. Jeg har jobbet med dette i ti år, og nå skal kompetansen spisses enda mer, sier Goodwin, og forklarer at initiativet til senteret kom fra universitetets rektor.

Næringslivssamarbeid

Det er allerede etablert samarbeid med to store aktører i næringslivet i Agder, med Agder Energi og Sørlandet sykehus.

– Grunnen til at dette er viktig, er at det skjer enorme fremskritt. Det kommer nye fremskritt nesten ukentlig, og stadig flere bedrifter skjønner at det er penger å tjene på dette, sier forskeren.

– Tidligere, når man lagde dataprogrammer, måtte man bestemme alt ned til minste detalj, men nå kan programmene lære seg ting selv. Det er enormt mye mer kraftig enn andre datateknikker, sier Goodwin.

Han sier at også hans jobb som foreleser kan bli endret av kunstig intelligens.

– Om en datamaskin kan svare på alle de spørsmålene jeg får fra studentene, så ville det gjøre mye med min arbeidshverdag.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå