Forsker om utvikling av nasjonal digital valuta: – Norge henger langt etter andre land

IT-forsker mener Norge hviler for mye på laurbærene, og at både offentlig og privat sektor vil dra stor nytte av en digital nasjonal valuta.


<p>SKROTES?: Kun fire prosent av nordmenn sier de hovedsakelig bruker kontanter. Flere steder er det heller ikke lenger mulig å betale med mynter og sedler.</p>

SKROTES?: Kun fire prosent av nordmenn sier de hovedsakelig bruker kontanter. Flere steder er det heller ikke lenger mulig å betale med mynter og sedler.

– Når det gjelder utviklingen av digital valuta, henger vi langt etter andre land. Norges Bank burde ha etablert et laboratorium, kanskje sammen med bank- og finansnæringen. De burde være mer klare når dette skiftet for alvor kommer, sier Svein Ølnes til E24.

Han er IT-forsker ved forskningsinstituttet Vestlandsforskning, og har fulgt tett med på utviklingen innen digital valuta, og spesielt bitcoin, de siste årene.

Ølnes mener Norge hviler for mye på laurbærene.

– Vi er teknologiske verdensmestre på mange områder, og har et av verdens mest effektive betalingssystemer, men så blir man litt slapp i holdningen og tror man gjør nok.

– Det kan sammenlignes litt med smarttelefonen, som man så på som latterlig. I utgangspunktet kan blokkjedeteknologi se latterlig ut, men den har noen kjempefordeler som innebærer at man kan gjøre ting på helt andre måter, sier Ølnes.

Sentralbanker henger seg på

Tidligere i november skrev E24 om at store og viktige sentralbanker har snust på blokkjedeteknologi, og sett på mulighetene for å utnytte teknologien for å utvikle en egen valuta.

Dong He, som har ledet Det internasjonale pengefondets (IMF) forskning på digital valuta anslår at en endring fra fysisk til digital valuta kan skje om mellom fem og ti år.

Blant landene som undersøker dette er store økonomier som Storbritannia, Russland, Canada, Australia og Kina.

Forrige onsdag ble det kjent at Riksbanken vurderer å innføre en digital valuta. Den svenske sentralbanken har planer om å ta en beslutning innen to år. Også Norges Bank er i gang med dette arbeidet, skrev visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i et innlegg i Dagens Næringsliv 4. august i år.

Sentralbanken ønsker imidlertid ikke å utdype ovenfor E24 hvordan dette arbeidet foregår eller hva de først og fremst skal undersøke.

– Skummel trussel for bankene

En rekke spørsmål dukker opp når man skal vurdere innføring av en nasjonal digital valuta.

– Dette åpner for radikale endringer i bank og finans. Og skulle sentralbanken ta dette på alvor, vil en endring jeg ser for meg være at innbyggerne har en egen konto i sentralbanken. Det er en ganske skummel trussel for dagens bankvesen. De ville i så fall fortsatt kunne yte tjenester, men de måtte ha lagt om radikalt. Jeg tror en digital valuta ville bety undergangen for mange banker, sier Ølnes.

I tillegg kommer spørsmålet om hvor lik man vil at den elektroniske kronen skal være sammenlignet med en fysisk mynt.

– Teknologien legger ingen rammer på hvordan man kan designe denne valutaen, om man for eksempel vil at den skal kunne spores, eller om man vil kunne opptjene renter på den.

Venter innføring om ti år

Ølnes tror en digital nasjonal valuta i Norge vil være på plass om cirka ti år, senere enn i mange andre land.

– Sverige og Storbritannia ser ut til å posisjonere seg godt når det gjelder denne teknologien, så de kommer nok til å være ute lenge før oss, sier Ølnes, som tror vi kommer til å ende opp hundre prosent med en såkalt «e-krone».

– Vil forbrukeren merke noe til en digital valuta, da?

– Man vil nok merke det i svært liten grad. Om pengene går fra et banksystem eller fra en blokkjede når man drar kortet, spiller bruksmessig liten rolle. Men ting som betaling til utlandet og mellom banker vil gå fortere enn hva som ofte er tilfelle i dag, sier Ølnes.

Kan begrense dataangrep

En klar fordel av en nasjonal digital valuta vil være at sentralbanken får full kontroll på pengemengden, ifølge Ølnes.

– I dag er det stort slingringsmonn rundt hvor mye penger det finnes i samfunnet, men med en elektronisk valuta vil man ha 100 prosent oversikt, sier forskeren.

– I tillegg vil det gjøre betalinger over landegrenser langt mindre kronglete enn i dag, og bankene vil slippe å måtte holde reserver i sentralbanken på samme måte som i dag. De kostnadsbesparende effektene av en digital valuta er også forlokkende, da det koster mye å håndtere kontanter.

En annen betydelig fordel er at teknologien kan gjøre det svært mye mindre attraktivt å gjennomføre dataangrep.

– Teknologien muliggjør en mikrobetalingsdel, som gjør at det kan koste penger å gjennomføre dataangrep. For eksempel vil man kunne måtte betale en hundredels øre fir å sende ut en melding. Skal man da sende ut flere millioner, kan det bli veldig dyrt, sier Ølnes.

En nasjonal digital valuta vil ha store fordeler for langt flere enn hva man kanskje hadde tenkt i utgangspunktet, ifølge Ølnes.

– At dette brukes som valuta er bare første steg. Derfor må også offentlig sektor interessere seg fort. Det er jo teknologi som gjør at man kan gjøre forretning uten en tredjepart. Generelt kan alle tredjepartstjenester bli berørt av dette.

Saken fortsetter under annonsen.

Analytiker Torbjørn Bull Jenssen

 <p>Analytiker Torbjørn Bull Jenssen i analyseselskapet Menon.</p>

Analytiker Torbjørn Bull Jenssen i analyseselskapet Menon.

Analytiker Torbjørn Bull Jenssen i analyseselskapet Menon, har skrevet masteroppgave om Bitcoin, og engasjerer seg i utviklingen av elektroniske valutaer. I sommer skrev han kronikken sammen med Axel Hvistendahl Nerdrum, hvor de foreslo at Norges Bank skulle innføre en elektronisk valuta.

Jenssen er enig med Ølnes i at Norges Bank burde vært tidligere ute.

– Dette er en kritikk som bør rettes mot mange flere sentralbanker. Norge, som mange andre land, har et sentralbanklovverk som ble utformet da det kun var sedler og mynter man kunne betale med. Det ga dem enerett til å utstede landets valuta, og siden har lovverket stått på stedet hvil, mens teknologien har rast avgårde, sier Jenssen til E24.

Han mener det er flere faktorer som gjør at sentralbankene nå blir tvunget til å tenke nytt.

– Det er ganske nytt at man har tenkt på en nasjonal digital valuta. Det har lenge vært noen små miljøer som har argumentert for det, men at Bitcoin har vist at det er mulig, og banker og internasjonale konserner beveger seg inn på mobilbetalingsløsninger, samtidig som kontantbruken går ned, gjør at spørsmålet om en nasjonal digital valuta blir presset frem, sier Jenssen.

– Må gjøres forsiktig

Bankene finansierer seg i stor grad med innskudd, og det å lage en sterk konkurrent til innskudd, må gjøres varsomt, ifølge Jenssen.

– Er man for rask og uforsiktig kan man få store kriser, om alle plutselig skulle gått fra sin egen bank, og over til sentralbanken. Den store gevinsten av en nasjonal digital valuta er imidlertid at man kommer til å separere betalingssystemer, fra det å være formidler av lån. Banker er både «too big» og «too important» for å feile, så det er ønskelig å få til en effektiv separasjon.

Samtidig må sentralbaken kunne sikre seg at de har kontroll ved en krisesituasjon.

– De sier nå at de er bekymret for bankenes kapasitet til å spre kontanter i en krisesituasjon, og hittil er det ikke noe som er trygt nok til å erstatte kontantene, sier Jenssen, som også tror det er snakk om en tiårsperiode før man innfører en digital krone i Norge. Da tror han imidlertid det er sannsynlig at det er den eneste lønsingen vi bruker til betaling. Man vil kunne bruke ulike apper ol. utviklet av private aktører, men det vil være digitale kroner som ligger bak.

Også viktig å diskutere er personvernet, mener Jenssen.

– En slik valuta vil kunne medføre at aktører får samlet inn enda mer informasjon om enkeltpersoner enn tidligere, noe som gjør oss sårbare for datatyveri. Derfor må den designes slik at man ikke kan drive med masseovervåking, samtidig som den burde kunne spores til en viss grad.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå