Betalte 12190 kr. for å få lov

å pusse opp bad på 2,9 kvm

Den 29 år gamle bilselgeren rister oppgitt på hodet når han viser VG den friske fakturaen i leiligheten han renoverer på Sagene i Oslo.

Fra 1. juli i fjor ble du nødt til å søke plan- og bygningsetaten om å få lov til å pusse opp badet hvis oppussingen omfatter ny membran.

Den nye ordningen har utløst en strøm av nye gebyrinntekter for kommunene, og en storm av henvendelser etter at E24.no fokuserte på saken.

- Da jeg åpnet konvolutten, trodde jeg det var en vits. Men det var bare å betale, sier Shetelig. (Se spesifisert regning i bunn av saken).

Les også: Dette må du søke om

Les også: Dette trenger du ikke søke om

Gratis elektronisk

Kommunen beregner seg 3670 kroner i et såkalt grunnbeløp. Beløpet kunne Terje sluppet å betale om det ansvarlige murerfirmaet hadde sendt inn søknaden elektronisk på byggsøk.no. Men denne informasjonen er ikke akkurat poengtert på plan- og bygningsetatens nettsider og var derfor ukjent for entreprenøren, som er hjemmehørende i Bærum.

Les også: 1200 kroner timen for saksbehandling

- Han tar gebyret på sin kappe, men er i grunnen like oppgitt som meg, sier Terje Shetelig.

I tillegg skal kommunen ha 1380 kroner for å godkjenne selve tiltaket og to ganger 510 kroner for å behandle søknader om ansvarsrett for en murer og en rørlegger. Begge jobber i firmaer som har drevet i bransjen i flere år, men fordi begge firma mangler sentral godkjenning for den aktuelle jobben, forlanger Plan- og bygningsetaten ytterligere 3060 kroner for å godkjenne hver av håndverkerne.

Les også: Enda strengere regler fra neste år

- Til alt overmål viser det seg at murerfirmaet, som er hovedentreprenør og leier inn rørleggeren, har sentral våtromsgodkjenning, bare ikke for baderom i boligblokker, sukker Shetelig.

Egne kurs

- Hvorfor tar dere 3670 kroner i «grunnbeløp», informasjonssjef Dagny Gärtner Hovig i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune?

- Det er for innregistrering av saken.

- Hvordan kan det koste 3670 kroner mer å motta en søknad på papir enn elektronisk?

- En elektronisk søknad går rett inn i systemene våre. Det sparer oss for veldig mye arbeid. En papirsøknad må behandles manuelt. Vi ønsker også å oppmuntre til innsending via byggsøk.no.

- Koster det dere 3670 kroner å motta en søknad manuelt?

- Som sagt er dette et gebyr for å innregistrere saken.

- Det er ikke lett å finne informasjon på etatens nettsider om at gebyret bortfaller ved elektronisk innsending?

- Gebyrregulativet ligger i sin helhet på nettsidene, og det er holdt en rekke kurs og informasjonsmøter for rørleggere i Oslo om den nye ordningen. Dessuten er det enhver ansvarlig søkers plikt å kjenne regelverket, sier Hovig.

Færre vil søke

Uten å ville gå inn i den konkrete saken bekrefter hun at i en baderomssak er 1380 kroner gebyret for selve tillatelsen.

- Synes du et gebyr som tilsvarer nærmere 500 kroner kvadratmeteren for renovering av et bad, er rimelig?

- Gebyrregulativet tar utgangspunkt i kvadratmeter for nybygg, men ikke for tiltak som dette. Der er beløpet fast, uansett badets størrelse.

- Dere tar 7140 kroner for å godkjenne to registrerte firma som begge mangler sentral godkjenning. Hvordan er dere kommet frem til dette beløpet?

- Det er en vurdering som er gjort i forhold til det arbeidet som medgår med kontrollen. Det er regnet på hvilke ressurser vi bruker på denne typen jobb, og vi finner at gebyret er rimelig i forhold til dette. At vi kontrollerer kvalifikasjonene til håndverkere, er noe jeg tror alle skal være glad for, sier Hovig.

Les også: - 20 prosent går til papirflytting

En som ikke er så glad er Terje Shetelig. Han tror konsekvensen av Oslo kommunes gebyrpolitikk blir at folk heller unnlater å søke om oppussing av badet.

- Selv er jeg opptatt av at alt skal være lovlig og i orden, men andre jeg har fortalt historien til, reagerer med å påpeke at ingen trenger å vite når badet deres er pusset opp, sier Shetelig.

Les flere saker på E24