Det var dyrere før

Siden midten av 1990-tallet har boligprisene i Norge steget i høyt tempo.

Noen eksperter mener prisene i dag er kunstig oppblåst. Faktum er likevel at nordmenn flest i samme periode har opplevd en økning i kjøpekraften som mangler sidestykke i historien.

Tar man utgangspunkt i en gjennomsnittlig årslønn, støter man dermed også fort på perioder der Ola Nordmann måtte grave enda dypere i lommen for å kjøpe bolig enn i dag.

LES OGSÅ: - Boligmarkedet like brennhett som før

Verst i de harde 30-årene

Med hjelp fra DNBs makroøkonom Kjersti Haugland og forskningsleder Torbjørn Eika i SSB har E24 laget en oversikt over hvor mange årslønner en 100 kvadratmeters bolig har kostet siden 1930 (se graf lenger nede i saken).

«Årslønnsindeksen» toppes av året 1933. Den gang lå gjennomsnittlig kvadratmeterpris for omsatte boliger på 306 kroner, ifølge statistikk fra Norges Bank.

Nedgangstidene fra slutten av 1920-tallet hadde samtidig sendt lønningene nedover, og Ola Nordmann dro inn 2290 kroner i løpet av året.

En bolig på 100 kvadratmeter kostet 30.600 kroner, hvilket tilsvarte 13,4 årslønner.

I 2011 lå gjennomsnittlig kvadratmeterpris på 27.600 kroner. Samtidig var gjennomsnittlig årslønn omtrent 470.000 kroner. Prisen på en 100 kvadratmeters leilighet i dag tilsvarer dermed nokså nøyaktig 6 gjennomsnittlige brutto årslønner.

LES OGSÅ: Professor frykter norsk boligboble

- Må se på renter og skatteregler

Ifølge «årslønnsindeksen» var 1976 det gunstigste året å kjøpe bolig i. Da holdt det med skarve 2,6 årslønner for å kjøpe 100 kvadratmeter gjennomsnittlig boligflate.

- Det er en interessant øvelse, men det er mange forbehold å ta for å finne ut hvor stor andel av disponibel inntekt folk har brukt på bolig gjennom tidene, sier forskningsleder Torbjørn Eika i Statistisk sentralbyrå til E24.

- De fleste finansierer bolig gjennom lån, og derfor bør man se på rentenivå og og ikke minst skatteregler på de ulike tidspunktene. En som kjøper bolig vil ha mange år foran seg hvor lånet skal betjenes.

- Derfor må man ta for seg rentenivåene og skattesystemene i en lengre periode, sier Eika.

(Saken fortsetter under illustrasjonen.)

NÆR BUNNEN I 1993: Grafen viser at du måtte ut 13,4 gjennomsnittlige årslønner for å kjøpe en 100 kvadratmeters bolig i 1933. Deretter falt forholdstallet år for år frem til 1976, da det bare kostet 2,6 årslønner for en slik bolig. Prisene steg kraftig på 1980-tallet, etterfulgt av en ny bunn i 1993. Siden da har «årslønnsindeksen» mer enn doblet seg, til tross for sterk lønnsvekst i samme periode.

Graf:E24 (basert på data fra SSB og Norges Bank)

Har større boltreplass i dag

Prisen på andre livsnødvendigheter som mat og klær har de siste 80 årene også falt dramatisk. Dermed har nordmenn flest i dag langt mer igjen å bruke på bolig når alt annet er betalt.

Samtidig har kravene til størrelse på bolig steget. I gamle dager bodde folk langt tettere enn det vi gjør i dag, og husholdningene var også større.

- Hvis du skulle se på hvor mye en gjennomsnittsperson har sittet igjen med til annet forbruk enn bolig avhengig av etableringsstidspunkt, vil det fort bli svære regnestykker – nærmest doktorgradsprosjekter, sier Eika.

LES OGSÅ: - Er dagens unge boligmarkedets tapte generasjon?

- Ingen boble

Seniorøkonom Kjersti Haugland og kollegene i DNB Markets lanserte denne uken oppdaterte økonomiske prognoser for Norge.

Der konkluderer de med at dagens boligpriser ikke skyldes en boble (det vil si at prisveksten er drevet av forventninger om videre boligprisvekst), men at etterspørselen overgår tilbudet.

«Sterk befolkningsvekst kombinert med svak nybyggingsaktivitet over flere år har ført til et oppdemmet behov for nye boligenheter,» skriver DNB, og peker på at man i dag må ut med betydelig færre årslønner for en bolig enn i tidligere tider.

Haugland mener man heller ikke skal glemme at det er store regionale forskjeller i boligprisene her til lands.

- Prisutviklingen er ikke like dramatisk i alle segmenter og i alle landsdeler. Det er lett å skjele litt for mye til hva som skjer i Oslo, Bergen og Stavanger. Man skal ikke så langt utenfor Ring 3 før man finner helt andre priser enn midt i Oslo, sier Haugland til E24.

LES OGSÅ: - Boligmarkedet i Norge trenger en løsning på eurokrisen

LES OGSÅ: Ettromsleilighet gikk halv mill. over takst