Innfører enda strengere regler

- Ja, vi skjønner at folk stiller spørsmål ved den nye Plan- og bygningsloven, men kommunene har ikke lov til å ta mer i gebyr enn hva det koster dem å behandle søknadene, sier Dag-Henrik Sandbakken, statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet til E24.

Han har vanskelig for å tro på påstanden fra Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, om at 20 prosent av byggekostnadene nå går til papirflytting.

Sandbakken sier at departementet er i ferd med å starte et arbeid for å sikre at kommunene ikke tar mer i gebyrer enn det koster dem å behandle de påkrevde søknadene, og viser til at det «faktisk er lov for kommunene å subsidiere saksbehandlingen».

Leserstorm

E24 har fått en mengde tilbakemeldinger fra lesere etter å ha omtalt byråkratiet i forbindelse med byggesaker. Mange reagerer på gebyrenes størrelse, og det er store ulikheter i kommunenes praksis.

En leser sier han har blitt varslet om gebyr på 18.500 kroner for å få byggesaksbehandlet en sykkelbod på 9 kvadratmeter.

Mens man i Tromsø er i ferd med å innføre en standard takst på saksbehandling av våtrom på cirka 2500 kroner, har andre har opplevd «kvadratmeterpris» på godt over 4000 kroner.

Ny innskjerping

Og det blir ytterligere innskjerpinger, for det skal innføres såkalt tredjepartskontroll i forbindelse med ferdigstillelse. Dermed må man etter bygging også betale for å få en uavhengig befaring som kan bekrefte at byggetiltakene er utført forskriftsmessig. Dette gjelder også ved små inngrep som oppussing av bad.

Ordningen med uavhengig kontroll skulle først innføres fra 1. juli 2011, men har blitt utsatt i ett år på grunn av forsinkelser i arbeidet med å definere standarder for kontrollvirksomheten.

- Den nye ordningen er ikke så omfattende som folk kanskje tror - hvis alt er i orden vil jeg ikke tro at uavhengig kontroll på for eksempel en ny enebolig vil koste mer enn 5 000 kroner, sier Sandbakken.

Sandbakken vedgår likevel at det nye regelverket byr på utfordringer.

- Dette er en ny og omfattende lov som er krevende for alle parter å sette seg inn i. Overgangsfasen medfører riktignok en ekstra belastning for etatene som blir berørt, men den innebærer ikke flere skjemaer, og stadig flere prosesser blir elektroniske, sier han.

- Forbrukernes beste

På spørsmål om hensikten med lovverket, viser han til forbrukernes eget beste.

Les også: 8413 kr i gebyr for å pusse opp badet

- Det er viktig å heve blikket, og se bakover. Vi kommer fra en situasjon med svært mange byggefeil. Egenkontrollen som har vært har ikke fungert etter hensikten, det har næringen selv innrømmet. Hensikten er å oppnå færre feil og å styrke de seriøse aktørene, sier Sandbakken.

- Når det gjelder baderom, er justeringer søknadspliktige kun dersom dette innebærer at membranen skal brytes. Våtrom er en kritisk del av en bolig og samtidig mest feil – derfor har vi sagt at vi nå vil ha en periode med uavhengig kontroll, og hensikten er å skjerme forbrukeren, legger han til.

- Hva med kravet om universell utforming?

- For det første trenger ikke boliger være universelt utformet, men de skal være universelt tilgjengelige. Ifølge Sintef er faktisk ikke merkostnaden for dette så stor. At bygninger som skal være åpne for publikum skal være universelt utformet, er en annen sak.

FØLG E24 PÅ FACEBOOK

- Uansett skal man ikke glemme at befolkningen er i ferd med å bli eldre, og selv funksjonsfriske kan jo brekke benet og havne rullestol i noen uker. For folk med barnevogn er det også være en fordel at romløsninger er gjort med tanke på dette, legger Sandbakken til.

Boligmangel

Tilbudstørken i boligmarkedet har utløst appeller om en mer aktiv statlig boligpolitikk, og om reduserte byråkratiske barrierer for boligbyggerne. Kritikken har tiltatt i styrke etter hvert som boligprisene stiger, og etter hvert som den nye plan- og bygningsloven implementeres.

Men Sandbakken vil ikke være med på at lovgivningen skaper problemer for boligbyggerne.

- Vi ser av tall fra Statistisk sentralbyrå at boligbyggingen nå er på vei opp. Samtidig er det kommunenes ansvar å legge til rette for boligbygging. Fra regjeringens side er vi klokkeklare på dette overfor kommunene, at de skal følge opp og tilrettelegge slik at det er nok tilgjengelige tomter. Og kommunene har de verktøyene de trenger, de kan blant annet ta opp lån i kommunalbanken, sier Sandbakkken.

Les også: Færre boliger til salgs enn på fem år

KRITIKKEN MOT BYRÅKRATIET:

- Vi er i ferd med å bygge boliger for eliten. Regelverket nå krever at boligene skal være perfekte. Om ti år kan det bety et delt marked, med skyhøye boligpriser og slumpregede områder, mener Block Watne-sjef Ole Feet.

OBOS-SJEFEN: Martin Mæland ønsker seg enklere regelverk og flere tomter.

Foto: SCANPIX

- Når regjeringen innfører at alle må søke om å få rehabilitere badene sine, så tar det hardt prøvede ressurser som kunne vært brukt til å klargjøre flere tomter, sier han.

- To ting må til: Flere tomter og et enklere regelverk, sier Obos-sjef Martin Mæland.

Les også: - 20 prosent går til papirflytting

- Jeg vil anslå at rundt 20 prosent av kostnadene ved boligbygging nå går til papirflytting. Alle skjerpelsene og byråkratiseringen gjør alt dyrere, det skaper flere konflikter og gjør at ting tar lengre tid, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening.

Jeg er byggesaksbehandler (...) Lurer på om noen av politikerne som vedtok siste lovendring forsto at dette vil føre til at kommunal sektor må ansette flere hundre ekstra byggesaksbehandlere på landsbasis.

E24-leser

- Lover, forskrifter og veiledninger er blitt så vanskelig formulert at store deler av målgruppen, altså byggmestre og mindre entreprenører, ikke forstår mye av innholdet og makter ikke å følge opp. Avstanden til myndighetenes forventninger blir bare større og større, skriver leder for forretningsområdet Bolig i Mestergruppen, Arve Solheim til E24.

- De nye kravene har hver for seg en god hensikt og er derfor vanskelig å argumentere mot, men det er få som tar ansvaret for summen av alle de nye påleggene og konsekvensutreder hva dette vil si for totalkostnadene med boligbygging fremover sett i forhold til forventet kjøpekraft, mener han.

PRINSIPPENE FOR GEBYRLEGGING:

Det overordnede prinsippet er at saksbehandlingsgebyrene ikke skal overgå etatens kostnader ved saksbehandlingen, men disse kostnadene er store. I Oslo kommune har Plan- og bygningsetaten etter hva E24 får opplyst omlag 430 ansatte, hvorav 50-60 er saksbehandlere.

I en annen kommune har man etter hva E24 erfarer beregnet at saksbehandlingskostnaden utgjør cirka 1200 kroner timen.

Etter loven er kommunen forpliktet til å behandle byggesaker i løpet av tre uker fra fullstendig søknad er levert, eller 12 uker i mer omfattende saker. Etter at en sak er behandlet, er det imidlertid ankemuligheter som kan føre til at prosessen trekker ut.

Dersom et område eller en tomt må omreguleres før byggetillatelse kan gis, må gjerne politikerne i kommunestyret behandle saken, og papirmøllen vil ofte ta betydelig mye mer tid.

Les også:

Dette trenger du ikke søke om

Dette MÅ du søke om

Betalte 12.190 kroner for å få lov til å pusse opp 2,9 kvm bad

FLERE NYHETER PÅ E24