8413 kroner i gebyr for å pusse opp badet

Mens mange økonomer ser med bekymring på kombinasjonen av stigende boligpriser og tilbudstørke i boligmarkedet, forteller administrerende direktør Per Jæger i  Boligprodusentenes Landsforening om hvordan byråkratiet sinker utbyggerne.

- Alle skjerpelsene og byråkratiseringen gjør alt dyrere, det skaper flere konflikter og gjør at ting tar lengre tid, sier Jæger til E24.

Han anslår at omlag 20 prosent av kostnadene ved boligbygging nå går til papirflytting.

LES OGSÅ: - 20 prosent går til papirflytting

- Gjennomregulert

Byråkrater på kommunenivå som E24 har hatt vært i kontakt med bekrefter inntrykket av omfattende regelverk og ressurskrevende saksbehandling.

- Bygging er en av de mest gjennomregulerte aktivitetene i samfunnet. Til en viss grad må det nok være slik, og vi kan uansett ikke gjøre så mye med det - det er jo politikerne som utformer reglene, sier Dagny Hovig, informasjonssjef i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

FØLG E24 PÅ FACEBOOK

Etter loven må saksbehandlerne gi svar på søknader om små endringer i løpet av tre uker, mens større saker må behandles innen 12 uker.

Deretter kan avgjørelser ankes.

- I storbyene er det tett bebygd - mange hensyn og manges meninger må vurderes. Vi er opptatt av at prosessene skal være riktige, og fordi de innebærer klagemuligheter som gjerne benyttes også, sinkes vi. Vi ser at det hele en blir tung og byråkratisk prosess, sier Hovig.

Gebyrer

Den reviderte Plan- og bygningsloven, som trådte i kraft sist sommer, gjorde ikke byrden på Plan- og bygningsetatene på kommunenivå mindre.

Etter regelendringene må man blant annet søke kommunen om man vil renovere et våtrom. Byråkratene E24 har snakket med sier detaljnivået i regelverket utvilsomt er ressurskrevende for deres etater.

Ressurskrevende er det også for søkerne, som må betale tusenvis av kroner for å få søknadene sine behandlet.

Et konkret tilfelle hvor et bad på 5 kvadratmeter skal pusses opp har utløst 8413 kroner i gebyrer til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

RESSURSKREVENDE: Å bygge eller endre boliger og andre bygg kan koste dyrt. Kostnadene ved bygging og rehabilitering blir ikke mindre av at kommunen må byggesaksbehandle selv små justeringer inne i enkeltbygninger.

Foto:Svorte, Kristin

- Vi har rett til å ta betalt, og vi er faktisk pålagt å gjøre det. Satsene er fastsatt av politikerne i bystyret, repliserer Hovig.

Fra 2012 trer dessuten reglene om uavhengig kontroll i kraft. Da må man betale for at en tredjepart skal befare og bekrefte at byggetiltak er utført etter forskriften. Uten dette vil man ikke få ferdigattest.

LES OGSÅ: Enda strengere regler fra neste år

Selvkost

Det overordnede prinsippet er at gebyrene ikke skal overgå etatens kostnader ved saksbehandlingen, men disse kostnadene er store.

I Oslo kommune har Plan- og bygningsetaten etter hva E24 får opplyst omlag 430 ansatte, hvorav 50-60 er saksbehandlere.

1200 kroner timen

I en annen kommune har man etter hva E24 erfarer beregnet at saksbehandlingskostnaden utgjør cirka 1200 kroner timen.

Bare å innregistrere en sak tar etter sigende halvannen time, og en saksbehandler bruker minimum fem timer totalt på hver sak, uansett sakens type og omfang.

Dermed må alle søkere ut med minst 6000 kroner i gebyr til kommunen om saksbehandlingskostnaden skal dekkes inn.

En undersøkelse gjort av Forbrukerombudet før den siste innskjerpelsen i 2010 viser at det for privatpersoner koster inntil 30.000 kroner å få søknadsbehandlet en byggetillatelse for en enkelt enebolig.

For store boligprosjekter er gebyrene svært mye høyere, og papirmøllen før spaden settes i jorden kan være mye mer langvarig.

Har du tips til E24 om dette temaet? Kontakt oss!

Per Jæger trekker frem Bærum som en kommune der byråkratiet er særlig tungt. Men i kommunen er svaret at man kun forholder seg til regelverket.

- Vi sitter daglig og prøver å forklare reglene for folk, men vi kan ikke stå til ansvar for hvordan regelverket er - vår jobb er å forvalte det regelverket rikspolitikerne har vedtatt og de reguleringsplanene lokalpolitikerne har vedtatt, sier Ketil Krogstad, bygningssjef i kommunen.

Han understreker også at han ikke har ansvar for reguleringsplanene, kun for behandling av byggesaker i kommunen.

Krogstad påpeker at den opprinnelige hensikten med regelverket var å fremme kvalitetsbygninger, men hevder klageadganger og instanser på fylkesnivå og sivilombudsmannen gjør at man i stadig større grad bruker energi på selve saksbehandlingsprosessen.

LES OGSÅ: - Vi er i ferd med å bygge kun for eliten

- Omkvedet fra staten til kommunen er «mer tilsyn», men selv tror jeg det er nok tilsyn. Et godt bidrag fra staten ville være om man kunne gi tydeligere føringer fra staten for hva kommunen skal gjøre som et minimum. Dette foreligger ikke i dag og skaper ulikheter og forvirring på tvers av kommunene, sier han.

Reguleringsplaner

Politikernes beste mulighet til å fremme boligbygging er imidlertid gjennom reguleringsplanene som de vedtar, skal man tro byråkratene.

Krogstad mener tilrettelegging for nye boligtomter er et klempunkt.

- Reguleringsplanene er gjenstand for det til enhver tid gjeldende politiske regime i en kommune. I enkelte kommuner har man en strategi om å vokse, mens man andre steder holder igjen boligbyggingen. Politikerne er valgt av kommunens eksisterende innbyggere, som ikke nødvendigvis ønsker vekst, sier han.

LES OGSÅ:

Kommentar: Monstermaster og boligmarkedet

Venter prisvekst på østkanten

Nytt prishopp i februar

- Det er selgers marked

FLERE NYHETER PÅ E24