ANNONSE

Regnskapstall og nøkkelpersoner

Da Finanstilsynet 1. desember i fjor innførte krav om at boliglånskunder må stille med minst 15 prosent egenkapital, og bankene ble pålagt å ta høyde for at renten kan gå opp 5 prosentpoeng når de vurderer sine kunder, ble det med ett mye vanskeligere for en del mennesker i Norge å få boliglån.

Men disse innstrammingene er svært utskjelt, av mange økonomer, leietakere, boligbyggere og eiendomsmeglere. Et av hovedargumentene imot ordningen er at unge mennesker nå stenges ute av kjøpemarkedet.

- Disse er de virkelige taperne, hevder blant annet Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret i en kommentar for E24.

- Forhindrer flere tapere

Men det er sjeføkonom i Swedbank First Securities, Harald Magnus Andreassen, helt uenig i.

- Finanstilsynets krav skaper ikke tapere, sier Andreassen til E24.

- Tvert imot - de hindrer at mennesker som ikke har god nok økonomi til å tåle svingninger, kommer inn. Se for deg at du får et lån til å kjøpe en bolig, også går renten opp mer enn du kan tåle. Da er du en taper da, sier Andreassen.

Vekst i 17 år

Finanstilsynets krav

** Bankene må ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng ved vurdering av kundenes betjeningsevne.

** Boliglån må normalt ikke overstige 85 prosent av boligens markedsverdi (mot 90 prosent i retningslinjene av mars 2010). Videre er det presisert at belåningsgraden skal omfatte alle lån med pant i boligen.

** For rammelån regnes forsvarlig gjeldsgrad nå på 70 prosent.

** Det skal betales avdrag fra og med 1. termin på alle lån på over 70 prosent av boligverdi.

** Ved avvik fra referanseverdiene i retningslinjene må det foreligge tilleggssikkerheter eller være foretatt en særskilt forsvarlighetsvurdering.

** Etter de nye retningslinjene bør styret i den enkelte bank fastsette kriteriene for forsvarlighetsvurderingen og følge opp avvik fra retningslinjene.

Kilde: Finanstilsynet

Etter at innstrammingene ble innført før jul, er boligstatistikken fra i fjor lagt frem. Tallene viser at boligprisene her til lands steg med 9 prosent i fjor.

Kun avbrutt av en liten nedgang fra 2007 til 2008, har prisene dermed steget uavbrutt de siste 17 årene.

Samtidig viser andre pekepinner avvik. Som E24 skrev denne uken, viser analyser at folk i Oslo nå betaler rundt 30 prosent for mye når de kjøper bolig. Overprisen er beregnet ut ifra den langsiktige utviklingen i folks inntekt, byggekostnader og leiepriser.

Boligprisene vokser altså i et helt annet tempo enn alle de andre peilepinnene.

Og det har også gjelden gjort.

- Angstdrevne myndigheter

Det er nå over 10 prosent av den norske befolkningen som har mer enn 5 ganger sin disponible inntekt i netto gjeld, ifølge tall fra Norges Bank og SSB.

Det er dobbelt så mange som for ti år siden. Men også den samlede gjelden i befolkningen (K3) øker.

Foto: First Securities, Eco Win

En graf Andreassen i forrige uke viste frem for en konferansesal fullsatt med eiendomsmeglere, viser det samlede låneopptaket til befolkningen (K3) som andel av BNP.

Tre ganger tidligere har denne andelen nærmet seg, eller oversteget 150 prosent. Tre ganger har det endt i bankkrise.

Men ifølge grafen har den norske befolkningen over 170 prosent av BNP bundet opp i lån i dag, et høyere nivå enn noen gang før.

Gjeldskrisekommisjon

- Been there, seen that. Hva skal politikerne svare når de blir innkalt til gjeldskrisekommisjonen?, spurte Andreassen medlemmene i Norges eiendomsmeglerforbund.

- Jeg snakker om en rent hypotetisk gjeldskrisekommisjon, presiserer sjeføkonomen overfor E24.

Men likefullt mener han at myndighetene er drevet av angst for å måtte forklare om noen år, hvorfor de ikke tok grep.

Derfor tar de ibruk en ny type lykkepille - nemlig Finanstilsynet.

- Prisene skal ned

- Norske husholdninger har ingen problemer med å betale gjelden sin nå. Men, myndighetene vet at et boligprisfall er minst fire ganger så farlig for resten av økonomien som et aksjefall, sier Andreassen.

På sikt skal også realprisen på bolig i Norge ned - det viser gapet mellom den langsiktige prisutviklingen, og tomte- og byggekostnader og inntektsvekst.

- Prisene skal korrigere nedover, i hvert fall realprisen, sier Andreassen.

Men kanskje får vi også et prisfall i kroner og øre. Derfor setter regjeringen nå makt bak ordene, og forsøker å begrense adgangen til kreditt og slik presse prisene ned.

Vil ikke gi seg

- Finanstilsynet har fått makt til å straffe banker som ikke strammer inn sin utlånspraksis, og jeg tror de vil bruke denne makten, sier sjeføkonomen til E24. Han tror også tilsynet vil stramme ytterligere inn, hvis de første kravene ikke får utslag.

- Denne gangen har de vist en vilje til å gjøre noe på en helt annen måte enn tidligere. Hvis 85 prosent ikke er nok, blir kravet 80, eller 75. De kommer ikke til å sitte stille, sier økonomen.

Beregninger fra IMF viser at prisfall i boligmarkedet har en mye større direkte innvirkning på aktiviteten i økonomien, arbeidsledigheten og inntektene til folk. I USA har boligsmellen i 2006 så langt kostet landet et femtedels brutto nasjonalprodukt.

- Det kommer ikke til å skje i Norge, tror sjeføkonomen.

Og det er fordi finansdepartementet har angst.

Les mer:

EiendomSiste artikler

Artikkelbilde Sjokkdårlig sesongstart for hyttekommunene Artikkelbilde Arkitekten Adam er proff Lego-bygger Artikkelbilde Rapport om næringseiendom: - Eksplosiv vekst i Norge

Kommentarer

Tjenesten er levert av Disqus.