- Strøm på hytta
burde forbys

I 2007 ble det satt ny rekord i hyttebygging med mer enn 7.000 oppførte hytter mot 6.310 året før, ifølge Prognosesenteret.

Dermed preger de nybygde hyttefeltene stadig mer av den norske fjellheimen - og mange er gigantiske.

Forsker Erling Dokk Holm ved Arkitekt- og designhøyskolen i Oslo mener kommunepolitikerne burde tenke mer på volumet på hyttebyggingen og selve utformingen av hyttegrendene, fremfor å bruke tid på å legge begrensninger på arkitekturen i den norske fjellheimen.

Les flere saker hos E24

- Hyttekommune bør tenke over volumet. Det er det også mange som gjør og det er viktig at det settes grenser på hvor store hyttene kan være, samtidig som kommunen åpner for et mer moderne arkitektonisk uttrykk.

- Det er ikke vits at de er smakspoliti. De bør heller være mer opptatt av terrengtilpasning og utforming av området, sier Dokk Holm til E24.

- Forby strøm

Han mener at terrengtilpasning, bedre infrastruktur og alternative oppvarmingskilder er viktig for å ta vare på miljøet.

- At hyttene ligger fornuftig i terrenget og hvilke oppvarmingskilder en har vil være avgjørende. Noe av det mest miljøvennlige som regjeringen kan kunne foreslå var å si at nye hytter ikke skulle hatt innlagt strøm, da kunne det kommet mange gode forslag på nye løsninger og alternative oppvarmingskilder, sier Dokk Holm.

Forskeren mener at hyttene og infrastrukturen rundt må konstrueres på en slik måte at de bruker begrenset med strøm og ikke bruker strøm når de står tomme.

- Det er mye syke plasseringer i terrenget. Det handler ikke først og fremst om arkitektens formspråk, men hvordan hyttebyene bygges opp. De trenger en infrastruktur som muligjør et lavt energibruk. Flere av hyttene som bygges nå har asfaltert vei med innebygd varme og har strømmen på hele året. Det ligger dermed mye i å planlegge store hytteutbygginger rasjonelt og fornuftig, sier han.

Les også: Bygger hytte til 30 millioner

- Slutt med pålegg om vadmel

Henriette Salvesen, sivilarkitekt og partner i Div.A-arkitekter, er enig i at norske fjellkommuner ikke må opptre som smakspoliti.

- Hvis en tilpasser hytta til tomten er det underordnet hvilken stil en bygger. Det må være lov med samtidsarkitektur. Det er litt sånn som med bunad. Det må være lov å gå med det en vil i samme selskap. Hvis alle går med bunad blir det en tvangstrøye og ikke en mulighet, sier hun.

Salvesen fikk stor oppmerksomhet da hun gikk imot kommunens pålegg om saltak på hennes egen hytte i Hemsedal.

- Jeg er helt enig i at de ikke må opptre som smakspoliti. Diskusjonen dreier seg ikke om stygt og pent. Diskusjonen handler om nybygg i stedlig og historisk sammenheng. Enhver arkitektur må refere sin samtid. Uten det bidrar vi ikke til historie for fremtidige generasjoner, sier Salvesen til E24.

Hun er ikke enig med Dokk Holm i at strøm på hytta burde forbys, men at orientering av hytta, størrelsen på glassflater, tilpasning til tomten og forholdsvis tett bebyggelse kan gjøre hyttene mer miljøvennlige.

Landsbytenkning

- Du må tilpasse hytta til tomten og ikke omvendt. Det siste gjøre mye og da blir det helt galt. Også må det være rammer for hvor stort og høyt du kan bygge. Gjerne mer landsbytenkning slik at en bygger steder og ikke bare hus, sier hun.

Dokk Holm er også en stor motstander av de gigantiske hyttene som bygges i fjellheimen.

- Gode arkitekter klarer å skape gode planløsninger som gjør at hyttene ikke trenger så stor plass. Stor plass er ofte et uttrykk for dårlig arkitektur, men desverre er det mange som ønsker store hytter, sier han.

Les også: Hyttedrømmen for under 500.000