Eldreomsorg: Et mannsyrke?

Ordet "Englevakt" er tatt fra en liten bok som kom ut i 2009, "Englevakt: Rekruttering til en eldreomsorg i krise" av Runar Bakken. Forfatteren er utdannet sykepleier og arbeider som førstelektor ved Høgskolen i Telemark.

Bokens hovedpoeng er at det trengs langt flere helse- og omsorgsarbeidere for å håndtere det faktum at det snart blir langt flere eldre i landet og som også lever lengre. Bakkens forslag for å øke arbeidsinnsatsen i helse- og omsorgssektoren er blant annet å øke grunnlønnen, få flere heltidsstillinger og, ikke minst, få flere menn til å arbeide innen helse- og omsorgssektoren.

Jeg er enig med Runar Bakken i at det trengs langt mer arbeidsinnsats i helse- og omsorgssektoren i årene som kommer. Vi blir snart langt flere eldre i dette landet og selv om dagens og morgendagens eldre har en bedre helse enn gårsdagens eldre, så er det åpenbart at behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgsektoren vil øke i tiden fremover.

Det er fire muligheter og kombinasjoner av disse:

1) Effektiviteten øker i helse- og omsorgssektoren. Hver helse- og omsorgsarbeider utretter mer per time enn hva som er tilfelle nå.

2) Dagens helse- og omsorgsarbeidere arbeider flere timer per uke enn i dag.

3) Import av arbeidskraft, eksport av pleietrengende.

4) Økt rekruttering til helse- og omsorgsyrker, spesielt flere menn inn i helse- og omsorgssektoren. Virkemidler kan være økt grunnlønn og flere heltidsstillinger.

En kan ikke utelukke at det er mulig å øke effektiviteten i helse- og omsorgssektoren. Men det er vanskelig å anslå potensialet for forbedringer. Riktignok kan en finne at noen helse- og omsorgsarbeidere utretter mer enn hva andre klarer, men folk er forskjellige. Hvis alle var like flinke, så ville vi på mange måter være like. Og det er vi ikke.

I et arbeidsmarked vil det alltid være jobb også for de nest beste. Hvis bare de aller beste er i jobb, blir arbeidsstyrken langt lavere enn hva den er i dag. Dessuten varierer arbeidsoppgavene fra institusjon til institusjon, blant annet som følge av alders- og sykdomssammensetning blant de pleietrengende. Men det er likevel mulig at en kan få til effektivitetsforbedringer ved å kopiere hvordan de mest effektive enheter innen sektoren arbeider.

Det er et faktum at en overveldende majoritet av helse- og omsorgsarbeidere er kvinner og at et stort antall av dem jobber deltid. Spørsmålet er hvorfor det er så mye deltidsarbeid, i alle fall når en ser bort fra leger. Fagforeningene til helse- og omsorgsarbeidere ser ut til å mene at det skyldes at arbeidsgiver vegrer seg for å tilby heltidsstilinger. Dette kan selvsagt ikke utelukkes, men en kan heller ikke se bort fra at mange gifte og samboende kvinnelige helse- og omsorgsarbeidere foretrekker deltidsstillinger, noe avhengig av hvor gamle de er og hvor mange barn de har. Men er lønnen til f.eks. sykepleiere så veldig lav som en ofte hører?

Av mange grunner er det fremdeles slik i Norge at blant ektepar og samboende er det oftest mannen som arbeider mest utenfor hjemmet og tjener mest. Dette gir en inntektseffekt i arbeidstilbudet til kvinnelige ektefeller og samboende og gjør at de kan få et motiv til å arbeide mindre enn heltid. Mange mannlige leger er gift med sykepleiere, som tjener langt mindre enn sine menn. Dette kan jo endre seg i og med at det etter hvert er en majoritet av kvinnelige medisinerstudenter. Hvem vet, kanskje de kommer til å gifte seg med fremtidige mannlige sykepleiere?

I dag er det mange fra andre land som arbeider i den norske helse- og omsorgssektoren. Det er imidlertid ikke opplagt at dette er noe som kan fortsette. Mange land eldes og langt fortere enn Norge. I Nord-Italia er fruktbarheten helt nede i 0.88. Mange av de europeiske landene har klart lavere fruktbarhet enn Norge. Japan har også en svært lav fruktbarhet. Det kan følgelig bli en hard internasjonal kamp om arbeidskraft til helse- og omsorgsoppgaver og av samme grunn kan det bli vanskelig å eksportere våre pleietrengende til andre land. Vi må nok i større og større grad stole på egne krefter.

I likhet med Runar Bakken mener jeg at det som kan monne er økt nasjonal rekruttering til helse- og omsorgsarbeid. Bakken foreslår økt grunnlønn. Det kan være noe i det, spesielt hvis en skal få flere menn til å velge slikt arbeid. Men er lønnen til f.eks. sykepleiere så veldig lav som en ofte hører? I en studie jeg gjorde sammen med Elisabeth Fevang og Erik Magnus Sæther ("Er kommune eller stat lønnsledende?" Rapport nr 1/2008, Frischsenteret) hadde vi opplysninger om månedslønn til 1.233.043 ansatte i Norge. Medianlønnen i en beregnet heltidsstilling var i 2005 på kr 26.600 per måned. Med medianlønn menes at det er 50 prosent som har mindre lønn enn denne lønnen og 50 prosent som har mer. Sykepleiere i helseforetak hadde en medianlønn (for en beregnet heltidsstilling) i sin gruppe som var 14 prosent over medianlønnen for alle ansatte i landet. I det typiske mannsyrket, Ingeniører (ikke siv.ing), var medianlønnen i kommune og stat lavere og 10 prosent over medianlønnen til alle ansatte i landet. Ingeniører i privat sektor hadde en vesentlig høyere medianlønn, 44 prosent høyere enn medianlønnen for alle ansatte.

Dersom en ønsker å rekruttere flere menn til sykepleierutdanningen, som i lengde tilsvarer ingeniørutdanningen, så er det nok ingeniørlønn i privat sektor som er utfordringen. Bedre arbeidsmiljø i helse- og omsorgssektoren, kulturforandringer med hensyn til hva som er kvinneyrker og hva som er mannsyrker og en mer effektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom privat sektor uten subsidier og som trenger mindre arbeidskraft, spesielt ingeniører og andre med tilsvarende lang utdanning, kan gjøre at rekrutteringen til helse- og omsorgssektoren blir mindre kostbar.

Dyrt for skattebetalerne blir det uansett med flere og langtlevende eldre. Men hva er alternativet? Vi kan jo ikke ta livet av dem.