ANNONSE

Regnskapstall og nøkkelpersoner

Et av forslagene til ekspertgruppen som la fram rapporten om sykefraværet sist uke, var å forlenge tredagers egenmelding til ti dager.

I dag har man rett til inntil tre dagers egenmelding, til sammen 12 dager pr. år. I bedrifter med IA-avtale er det 8 dagers egenmelding, til sammen 24 dager. Ifølge det nye forslaget skal alle kunne ta ti dagers egenmelding i slengen, IA-bedrift eller ikke. Til sammen 24 dager i året.

Forslaget har vakt protesterer. "I praksis innfører du et regime som gjør at arbeidstaker kan sende en SMS til arbeidsgiveren sin og så holde seg hjemme i ti dager," sier adm.dir i Bedriftsforbundet Tom Bolstad til Dagsavisen.

Fremskrittspartiets Siv Jensen går enda lenger: "Dette kan gjøre at folk tror de har fått fem ukers ekstra ferie," sier hun til VG torsdag 4. februar.

Men erfaringene så langt tyder på at de tar feil. IA-avtalen har ikke ført til høyere korttidsfravær. Ja, noen kommunere, som Mandal og Kristiansand, har begge gått vesentlig lenger i å la de ansatte sykemelde seg selv, og begge har erfart at fraværet da går ned, ikke opp. Sjefer skylder på manglende regler, i stedet for selv å ta fatt i problemet.

Hvorfor? Delvis fordi folk kommer tilbake på jobb med en gang de er friske. Hvis du går til en lege med tredagers halsesyke blir du gjerne sykemeldt ut uka etter. Og å gå på jobb mens man er sykmeldt av legen virker rart og er dessuten i strid med reglene. Legeerklæringene fører altså til mye unødig korttidsfravær.

En annen mulig forklaring er at ansvaret blir lagt der det hører hjemme: Hos arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er nemlig to eneste partene som kan gjøre noe med saken.

Erfaringene så langt med å "slippe fraværet løs" er altså svært gode i Norge. Svenskene derimot, ser ut til å være mindre voksne for et tilsvarende ansvar.

I 1988 gjorde svenske forskere et eksperiment der en gruppe tilfeldig utvalgte arbeidere fikk lov til å vente i to uker med å få legeerklæring for sykdom, mens andre måtte skaffe legeattest allerede etter en uke. Eksperimentet viste at mer liberale regler for egenmelding førte til en kraftig økning i korttidsfraværet for de som slapp å gå til legen. (Hesselius m.fl., 2005, her gjengitt av Storesletten i Aftenposten).

Det er en slik utvikling Tom Bolstad og Siv Jensen er redde for. Men utspillet deres er dessverre et forsvar for feige sjefer. Sjefer som skylder på manglende regler, i stedet for selv å ta fatt i problemet.

Bolstad tar nemlig feil når han sier at det "bare er å sende en sms." En sjef kan kreve at den ansatte ringer, dersom sms-regimet brer seg. Hvis samtaler ikke hjelper der hvor misbruket virker åpenbart, har sjefen anledning til å ta fra arbeidstaker retten til egenmeldinger.

Sjefer har både rett og plikt til å følge opp fravær på en helt annen måte enn de gjør i dag.

Hittil tyder erfaringene i norske kommuner på at at de faktisk gjør det, og at norske arbeidstakere også er tilliten verdig. Det nye med ekspertgruppens forslag, er at utvidet egenmelding skal gjelde alle og ikke bare IA-bedrifter, og dessuten utvides ytterligere.

Forslaget er utmerket, og bør få en sjanse.

Mer om skulk og lederansvar: Unge skulker - sjefer svikter

Følg Ørjasæter på Facebook: www.facebook.com/lederboka.

Følg Ørjasæter på Twitter: @orjas

Kommentarer

Tjenesten er levert av Disqus.