– Dette lukter mer tap for staten

Bellona mener staten påtar seg for stor risiko og risikerer store tap hvis man fortsetter å øse ut lisenser til oljenæringen. En avsporing, svarer olje- og energiminister Terje Søviknes.


<p>Bellona-leder Frederic Hauge i seilbåten sin ved Killingen båthavn i Oslo.</p>

Bellona-leder Frederic Hauge i seilbåten sin ved Killingen båthavn i Oslo.

– Jeg frykter at tapene blir enda større når regjeringen nå øser ut lisenser, mens oljemarkedet går en usikker fremtid i møte, sier Bellona-leder Frederic Hauge til E24 etter at regjeringen denne uken annonserte søkerlisten til årets lisensrunde på norsk sokkel.

E24 skrev onsdag om det rekordhøye antallet søknader som har kommet inn i årets lisensrunde for de allerede åpnede områdene på norsk sokkel (TFO 2017). For andre år på rad har regjeringen utvidet området som omfattes av ordningen, og i år kom 87 nye blokker i Barentshavet og Norskehavet inn i det søkbare området.

Bellona-lederen lar seg provosere over søknadsbunken som har kommet inn. Organisasjonen har gjennomgått tall fra Oljeskattekontoret, og de viser at 11 av de 39 oljeselskapene som har søkt om lisens i årets runde betalte oljeskatt i 2015.

– 70 prosent av disse selskapene lyktes altså ikke i 2015. Mange av dem er små og ukjente på norsk sokkel. Når vi i tillegg vet at Statoils i sommer har brukt en milliard kroner på å bore tomme eller ikke utvinnbare brønner, lukter dette mer tap for staten, sier Bellona-leder Frederic Hauge om lisensene som skal deles ut.

Han referer til Statoils borekampanje i Barentshavet som omfatter fem brønner. Fire av dem er gjennomført så langt og bare én har vist seg å inneholde olje av betydning.

– Hva sier du til kritikken om at staten tar for mye risiko her?

– Det er en avsporing der Bellona forsøker å blande økonomiske argumenter i en klimadebatt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til E24, og fortsetter:

– Vi har refusjonsordning for å få et mangfold av selskaper på norsk sokkel, slik at vi får undersøkt områder som tidligere har vært godt utforsket på nye måter, blant annet med ny teknologi eller nye letemodeller.

 <p><b>AVVISER KRITIKKEN:</b> Olje- og energiminister Terje Søviknes mener leterefusjonsordningen og det store tempoet i tildelingen av lisenser har gitt fantastiske resultater, som Johan Sverdrup, Edvard Grieg og andre store funn.</p>

AVVISER KRITIKKEN: Olje- og energiminister Terje Søviknes mener leterefusjonsordningen og det store tempoet i tildelingen av lisenser har gitt fantastiske resultater, som Johan Sverdrup, Edvard Grieg og andre store funn.

Skatteinntekter rammet av oljebremsen

Bildet fra skattelistene er samtidig noe mer nyansert. Blant selskapene som fikk ut netto refusjon i 2015 finner vi nemlig selskaper som OMV, Lundin Norway og Faroe Petroleum. Dette er selskaper som står bak funn som Wisting, Edvard Grieg, Johan Sverdrup og Brasse.

I lete og utviklingsfasen vil ikke selskaper som dette være i skatteposisjon såfremt de ikke har egen produksjon fra før. Når funnene blir bygget ut og kommer i drift vil selskapene imidlertid raskt komme i skatteposisjon. Lundin Norway anslår for eksempel at de vil begynne å betale skatt når Johan Sverdrup-feltet kommer i produksjon i 2019.

E24 har fått oversendt skattetallene for oljenæringen fra Oljeskattekontoret, men 2016-tallene var ennå ikke klare.

De 11 oljeselskapene på søkerlisten som var i skatteposisjon i 2015 betalte til sammen 71,5 milliarder kroner i oljeskatt etter fradrag, ifølge tallene E24 har fått oversendt fra Skatteetaten.

De resterende selskapene på søkerlisten, som altså ikke var i skatteposisjon, fikk refusjoner på til sammen 9,3 milliarder.

Det er også tre selskaper som ikke står på skattelisten, fordi de ikke var operative i 2015. Disse er M Vest Energy, Pandion Energy og Tyr Exploration.

De samlede skattetallene for hele oljenæringen for 2015 viser at selskapene som var i skatteposisjon betalte inn til sammen 85,4 milliarder kroner netto (etter fradrag), mens det ble utbetalt 16,5 milliarder i lete- og opphørsrefusjoner.

Netto fikk staten altså inn 68,9 milliarder kroner i 2015, som var et svært magert år for oljenæringen etter det kraftige oljeprisfallet. Året før kom det inn 139,7 milliarder til sammenligning.

Langer ut mot refusjonsordningen

Bellona, miljøbevegelsen og flere av miljøpartiene ønsker den såkalte refusjonsordningen til livs. Ordningen kom i 2005 og den gjør at selskaper på norsk sokkel som ikke har store nok inntekter til å trekke fra letekostnadene på skatten får disse refundert i kontanter.

Alternativet ville vært at de kunne trekke fra de samme kostnadene på et senere tidspunkt når de har produksjon, men det ville også krevd at selskapene selv måtte dekke kostnadene i mellomtiden.

Ordningen likestiller i realiteten nye leteselskaper med de større eksisterende oljeselskapene på sokkelen skattemessig. Skattesatsen på til sammen 78 prosent er den samme for alle. Bellona-Hauge og andre med han mener imidlertid ordningen er en subsidie:

– Dette er en subsidiering av oljebransjen som ingen andre bransjer er i nærheten av, og som har kostet over 13 milliarder i året. Dette kommer på toppen av andre gode skatteordninger, sier Hauge og peker på at bedrifter på fastlandet utenom oljenæringen ikke har en slik næring.

Bellona frykter staten vil ende opp med å betale ut refusjonsmilliarder i årene fremover for olje- og gassfunn som ikke vil være lønnsomme å utvinne på sikt.

– Bellona påpeker at mange av selskapene som har søkt ikke er i skatteposisjon. Gjør dere noen vurderinger over hvor mange «refusjonsselskaper» dere slipper til av gangen?

– Nei. Vår vurdering får på erfaringen til det enkelte selskapet, hvilken kompetanse dere har og hvor god søknaden deres er. I søknaden må de jo beskrive hvilke tanker de har om mulighetene i blokken og hva det er de vil undersøke gjennom leting, sier Søviknes.

– Det er optimisme i næringen

Søviknes peker på at refusjonsordningen er viktig, både i de områdene som allerede var åpnet i TFO-ordningen og de 87 nye blokkene som nå er åpnet i TFO-ordningen i Barentshavet og Norskehavet.

– At vi får inn nye øyne på både nye og utforskede deler av norsk sokkel gjør at vi også kan gjøre nye funn, sier han.

Saken fortsetter under annonsen.

– Hva sier interessen i denne lisensrunden deg om hvilken aktivitet vi kan vente oss på norsk sokkel?

– Dette er i tråd med det vi har hørt fra næringen før. Næringen har etterspurt mer areal og derfor har vi vært offensive i å tildele lisenser, sier Søviknes.

Statsråden viser til at det er tildelt 241 konsesjoner og at det er satt to rekorder under hans tid.

– At vi får denne responsen samsvarer egentlig med det vi kunne forvente gitt interessen der ute, men det er like gledelig for det.

Han mener pågangen av søknader viser at det er optimisme i næringen nå og at norsk sokkel er konkurransedyktig.

– Det gjelder både de store, de mellomstore og de helt nye aktørene, legger han til.

Frem mot tildelingen etter nyttår skal departementet nå gå gjennom søknadene og avgjøre hvem som får hva.

– Hvis to eller flere selskaper har søkt om samme blokk, så blir det jo en konkurranse om å ha den beste søknaden, og da sammenligner vi mange faktorer. Her skal vi sette sammen fornuftige partnerskap (grupper av selskaper i hver lisens, journ.anm.) for å få en best mulig ressursforvaltning, sier Søviknes.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå