Lavkarbon-diett er trendy i oljebransjen

Ingen vet når etterspørselen etter olje, gass og kull når toppen, men allerede nå gjør fossilgiganter som Statoil og Shell grep for å tjene penger på lavutslippssamfunnet.


<p><b>SPÅR OLJETOPPEN:</b> Statoil og Shell spekulerer i at oljeetterspørselen kan toppe seg allerede mot slutten av 2020-tallet, mens andre tror det tar lenger tid. Både Statoil og flere andre nordiske selskaper tar grep for å tjene penger på nye energiløsninger, som vindkraft og CO2-fangst. Dette bildet er fra et Total-raffineri i Donges i Frankrike.</p>

SPÅR OLJETOPPEN: Statoil og Shell spekulerer i at oljeetterspørselen kan toppe seg allerede mot slutten av 2020-tallet, mens andre tror det tar lenger tid. Både Statoil og flere andre nordiske selskaper tar grep for å tjene penger på nye energiløsninger, som vindkraft og CO2-fangst. Dette bildet er fra et Total-raffineri i Donges i Frankrike.

  • Oljegigantene Statoil og Shell skal bygge havvind for milliarder av kroner
  • Det finske bensinstasjonsselskapet St1 går inn i et vindprosjekt til åtte milliarder i Finnmark, og satser tungt på biodrivstoff
  • Danske Dong Energy bruker oljeinntektene sine til å bygge ut havvindprosjekter

Dette er noen eksempler på selskaper som har vært tunge innen fossil energi som olje, gass og kull, men som nå posisjonerer seg for å tjene penger på utviklingen mot et lavkarbonsamfunn.

Flere oljeselskaper satser også på fornybar energi, som Shell som bygger et vindprosjekt på 700 megawatt i Nederland, og Total som har kjøpt solenergiselskapet SunPower og batteriprodusenten Saft, som blant annet leverer Nordens største batteri.

– Vi mener at et lavt karbonavtrykk vil gjøre oss mer konkurransedyktige i framtiden. Vi mener også at det finnes attraktive forretningsmuligheter i overgangen til et lavkarbonsamfunn, skrev Statoil i sin årsrapport denne uken.

Både Statoil og Shell åpner for at etterspørselen etter olje kan toppe seg allerede før 2030, mens Chevron tror at det vil ta lenger tid, ifølge Financial Times.

Nordea-analytiker Thina Saltvedt har spådd denne nye lavkarbon-trenden lenge.

– Jeg har vært tidlig ute med å spå dette. Jeg begynte å se på dette for noen år siden, og fikk mye motbør i synet mitt, sier Saltvedt til E24.

– Når tror du at etterspørselen etter olje når toppen?

– Ut fra de beregningene jeg har gjort så kommer toppen et sted mellom 2025 og 2030, sier Saltvedt.

Hun peker på fallende kostnader for vind- og solkraft og rask utvikling innen elbilteknologi, hvor en rekke ledende produsenter nå vil lansere nye modeller.

– Når ny teknologi først blir lønnsom, så slår den veldig kraftig gjennom. Mobiltelefonen er et veldig godt eksempel, sier hun.

– Statoil-sjefen er modig

Men analytikere og oljeselskaper er splittet i timingen for oljetoppen. Mange har spådd solnedgang i oljebransjen før og tatt feil. De siste ti årene har etterspørselen økt fra 84 millioner fat per dag til 96 millioner fat per dag.

Det var på en oljekonferanse i London at Statoil-sjef Eldar Sætre nylig sa at toppen kunne komme allerede i løpet av 2020-tallet.

– Statoil-sjefen er veldig modig når han går ut slik på en oljekonferanse og sier at etterspørselen kan falle, foran delegater fra Opec og oljeserviceselskaper, sier Saltvedt.

– Man trenger ikke være enig, men hvis man ikke priser inn risikoen for at dette kan gå fort, så er det skummelt, sier hun.

 <p><b>STOR FORSKJELL:</b>  Dette er utslippene fra energisektoren i hovedscenarioet og togradersscenarioet fra fjorårets utgave av IEAs World Energy Outlook-rapport. Dagens forpliktelser er ikke tilstrekkelig til å kutte utslippene på linje med lavutslippsscenarioet, ifølge IEA.</p>

STOR FORSKJELL:  Dette er utslippene fra energisektoren i hovedscenarioet og togradersscenarioet fra fjorårets utgave av IEAs World Energy Outlook-rapport. Dagens forpliktelser er ikke tilstrekkelig til å kutte utslippene på linje med lavutslippsscenarioet, ifølge IEA.

Satser på lavkarbon

Flere fossilbaserte nordiske selskaper satser nå på lavutslippsteknologi, inkludert olje- og gasselskaper som Statoil, kraftselskaper som Vattenfall, drivstoffselskaper som St1 samt Dong Energy, har drevet med både kullkraft, oljeproduksjon og vindkraft.

Et tak på utslipp

Bakgrunnen for diskusjonen om en topp i oljeetterspørselen er særlig Paris-avtalen, som trådte i kraft i november. Den er så langt ratifisert av 135 land som forplikter seg til å begrense global oppvarming til under to grader fra førindustrielt nivå.

Hvis målene i avtalen skal oppnås, må det settes et tak på hvor mye fossil energi verden kan bruke. Det vil gi forretningsmuligheter innen sektorer som vind- og solenergi, energieffektivisering og fangst og lagring av CO2.

Les også: Statoils klimaplan – vil lagre CO2 og konvertere gass til hydrogen

CO2-utslippene bremser

Allerede har veksten i globale CO2-utslipp bremset opp, til tross for at den globale økonomiske veksten fortsetter.

De siste tre årene har CO2-utslippene vært stabile på rundt 32 milliarder tonn, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA.

I 2016 falt utslippene med tre prosent i USA, som bygger mer fornybart og hvor gasskraft nå er blitt større enn kullkraft.

Utslippene falt også med en prosent i Kina, fordi kulletterspørselen faller mens det bygges ut mer fornybart, kjernekraft og gasskraft, og fordi industri og bygninger skifter fra kull- til gassfyring.

Stramt CO2-budsjett

For å ha 50 prosent sjanse til å holde oppvarmingen under 1,5 grader, må verdens totale karbonbudsjett, altså hvor mye CO2 man kan slippe ut, begrenses til mellom 400 og 450 milliarder tonn CO2, ifølge FNs klimapanel.

Det tilsvarer bare 14 år med utslipp på nivå med fjoråret.

Samtidig er det globale energiforbruket enormt, og fossil energi vil trolig være totalt dominerende lenge ennå.

Saken fortsetter under annonsen.

Det er derfor stor uenighet om hvor fort omstillingen til lavkarbonsamfunnet vil gå.

 <p><b>ULIKE BANER:</b> Slik utvikler global oljeetterspørsel og pris seg i ulike scenarioer frem mot 2040, ifølge en IEA-rapport fra i fjor høst. Oljeprisen kan ligge på rundt 80 til 150 dollar fatet, mens etterspørselen kan være alt fra 80 til nær 120 millioner fat per dag.</p>

ULIKE BANER: Slik utvikler global oljeetterspørsel og pris seg i ulike scenarioer frem mot 2040, ifølge en IEA-rapport fra i fjor høst. Oljeprisen kan ligge på rundt 80 til 150 dollar fatet, mens etterspørselen kan være alt fra 80 til nær 120 millioner fat per dag.

Oljeproduksjonen faller

De fleste oljeselskaper mener at det uansett må bygges ut flere oljefelt, fordi eksisterende produksjon faller med tre til seks prosent per år hvis det ikke gjøres noen nye investeringer.

Selv med et fall i oljeetterspørselen til 80 millioner fat per dag i 2040, vil oljebransjen måtte finne og utvikle felt som kan levere mellom 30 og 60 millioner fat per dag i samme periode for å erstatte felt som kommer til å svinne hen, sa Statoil i fjor.

Blant ekspertene her hjemme har Torbjørn Kjus i DNB Markets vært klar på at det vil ta tid å redusere fossil energis enorme fotavtrykk.

Det må en revolusjon til for å erstatte fossilforbruket med fornybar energi raskt nok til å nå klimamålene, slo Kjus fast i august.

Les også: DNB Markets: Å nå klimamålene er urealistisk

IEA advarer oljebransjen

Hastigheten på omstillingen avgjøres blant annet av hvor raskt industri, næringsliv og privatpersoner tar i bruk nye løsninger for å redusere bruken av fossil energi, og hvor langt politiske myndigheter er villige til å gå på å lokke og tvinge frem omstilling.

En ting er sikkert: hvis Paris-avtalens mål skal nås, så har verden dårlig tid.

Et scenario som legger opp til å begrense oppvarmingen til to grader vil ifølge IEA bety at alle fossile utslipp må lagres innen utløpet av århundret.

Men for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må det samme skje mellom 2040 og 2060, ifølge byrået.

– Fossilindustrien har ikke råd til å ignorere risikoen som kan oppstå fra en raskere omstilling, advarte IEA i sin World Energy Outlook i høst.

Les om IEAs klimaadvarsler her: – Oljen bør trosse klimarisiko

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå