Fersk IEA-rapport: Kan nå nullutslipp i 2060

For første gang legger Det internasjonale energibyrået frem et scenario for den globale energibransjen som gir nullutslipp innen 2060.


<p><b>NYTT SCENARIO:</b> Hvis verden presser de teknologiene som finnes til det ytterste, kan energisektoren nå målet om å begrense global oppvarming til under 2 grader innen 2100, ifølge et nytt scenario fra energibyrået IEA. Dette er Stamåsen vindpark i Norrland i Sverige, som er 60 prosent eid av norske Statkraft.</p>

NYTT SCENARIO: Hvis verden presser de teknologiene som finnes til det ytterste, kan energisektoren nå målet om å begrense global oppvarming til under 2 grader innen 2100, ifølge et nytt scenario fra energibyrået IEA. Dette er Stamåsen vindpark i Norrland i Sverige, som er 60 prosent eid av norske Statkraft.

Hvis verden presser dagens teknologier til det ytterste, kan man nå klimamålene fra Parisavtalen.

Det viser et ferskt scenario fra Det internasjonale energibyrået IEA, som tar hensyn til hvor langt verden har kommet med sol- og vindenergi, elbiler, energieffektivisering, energilagring og fangst og lagring av CO₂.

– Dette scenarioet tar oss til nullutslipp innen 2060. Dette er første gang at IEA har et scenario som tar oss til nullutslipp ved utgangen av analyseperioden, sier IEAs direktør for bærekraft, Kamel Ben Naceur.

Scenarioet presenteres i den 11. årlige utgaven av Energy Technology Perspectives, som publiseres tirsdag. Rapporten ser på hva som finnes av tilgjengelig teknologi, og hvordan verden kan klare å kutte utslipp og bruke energi mer effektivt.

– Solceller, vindkraft på land og til havs, energilagringssystemer, ukonvensjonelle olje- og gassressurser og elbiler er nå realiteter som endrer energisektoren, skriver IEA i årets utgave av rapporten.

Men å kutte utslippene til null innen 2060 ville kreve en usedvanlig kraftig politisk vilje og innsats fra alle aktører, skriver byrået.

I tillegg ville det kreve storstilt utbygging av fangst og lagring av CO2.

 <p><b>FALLENDE UTSLIPP:</b> Slik ser IEA for seg utviklingen i utslippene fra energisektoren i sitt togradersscenario og i det nye scenarioet som legger opp til en temperaturstigning på godt under 2 grader Celsius frem til 2100, målt mot førindustrielt nivå.</p>

FALLENDE UTSLIPP: Slik ser IEA for seg utviklingen i utslippene fra energisektoren i sitt togradersscenario og i det nye scenarioet som legger opp til en temperaturstigning på godt under 2 grader Celsius frem til 2100, målt mot førindustrielt nivå.

Store endringer

Parisavtalen om klima, underskrevet av 190 land, gjør at energisektoren kan se for seg en drastisk endret fremtid, ifølge energibyrået.

For første gang legger altså byrået frem et scenario ikke bare for togradersmålet, som var målet for tidligere klimaavtaler, men også for en fremtid hvor global oppvarming begrenses til ned mot 1,5 grader fra førindustrielt nivå.

Dette ble det enighet om i Parisavtalen i 2015.

– For første gang ser «under 2 grader celsius-scenarioet» (B2DS) på hvor langt kjente teknologier for ren energi kunne komme hvis de presses så langt det praktisk er mulig, skriver IEA.

Analysen viser at det er teknisk mulig å nå et mål om å begrense oppvarmingen til godt under 2 grader, ifølge byrået.

– I B2DS-scenarioet når energisektoren karbonnøytralitet innen 2060 slik at temperaturøkningen begrenses til 1,75 grader i 2100, skriver IEA.

Mindre olje og gass

I et slikt scenario vil bruken av fossil energi måtte kuttes kraftig, til 26 prosent i 2060 fra 82 prosent i 2014.

I B2DS-scenarioet faller forbruket av kull med 78 prosent fra i dag til 2060, mens forbruket av olje faller med 64 prosent og naturgass faller med 47 prosent.

Samtidig øker fornybar energi sin andel fra 13 prosent til 60 prosent, ifølge IEA.

Byråets togradersscenario, som også er ambisiøst sammenlignet med dagens klima- og energipolitikk, legger opp til et noe mindre fall i kullbruken på 72 prosent fra 2014 til 2060, mens oljebruken faller 45 prosent og gassbruken 26 prosent i samme periode.

 <p><b>FALLENDE FOSSILBRUK:</b> Det nye scenarioet fra legger opp til nullutslipp i 2060. Da må karbonfangst tas i bruk, og fossile energikilder må reduseres kraftig. Denne figuren viser sammensetningen av energikildene i kraftproduksjon fra 2014 til 2060 med dagens utsikter (RTS) og i togradersscenarioet (2DS) og et scenario som legger opp til temperaturstigning på under to grader (B2DS).</p>

FALLENDE FOSSILBRUK: Det nye scenarioet fra legger opp til nullutslipp i 2060. Da må karbonfangst tas i bruk, og fossile energikilder må reduseres kraftig. Denne figuren viser sammensetningen av energikildene i kraftproduksjon fra 2014 til 2060 med dagens utsikter (RTS) og i togradersscenarioet (2DS) og et scenario som legger opp til temperaturstigning på under to grader (B2DS).

Ikke i rute

Men til tross for fremveksten av lovende teknologier som sol- og vindenergi, hvor kostnadene har falt mye, er verden ennå ikke i rute til å nå klimamålene fra Paris, skriver IEA.

Mange teknologiområder mangler tilstrekkelig politisk støtte, og ifølge IEA gjelder dette både innen energieffektivitet, bioenergi og fangst og lagring av CO₂.

Med dagens utsikter ser verdens energisektor ut til å øke CO₂-utslippene frem til 2050, og i 2060 vil utslippene fortsatt være 16 prosent høyere enn de var i 2014, ifølge IEA.

Dette betyr at verden er på vei mot en 2,7 graders økning i gjennomsnittstemperaturen i verden i 2100, ifølge byrået.

 <p><b>FALLENDE KOSTNADER:</b> Dette er kostnadskurven for solenergi i foregående og kommende år, ifølge IEA. En pris på rundt 100 dollar per megawattime i 2021 vil tilsvare cirka 84 øre per kilowattime. Til sammenligning er strømprisen i Norge med nettleie og avgifter på nær 1 krone kilowattimen, <a href="https://www.ssb.no/elkraftpris/" class="">ifølge SSB.</a></p>

FALLENDE KOSTNADER: Dette er kostnadskurven for solenergi i foregående og kommende år, ifølge IEA. En pris på rundt 100 dollar per megawattime i 2021 vil tilsvare cirka 84 øre per kilowattime. Til sammenligning er strømprisen i Norge med nettleie og avgifter på nær 1 krone kilowattimen, ifølge SSB.

Disse teknologiene bidrar

IEAs mest klimaoptimistiske scenario hittil fordeler kuttene slik, hvis man skal oppnå nullutslipp i energisektoren i 2060, sammenlignet med dagens utsikter:

  • Energieffektivisering bidrar med 38 prosent av kuttene
  • Fornybar energi bidrar med 30 prosent
  • Fangst og lagring av CO2 blir viktigere med tiden, og bidrar med 32 prosent
 <p><b>PÅ SPORET:</b> Disse søylene viser hvilke rene energikilder som er i ferd med å nå målet og hvilke som henger etter, ifølge IEA. CSP er en forkortelse for konsentrert solenergi, som består av speil som bruker solen til å varme opp vann i et tårn til damp, som brukes i turbiner. Ocean står for bølge- og tidevannskraft. Geothermal er geotermisk energi hentet fra undergrunnen, mens hydropower er vannkraft.</p>

PÅ SPORET: Disse søylene viser hvilke rene energikilder som er i ferd med å nå målet og hvilke som henger etter, ifølge IEA. CSP er en forkortelse for konsentrert solenergi, som består av speil som bruker solen til å varme opp vann i et tårn til damp, som brukes i turbiner. Ocean står for bølge- og tidevannskraft. Geothermal er geotermisk energi hentet fra undergrunnen, mens hydropower er vannkraft.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå