Tror elbiler kan øke oljeprisen

Hvis andelen elbiler øker kraftig, kan det være positivt for oljeprisen, mener DNB Markets-analytiker Torbjørn Kjus.


<p><b>ØKER OLJEPRISEN:</b> Kraftig vekst i markedsandelen for elbiler kan faktisk styrke oljeprisen på sikt, selv om det isolert sett vil redusere etterspørselen etter bensin og diesel. Det mener DNB Markets-analytiker Torbjørn Kjus.</p>

ØKER OLJEPRISEN: Kraftig vekst i markedsandelen for elbiler kan faktisk styrke oljeprisen på sikt, selv om det isolert sett vil redusere etterspørselen etter bensin og diesel. Det mener DNB Markets-analytiker Torbjørn Kjus.

Det har alltid vært vanskelig å spå oljeprisen, men nå er det blitt enda vanskeligere.

Det mener DNB Markets-analytiker Torbjørn Kjus, etter at han bommet på prisanslagene for andre kvartal og nedjusterte sine anslag for kommende år.

– Det er blitt vanskeligere, syns jeg. Men det gjør det ikke noe mindre gøy. Det gjør det egentlig mer gøy, sier Kjus til E24.

Noe av årsaken til at oljeprisen er vanskelig å spå er at den påvirkes av mange komplekse faktorer, som lagerbeholdninger i og utenfor OECD-landene, og noen ganger av markedets misoppfatninger.

I en fersk rapport lister Kjus opp ti «myter» om oljemarkedet, laget av analytikerne i Raymond James.

De påpeker at markedet ser ut til å tro at oljelagrene ikke faller selv om det faktisk gjør det, og at man kan stole på at det vil være overflod av olje fra USA selv ved lavere priser enn nå, og at Libya og Nigerias produksjon vil holde seg oppe, noe som slett ikke er gitt.

Et annet eksempel på en slik «myte» er at økt andel av elbiler skal redusere oljeprisen, ved at etterspørselen faller, påpeker Kjus.

– Mange tenker at det er negativt for oljeprisen hvis det er masse fokus på klimakampen og folk tror toppen i oljeetterspørsel er rett rundt hjørnet, og at elbilene vil drepe etterspørselen, sier Kjus.

– Slik er det ikke nødvendigvis, sier han.

Shell-sjef kjøper elbil

Mange aktører har bitt seg merke i at konsernsjef Ben van Beurden i oljegiganten Shell i forrige uke spådde at oljeprisen vil holde seg «lav for alltid» og at selskapet skal bli «i form til 40», en henvisning til at han tror på oljepriser under 50 dollar fatet.

Shell-sjefen sa også at han vil kjøpe elektrisk bil.

– Det er positivt for oljeprisen når han sier det, for det betyr at investeringene sitter lenger inne hos oljeselskapene, sier Kjus.

– Hvis investeringene i nye prosjekter faller, så kan du ha stigende oljepriser selv om etterspørselen faller. Du har for eksempel hatt fall i tobakketterspørselen lenge, men likevel har prisene økt, fordi produksjonen faller, påpeker han.

Mindre innsyn i lagrene

Oljeprisen settes av en rekke faktorer, som investorenes tro på tilbud og etterspørsel, oljeselskapenes vilje til å investere i leting og utbygging og teknologisk utvikling.

Men ikke minst kan også oljeproduksjon påvirkes av politisk innblanding, både i og utenfor Opec-landene.

 <p><b>NYE ANSLAG:</b> DNB Markets-analytiker Torbjørn Kjus.</p>

NYE ANSLAG: DNB Markets-analytiker Torbjørn Kjus.

– Nå får du også inn elbilhistorien og klimahistorien, sier Kjus.

En faktor som er viktig for oljeprisen er det at mer olje nå lagres utenfor OECD, der det er mindre innsyn i lagernivåene, påpeker han.

Tidligere var det bedre korrelasjon mellom lagerendringer i OECD og oljepris, slik at man ville klare å treffe godt på oljeprisen hvis man traff på tilbud og etterspørsel, mener Kjus.

Spådde pris-nedturen

I 2012 fikk Kjus mye motbør fordi han spådde at skiferolje i USA ville endre markedet totalt og sende oljeprisen under 100 dollar fatet.

«Da var argumentet at kostnadene er stigende av strukturelle grunner, fordi ressursene var dypere, tøffere og mer komplekse, og at oljeselskapene bare fikk tilgang til vanskelige og komplekse prosjekter», skriver Kjus i rapporten.

«Folk sa at oljegigantene trengte oljepriser over 110 dollar fatet for å gå i null, og dermed skulle ikke prisen falle mye under 100 dollar fatet», skriver han.

Kjus viste seg å ha rett. Etter å ha lagt godt over 100 dollar fatet det meste av tiden mellom 2011 og 2014, falt oljeprisen høsten 2014 og nådde et slags bunnivå på under 30 dollar fatet i starten av 2016.

Siden da har den steget til 52 dollar fatet.

I samme periode har selskaper som BP og Statoil kuttet kostnader og redusert den prisen de trenger for å tjene penger til rundt 50 dollar fatet.

Les mer: Statoil før: 100 dollar fatet – Statoil nå: 50 dollar fatet

Saken fortsetter under annonsen.

Trenger lavere pris

Større prosjekter som venter på å bygges ut trenger nå i snitt en oljepris på mellom 52 og 59 dollar fatet for at utbyggingen skal bli lønnsom, ifølge den årlige «Top Projects»-rapporten fra Goldman Sachs, påpeker Kjus.

For fem år siden var spennet i lønnsom pris for disse prosjektene fra 57 dollar fatet til 90 dollar fatet, skriver han i rapporten.

Men selv om oljeprisen teoretisk sett skulle holde seg mellom 52 og 59 dollar fatet, så vil den neppe gjøre det, fordi det er er så mange andre faktorer som påvirker den, påpeker DNB Markets-analytikeren.

Spår 75 dollar fatet

Kjus mener oljeprisen skal opp til 75 dollar fatet i 2020, blant annet fordi effekten av tre år med svakere investeringer i tradisjonell oljeproduksjon vil begynne å vise seg.

For at skiferoljeproduksjonen i USA skal kunne levere nok til å balansere markedet, må prisene opp til over 60 dollar fatet, mener han.

«Investeringskuttene i 2014-2016 vil styrke markedet fra 2020, ettersom en kombinasjon av fallende produksjon fra eksisterende felt og etterspørselsvekst gjør det nødvendig å se sterk vekst i skiferolje i 2019 og 2020», skriver han.

I tillegg kan prisene stige på at raffineribransjen vil trenge mer olje, fordi den ikke er godt nok forberedt på at sjøfartsorganisasjonen IMO innfører strengere krav på svovelutslipp i shippingbransjen fra 2020, mener han.

 – De er ikke raffineriene klare for, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå