Statoils klimascenario spår oljefall før 2025

Statoils mest klimavennlige spådom er at global oljeetterspørsel når toppen tidlig på 2020-tallet, ifølge fersk rapport. Men dette er ikke sannsynlig, sier selskapet.


<p><b>NYE TALL:</b> Statoils nye rapport om det globale energimarkedet har en rekke scenarioer. I det mest klimavennlige scenarioet, hvor verden lykkes med å nå målene sine, topper oljeetterspørselen seg allerede om noen få år. Likevel trengs norsk olje, tror Statoil. Dette er Troll A-plattformen.</p>

NYE TALL: Statoils nye rapport om det globale energimarkedet har en rekke scenarioer. I det mest klimavennlige scenarioet, hvor verden lykkes med å nå målene sine, topper oljeetterspørselen seg allerede om noen få år. Likevel trengs norsk olje, tror Statoil. Dette er Troll A-plattformen.

Torsdag la Statoil frem sin syvende årlige energirapport, «Energy Perspectives».

Der la selskapet frem et scenario som legger opp til at verden når klimamålene sine.

I dette scenarioet dropper global oljeetterspørsel med nær en tredjedel frem til 2050.

Scenarioet kalles «Renewal», og beskriver en verden hvor oljeetterspørselen fortsetter å stige ut tiåret, men begynner å falle tidlig på 2020-tallet.

I dette scenarioet er etterspørselen på «bare» 63 millioner fat per dag i 2050, sammenlignet med rundt 97 millioner fat per dag nå.

– Det er jo egentlig det scenarioet vi alle burde ønske, sier Statoils sjeføkonom Eirik Wærness til E24.

Renewal-scenarioet krever svært ambisiøs klimapolitikk, slik at global oppvarming begrenses til to grader fra førindustrielt nivå. Det er noe mindre ambisiøst enn Paris-avtalen, som legger opp til å begrense oppvarmingen til ned mot 1,5 grader.

Wærness sier at en mer klimavennlig utvikling vil bære med seg kostnader, men også fordeler som at byer får bedre luft, sier han.

– Det er jo et scenario som alle burde ønske. Men det å ønske noe er ikke det samme som at det skjer, sier han.

– Ikke sannsynlig

– Er det ikke realistisk å nå klimamålene?

– Det er realistisk i betydningen mulig, men det er ikke realistisk i betydningen sannsynlig. Det er ekstremt krevende. Det er ikke en utopi eller noe som skjer i fantasiverden, så det kan skje. Men det krever omlegging, politikk og tiltak raskt, sier Wærness.

Les mer: Statoil: Umiddelbare tiltak trengs

I et mer dystert scenario, hvor verden strides om ressurser og mister klimamålene av syne (Rivalry), vil derimot oljeetterspørselen øke helt frem til 2050, tror Statoil.

Venter topp i 2030

Selskapets sentrale scenario (Reform), som fremskriver dagens utvikling ut fra løftene som ble gitt før Paris-forhandlingene, spår en topp i oljeetterspørselen i 2030, på 109 millioner fat per dag.

– Da når vi en topp litt før 2030. Men i Renewal når vi det jo mye før. Og det må vi hvis vi skal nå togradersmålet, sier Wærness.

Statoil er blant de globale oljeselskapene som spår det tidligste fallet i global oljeetterspørsel. Verdens største kommersielle oljeselskap ExxonMobil tror at etterspørselen vil øke frem til 2040 (se nederst i saken).

Bare det dystreste av Statoils tre scenarioer legger opp til økt oljeproduksjon frem mot 2050. Gassforbruket øker kraftig i to av selskapets tre scenarioer, men faller noe i det mest klimavennlige scenarioet.

Slik ser selskapet for seg global etterspørsel etter olje og gass i de ulike scenarioene:

Global etterspørsel 2014
2030

2050

Reform Renewal Rivalry Reform Renewal Rivalry
Olje (mill. fat per dag) 93,5 108,7 92,7 114,5 100,8 63,2 123,1
Gass (mrd. kubikkmeter) 3.385 4.188 3.652 4.167 4.487 2.906 4.553

Høyere toppnivå

I fjorårets rapport sa Statoil at toppen i etterspørsel i det sentrale scenarioet (Reform) ble på 106 millioner fat per dag. I årets rapport er dette oppjustert til 109 millioner fat.

– Når vi flytter frem basisåret vårt og får nye data for et nytt år, så vil det skyve utgangspunktet. Så selv om vi har samme vekstrate, så kommer vi på et litt høyere nivå, sier Wærness.

– Tror du at det finnes så mye olje tilgjengelig?

– Sånn som den manglende lønnsomheten er i hele olje- og gassverdikjeden i dag så går det an å spørre hva som skal til for at vi skal få tilstrekkelig høye investeringer til å levere, enten det er 102 millioner fat per dag i 2022 eller 109 millioner i 2030, sier Wærness.

Svaret er trolig langt høyere priser, noe som kan virke dempende på global oljeetterspørsel. Statoil gir ingen spådommer om priser i sin energirapport.

Les mer: IEA legger for første gang frem scenario med nullutslipp i 2060

 <p><b>OPP ELLER NED?</b> Statoil legger frem flere mulige utviklingsbaner for oljeetterspørselen globalt, som varierer mellom 63 millioner fat per dag og 123 millioner fat per dag i 2050.</p>

OPP ELLER NED? Statoil legger frem flere mulige utviklingsbaner for oljeetterspørselen globalt, som varierer mellom 63 millioner fat per dag og 123 millioner fat per dag i 2050.

Få nye funn

Det gjenstår også å se hvor mye av oljebransjens kostnadsreduksjoner som er varige. I tillegg har verden gjort svært få nye funn de siste årene, og det betyr at nye utbygginger må komme fra gamle funn, som ofte er dyre.

Saken fortsetter under annonsen.

Les mer: IEA: Rekordlave globale oljefunn

– Vi er avhengig av ressurser som ligger der, og som til dels er dyre, vanskelig tilgjengelige, de har vanskelige kvaliteter og det krever mye energi å få dem ut, enten vi snakker om oljesand eller vi snakker om tungolje i Venezuela, sier Wærness.

– Det kommer til å være olje og gass i bakken lenge etter at oljealderen er over, men det er ikke sikkert det er så veldig økonomisk å produsere det, og det kan være lite energi- og klimagunstig å ta det ut, sier han.

Trenger store norske felt

Uansett hvilket av Statoils scenarioer man velger, vil det likevel trengs flere oljeutbygginger, også i Norge, mener Wærness.

Årsaken er at eksisterende felt globalt faller med tre til seks prosent årlig hvis det ikke gjøres nye investeringer. Dermed må svært mange av dagens felt skiftes ut med nye felt i løpet av de neste tiårene.

– Hvis du ser dette fra et norsk perspektiv så er der jo uendelige muligheter for å plassere norsk olje og gass inn i den etterspørselen, sier Wærnes.

– Også med vårt kostnadsbilde?

– Nå er det ikke slik at kostnader er avhengig av breddegraden, og kostnadsreduksjonene på norsk sokkel de siste årene har jo vært formidable, sier han.

– De reduserer kostnader andre steder også?

– Så lenge oljen har en kvalitet, den har en energieffektivitet i utnyttelsen, det er stort nok til at vi kan forsvare investeringene slik at det er konkurransedyktig, så er der jo masse rom for norsk olje og gass fremover, sier han.

– Så det er ikke det som vil velte Barentshavet?

– Nei, det er ikke det som vil velte Barentshavet. Det som vil velte Barentshavet, det er hvis vi ikke finner noe, og hvis det vi finner er for lite eller for krevende til å få ut. Men for å få vite det så må vi lete, sier han.

 <p><b>EXXONS SYN:</b> Slik ser Statoil-konkurrent ExxonMobil for seg oljeproduksjonen frem til 2040.</p>

EXXONS SYN: Slik ser Statoil-konkurrent ExxonMobil for seg oljeproduksjonen frem til 2040.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå