Bygger kraftlinjer for 140 mrd.

Nettselskapene skal investere 140 milliarder kroner i strømnettet de neste ti årene. For noen husholdninger kan nettleien øke med flere tusen kroner i året.


<p><b>SKAL OPPRUSTES:</b> Det bygges stadig nye kraftlinjer i Norge, men deler av elektrisitetsnettet er aldrende og må rustes opp. Det krever store investeringer, ifølge NVE. Dette bildet er tatt nord i Buskerud mellom Hardangervidda og Aurlandsdalen.</p>

SKAL OPPRUSTES: Det bygges stadig nye kraftlinjer i Norge, men deler av elektrisitetsnettet er aldrende og må rustes opp. Det krever store investeringer, ifølge NVE. Dette bildet er tatt nord i Buskerud mellom Hardangervidda og Aurlandsdalen.

Deler av det norske kraftnettet er aldrende, og det krever store investeringer.

Nettselskapene må skifte ut kraftlinjer som nærmer seg slutten av sin levetid og begynner å forfalle, i tillegg til å sikre kapasitet til å ta imot strøm fra ny småkraft og vindkraft.

En fersk oversikt viser at Statnett og de lokale og regionale nettselskapene planlegger å investere hele 140 milliarder kroner i kraftsystemet de neste ti årene.

Det kan føre til høyere nettleie for strømforbrukerne.

Forskjellen mellom nettselskapene er stor, men i noen områder må husholdningene forvente å betale flere tusen kroner ekstra i nettleie per år.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat samler jevnlig data fra nettselskapene over planlagte investeringer, for å finne ut hvor utfordringene ligger, og nå foreligger en fersk rapport.

Slik fordeler de planlagte investeringene seg det neste tiåret, ifølge NVE:

  • Statnetts investeringer i sentralnettet, «hovedveiene» på 420.000 volt, samt nye utenlandskabler til Tyskland og Storbritannia: 50-70 milliarder kroner
  • Investeringer i regionalnettet, linjer på 66.000 og 122.000 volt: 22 milliarder kroner
  • Distribusjonsnettet, lokale linjer på under 22.000 volt: 48 milliarder kroner
  • Smarte strømmålere, eller AMS: 10 milliarder kroner
 <p><b>KRAFTIG OPPRUSTNING:</b> Nettselskapene har tenkt å investere store penger i å ruste opp kraftnettet de neste ti årene. Toppen ventes rundt 2020 og 2021, på grunn av Statnetts bygging av nye utenlandskabler til Tyskland og Storbritannia.</p>

KRAFTIG OPPRUSTNING: Nettselskapene har tenkt å investere store penger i å ruste opp kraftnettet de neste ti årene. Toppen ventes rundt 2020 og 2021, på grunn av Statnetts bygging av nye utenlandskabler til Tyskland og Storbritannia.

Gammelt nett

Store deler av nettet er modent for utskiftning. En NVE-rapport fra 2014 anslo at omtrent en tredjedel av luftlinjene i det lokale distribusjonsnettet har en høyere alder enn 40 år, og begynner å bli klar for utskiftning.

Rapporten viste at enkelte kraftlinjer og kabler er bygget så tidlig som på 1920-tallet, men noen av disse står trolig i reserve og er ikke i daglig bruk.

Hoveddelen av det lokale distribusjonsnettet for strøm er bygget mellom 1975 og 2000, med en topp rundt 1990, ifølge NVE. De større kraftlinjene i det regionale og nasjonale nettet ble i stor grad bygget mellom 1960 og 1990.

De største investeringene i regionalnettet planlegges i Midtre Nordland, Agder-fylkene, Sør-Rogaland og på Helgeland, ifølge NVE.

 <p><b>ØKER STADIG:</b> Slik har utviklingen vært i nettleien inklusive avgifter mellom 1993 og 2016.</p>

ØKER STADIG: Slik har utviklingen vært i nettleien inklusive avgifter mellom 1993 og 2016.

To tusenlapper ekstra

Mange selskaper vil trolig fortsette å øke nettleien de neste tiårene, for å finansiere økte investeringer i nettet.

De planlagte investeringene vil trolig øke den årlige nettleien med mellom 30 og 50 prosent, ifølge rapporten «Et bedre organisert strømnett» fra 2014.

Det vil i så fall øke nettleien med 2.000 kroner i året for en gjennomsnittlig husholdning, heter det i rapporten.

Men de regionale og lokale forskjellene vil trolig bli store, og beregningene er høyst usikre. Det er i Nord-Norge at nettinvesteringene blir størst, ifølge NVE.

Forskjellen mellom de høyeste og laveste nettleiene i Norge er allerede store. I fjor på nesten tusen kroner i måneden for en husholdning med et forbruk på 20.000 kilowattimer i året, ifølge NVE.

Høyere kraftpris

For kraftprisen venter NVE mindre endringer, selv om ny utvekslingskapasitet bygges ut mellom Norden og nabolandene.

Ifølge etatens kraftmarkedsanalyse mot 2030 vil Norden bli i stand til å eksportere og importere opptil 70 terawattimer kraft i året, med de eksportkablene som planlegges.

Kraftprisen i Norge vil trolig øke noe etter hvert som Norge knytter seg tettere til Europa, spesielt i Sør-Norge, tror NVE. Nord i landet bygger man ut store mengder vindkraft, særlig Fosen-prosjektet på 1.000 megawatt, noe som sannsynligvis vil bidra til lavere strømpriser i nord enn i sør.

Nye strømkabler til Tyskland og Storbritannia vil likevel ikke gir større økning i norske strømpriser enn 2 øre per kilowattime i 2030, ifølge NVE.

Det blir derimot mindre variasjon mellom tørre og våte år, siden det blir mulig å importere mer. Kraftprisen i dag kan variere så mye som 40 prosent mellom tørre og våte år, men dette trolig reduseres til bare 10 prosent med nye kabler, sier NVE.

Ny produksjon

NVE understreker at Norge har blitt enig med EU om å øke sin andel fornybar energi til 67,5 prosent av kraftforsyningen innen utgangen av 2020, en økning på nær 10 prosentpoeng fra 2005.

På fastlandet kommer det meste av kraftproduksjonen allerede fra ren vannkraft, men EUs tall for norsk kraftproduksjon inkluderer også gasskraft som driver olje- og gassplattformer på norsk sokkel.

Skal Norge nå sine mål må det bygges mange nye småkraftverk i norske elver og mange nye vindkraftverk de neste årene, og det krever sterkere nett, ifølge NVE.

– Det har vist seg at nettilknytning i mange tilfeller kan være en barriere for gjennomføring av prosjekter, skriver NVE i rapporten.

NVE ønsker å belyse at aktører i kraftnæringen kan velge å konsentrere seg om områder hvor kraftnettet ikke er til hinder for utbygging.

Det har derfor utarbeidet et kart over de områdene hvor nettet kan ta imot mer kraft og hvor det absolutt ikke er ledig kapasitet (se nedenfor).

 <p><b>LEDIG PLASS:</b> Noen områder har mer ledig nettkapasitet enn andre, og dermed større muligheter til å ta imot ny kraftproduksjon fra småkraftverk og vindkraft.</p>

LEDIG PLASS: Noen områder har mer ledig nettkapasitet enn andre, og dermed større muligheter til å ta imot ny kraftproduksjon fra småkraftverk og vindkraft.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå