Fersk rapport: Slik blir Sverige 100 prosent fornybart

Svensk kommisjon vil subsidiere havvind og annen fornybar energi og gjøre kraftproduksjonen 100 prosent ren i 2040. Strømkundene får regningen.


<p><b>MER FORNYBART:</b> Sverige har satt seg ambisiøse klimamål, og skal bygge ut store mengder fornybar energi de neste tiårene. Strømkundene må ut med mer penger, men så langt har også politikken gitt lavere elektrisitetspriser. Bildet viser byggingen av vindkraftparken Hjuleberg i Halland.</p>

MER FORNYBART: Sverige har satt seg ambisiøse klimamål, og skal bygge ut store mengder fornybar energi de neste tiårene. Strømkundene må ut med mer penger, men så langt har også politikken gitt lavere elektrisitetspriser. Bildet viser byggingen av vindkraftparken Hjuleberg i Halland.

Sverige har satt seg meget ambisiøse klimamål.

Det vil strømkundene få merke, ifølge en fersk utredning.

Den svenske regjeringen ønsker blant annet å gjøre elektrisitetsproduksjonen 100 prosent fornybar innen 2040, og det vil trolig øke strømregningen.

Mandag fikk den svenske regjeringen overlevert en utredning om hvordan målene kan nås, fra den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen.

Kommisjonen foreslår at Sverige ikke skal ha nettoutslipp av klimagasser senest i 2045, og at Sverige deretter skal bli karbonnegativt.

Kommisjonens mange forslag vil koste svenske strømkunder rundt 4,2 øre per kilowattime, eller 840 svenske kroner i året for en husholdning med forbruk på 20.000 kilowattimer i året, ifølge utredningen.

Samtidig har kostnadene for strømkundene falt med 15 prosent de siste fem årene, ifølge Energikommisjonen.

Svensk kraftintensiv industri er avhengig av billig energi for å kunne konkurrere internasjonalt, og er unntatt fra økningen i energiskatten.

100 prosent fornybart

Energikommisjonen tar til orde for at Sverige bør ha 100 prosent fornybar elproduksjon i 2040.

Til tross for dette målet skal likevel ikke all kjernekraft stanses ved hjelp av politiske beslutninger, ifølge utredningen.

Men Sveriges ambisiøse klimamål kan bety at omleggingen av kraftsystemet vil måtte gå raskere enn tidligere antatt, ifølge Energikommisjonen.

Et av de konkrete tiltakene i utredningen er å videreføre systemet for grønne sertifikater, som i dag drives sammen med Norge, og tilføre nye 18 terawattimer strøm innen 2030. Systemet finansieres over forbrukernes strømregning.

Forslaget fra kommisjonen innebærer at forbrukerne må betale mer i energiskatt, for å finansiere kutt i eiendomsskatten på vannkraft og en fjerning av effektskatten på kjernekraft, ifølge utredningen.

Vil støtte havvind

Et annet konkret forslag er å skrote tilknytningsavgiften for havvind, noe som betyr at staten vil ta kostnadene med å legge kabler som knytter havvindprosjekter til kraftnettet.

Dette vil gjøre det mer attraktivt for energiselskaper å bygge ut prosjekter i Sverige, tror kommisjonen.

– Det viser vel bare at svenskene har lyst på mer fornybar energiproduksjon, sier Øyvind Isachsen i fornybarorganisasjonen Norwea til E24.

– Hvis Norge hadde gjort tilsvarende grep, ville det kunne ha gjort havvind lønnsomt her?

– Det må nok mer til. Inntil videre er det billigere å bygge ut vindkraft på land, sier Isachsen.

Importerer energi

Sverige importerer mindre energi enn de fleste andre EU-land, men fortsatt er 32,1 prosent av landets energi importert, hovedsakelig fra Norge og Russland.

Totalt bruker Sverige 555 terawattimer energi i året, hovedsakelig i form av kjernekraft, vannkraft, olje og bioenergi, men også en del kull, gass og vindkraft.

Industrien i Sverige står for 144 terawattimer energiforbruk i året, eller drøyt 39 prosent av det totale energiforbruket i landet. Rundt 50 terawattimer av dette forbruket skjer i form av strøm, tilsvarende 37 prosent av landets strømproduksjon.

På elektrisitet er landet fortsatt nettoeksportør, på linje med Norge.

Svenskene kommer til å bruke mellom 116 og 162 terawattimer kraft i 2030, og mellom 107 og 195 terawattimer i 2050, anslår Energikommisjonen.

Mer effektiv

Kommisjonen, som ble nedsatt i 2015, mener at Sverige skal bruke energien sin 50 prosent mer effektivt i 2030 enn i 2005. Dette måles ved energiforbruk som andel av brutto nasjonalprodukt.

– Et økologisk bærekraftig elsystem med trygge og stabile el-leveranser en forutsetning for mange viktige funksjoner i samfunnet, sier kommisjonen.

Saken fortsetter under annonsen.

– Den svenske velferden er i stor grad bygd opp rundt foredling av skog, malm og vannkraft. Også andre deler av næringslivet er sterkt avhengig av el-energi, skriver den.

Flere kraftforbindelser

Kraftselskapene Vattenfall og Eon har annonsert at fire kjernekraftreaktorer skal stenges innen 2020. Selv om Sverige trolig vil fortsette å eksportere strøm, gir denne stengningen isolert sett mindre grunnlast til kraftsystemet, mener kommisjonen.

Det gjør Sverige vil trolig bli mer avhengig av utveksling av kraft fra andre land, siden produksjonen fra ny fornybar energi som vindkraft og solkraft kan variere mye.

EU har store planer for å knytte det europeiske kraftsystemet tettere sammen, og både Norge og Sverige planlegger flere mellomlandsforbindelser.

Sverige knyttet seg i fjor til Litauen gjennom kraftkabelen Nordbalt, noe som er viktig for forsyningssikkerheten og den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt Østersjøen, sier Energikommisjonen.

I tillegg til økt utveksling må også svenskene utnytte løsninger for lagring av energi, blant annet ved hjelp av batterier, og smartere styring av kraftforbruket gjennom døgnet.

– Gunstige investeringsforhold er nødvendige for å få til investeringer i produksjonsanlegg og ulike typer fleksibilitetsløsninger i systemet, skriver kommisjonen. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå